Bibelens bok nummer 30 — Amos

Skribent: Amos

Sted skrevet: Juda

Fullført: ca. 804 f.Kr.

 1. Hvem var Amos?

AMOS var ikke profet og hørte ikke til noe profetlag, men han var gjeter og dyrket morbærfiken da Jehova kalte ham og sendte ham ut for å profetere. Han skulle ikke bare profetere for sitt eget folk, Juda, men også, og i særlig grad, for det nordlige riket, Israel. Han var en av de profetene som er omtalt i 2. Kongebok 17: 13, 22, 23. Han kom fra Tekoa i Juda, som lå om lag 16 kilometer sør for Jerusalem og om lag en dagsreise fra den sørlige grensen til tistammeriket Israel. — Am. 1: 1; 7: 14, 15.

 2. Hvordan kan vi få fastslått når Amos’ profeti må ha blitt skrevet?

² I innledningsverset til hans profeti blir det sagt at han begynte sin profetgjerning på den tiden da Ussia var konge i Juda og Jeroboam II, sønn av Joasj, var konge i Israel, to år før et stort jordskjelv. Dette viser at profetien må ha blitt skrevet mellom 829 og omkring 804 f.Kr., en tidsperiode på 26 år da begge disse kongene regjerte. Profeten Sakarja nevner det katastrofale jordskjelvet i Ussias dager da folket flyktet i frykt. (Sak. 14: 5) Den jødiske historieskriveren Josefus sier at det inntraff et jordskjelv på den tiden da Ussia formastet seg til å ofre røkelse i templet. Det ser imidlertid ut til at det jordskjelvet som Amos nevnte, inntraff tidligere i Ussias regjeringstid.

 3. a) Hvorfor var Amos’ budskap om ve betimelig? b) Hvordan opphøyde han Jehovas overhøyhet?

³ Navnet Amos betyr «som er en byrde» eller «som bærer en byrde». Samtidig som han bar tunge budskaper om ve over Israel og Juda (og også over en rekke hedenske folkeslag), bar han også et trøsterikt budskap om gjenopprettelse for Jehovas folk. Det var gode grunner til å forkynne et tungt budskap med veer i Israel. Folket levde et liv som var preget av materiell velstand og overflod og tøylesløshet. De hadde glemt Jehovas lov. Deres tilsynelatende velstand gjorde dem blinde for den kjensgjerning at de i likhet med overmoden frukt allerede var i ferd med å gå i forråtnelse og bli ødelagt. Amos profeterte at tistammeriket om noen ganske få år skulle bli ført i fangenskap til landet bortenfor Damaskus. Derved opphøyde han Jehova som den rettferdige og suverene Gud. Amos omtaler 21 ganger Jehova som «den suverene Herre». — Am. 1: 8, NW.

 4. Hvilke profetiers oppfyllelse bekrefter at Amos’ bok er autentisk?

⁴ Oppfyllelsen av denne og andre profetier bekrefter at Amos’ bok er autentisk. Profeten forutsa også at alle de fiendtlige folkeslagene som omgav Israel — syrerne, filisterne, Tyrus’ innbyggere, edomittene, ammonittene og moabittene — skulle bli fortært av ødeleggelsens ild. Historien viser at alle disse fiendene i tur og orden ble beseiret. Judas og Israels handlemåte var enda mer daddelverdig, for de vendte seg bort fra Jehova for å utøve falsk tilbedelse. Israels siste borg, den befestede byen Samaria, falt i år 740 f.Kr. etter at den var blitt beleiret av den assyriske hæren under Salmanassar V. (2. Kong. 17: 1—6) Juda tok ikke lærdom av det som skjedde med dets søsterrike, og det ble derfor ødelagt i 607 f.Kr.

 5. Hvordan bekrefter arkeologiske funn beretningen i Amos?

⁵ Amos fordømte Israel for dets overdådige livsførsel; de rike bedrog småkårsfolk for å bygge seg ’elfenbenshus’, hvor de spiste og drakk til overmål. (Am. 3: 15; 5: 11, 12; 6: 4—7) Arkeologer har avdekket vitnesbyrd om en slik velstand. Det ble funnet mange elfenbensgjenstander under utgravningen av Samaria. Et oppslagsverk sier: «Vi kan skjelne mellom to hovedgrupper: 1. Plater skåret i høyrelieff, . . . 2. Plater skåret i lavrelieff og dekorert med smykkesteiner, farget glass, bladgull osv. som var innfelt . . . Man antar at elfenbensarbeidene er fønikiske kunstgjenstander, og de ble sannsynligvis brukt som innlegg i de israelittiske kongenes slottsmøbler. Bibelen nevner det ’elfenbenshuset’ som Akab reiste (1. Kongebok 22: 39), og ’elfenbensbenkene’, et symbol på samaritanenes luksustilværelse, i Amos’ irettesettende ord (6: 4).»a

 6. Hva er et avgjørende bevis for at Amos’ bok er autentisk?

⁶ Det kan ikke herske noen tvil om at Amos’ bok hører med til den bibelske kanon. Et avgjørende bevis for at den er autentisk, er det at Stefanus i Apostlenes gjerninger 7: 42, 43 gjenforteller tre vers fra den, og det at Jakob siterer fra den i Apostlenes gjerninger 15: 15—18. — Am. 5: 25—27; 9: 11, 12.

BOKENS INNHOLD

 7. Hvilke folk er det Amos advarer mot Jehovas dommer?

⁷ Dommer over folkene (1: 1 til 2: 3). «[Jehova] skal tordne fra Sion.» (1: 2) Amos advarer mot Jehovas brennende dommer over folkene. Damaskus (Syria) har tresket Gilead med jernbeslåtte sleder. Gasa (Filisterland) og Tyrus har gitt fangne israelitter i Edoms vold. I Edom finnes ingen barmhjertighet og broderkjærlighet. Ammonittene har hærtatt Gilead. Moab har brent Edom-kongens ben til kalk. Jehovas hånd er mot alle disse folkene, og han sier: «[Jeg tar] ikke min dom tilbake.» — 1: 3, 6, 8, 9, 11, 13; 2: 1.

 8. Hvorfor blir Jehovas dom også forkynt for Juda og Israel?

⁸ Dom over Juda og Israel (2: 4—16). Jehova vil heller ikke ta sin dom over Juda tilbake. Judas innbyggere har syndet ved at de har «ringeaktet [Jehovas] lov». (2: 4) Og hva med Israel? Jehova utryddet de fryktinngytende amorittene for dem og gav dem det gode landet. Han gjorde noen av dem til nasireere og profeter, men de fikk nasireerne til å bryte sitt løfte og «forbød profetene å forkynne». (2: 12) Derfor skal Jehova la grunnen skake under dem som under en vogn full av korn. Og krigerne skal flykte nakne bort.

 9. Hva er det som er et bevis for at Jehova har talt, og mot hvem er det Amos spesielt profeterer?

⁹ Israel skal bli krevd til regnskap (3: 1 til 6: 14). Ved hjelp av slående illustrasjoner understreker Amos den kjensgjerning at det at han profeterer, i seg selv er et bevis for at Jehova har talt. «For [Jehova] Gud gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt råd for sine tjenere profetene. . . . Når [Jehova] Gud har talt, hvem må ikke da profetere?» (3: 7, 8) Amos gjør det — han profeterer spesielt mot de luksuselskende voldsmennene som bor i Samaria. Jehova skal fjerne dem fra sofakroken, og deres elfenbenshus skal bli ødelagt.

10. Hva minner Jehova Israel om, og hvilken dag med ve skal komme?

¹⁰ Jehova forteller om hvordan han har refset og tuktet Israel. Fem ganger sier han til dem: «Dere vendte ikke om til meg.» Derfor, «gjør deg klar, Israel, til å møte din Gud»! (4: 6—12) Amos synger en profetisk klagesang: «Hun er falt og reiser seg aldri mer, jomfruen Israel. Hun ligger bortslengt på sin jord, og ingen reiser henne opp.» (5: 2) Jehova, som har skapt vidunderlige ting i himmel og på jord, fortsetter imidlertid å oppfordre folket til å søke ham, så de kan få leve. Ja, «søk det gode og ikke det onde, så dere kan få leve»! (5: 4, 6, 14) Hva vil så Jehovas dag bety for dem? Det vil bli en dag med ve. Som en bekk skal den føre dem som fanger til landet bortenfor Damaskus, og de elfenbenbelagte husene hvor de holder sine ville fester, skal synke i grus og revne.

11. Hvem viser Amos har bemyndiget ham til å profetere mot Israel?

¹¹ Amos profeterer trass i motstand (7: 1—17). Jehova viser sin profet et blylodd midt i Israel. Han vil ikke lenger bære over med det. Han vil la Israels helligdommer synke i grus og vil reise seg med sverd mot Jeroboam IIs hus. Amasja, presten i Betel, sender bud til Jeroboam og sier: «Amos har fått i stand en sammensvergelse mot deg.» (7: 10) Amasja sier til Amos at han skal dra til Juda og profetere der. Amos gjør det klart hvem som har bemyndiget ham, ved å si: «[Jehova] tok meg bort fra saueflokken, og [Jehova] sa til meg: ’Gå og vær profet for Israel, mitt folk!’» (7: 15) Amos forutsier deretter at ulykken skal ramme Amasja og hans hus.

12. Hvilken hungersnød skal Israel ifølge profetien bli hjemsøkt av, men hvilket storslagent løfte blir gitt i slutten av profetien?

¹² Undertrykkelse, straff og gjenopprettelse (8: 1 til 9: 15). Jehova viser Amos en kurv med moden frukt. Han fordømmer Israels undertrykkelse av fattigfolk og sverger ved «Jakobs ære» at undertrykkerne skal komme til å sørge på grunn av sine onde gjerninger. «Se, dager skal komme, lyder ordet fra [Jehova] Gud, da jeg sender hunger i landet, ikke hunger etter brød eller tørst etter vann, men etter å høre [Jehovas] ord.» (8: 7, 11) De skal falle og aldri reise seg mer. Om de bryter seg inn i sjeol (NW) eller farer opp til himmelen, skal Jehovas hånd hente dem. Synderne blant hans folk skal falle for sverd. Deretter blir det gitt et storslagent løfte: «Den dagen reiser jeg opp igjen Davids falne hytte. . . . og . . . bygger den som i gamle dager.» (9: 11) Så rikt velsignet skal de hjemvendte fangene bli at den som pløyer, skal nå den som høster, før denne har fått høstet sin rike avling. (EN) Jehova vil velsigne dem til evig tid!

HVORFOR DEN ER NYTTIG

13. Hvordan kan vi som lever i dag, ha stor nytte av Amos’ advarsler?

¹³ Vår tids bibellesere kan ha stor nytte av å merke seg grunnen til at Amos kom med sine advarsler til Israel og Juda og deres naboer. De som forkaster Jehovas lov, som bedrar og undertrykker den fattige, som er griske og umoralske og tilber falske guder, vil ikke oppnå Jehovas godkjennelse. Men Jehova tilgir dem som vender seg bort fra slike ting og angrer, og han viser dem barmhjertighet. Vi er forstandige hvis vi unngår fordervelig omgang i denne onde verden og gir akt på Jehovas formaning: «Søk meg, så skal dere leve!» — 5: 4, 6, 14.

14. Drog jødene på Stefanus’ tid nytte av Amos’ påminnelser?

¹⁴ Like før Stefanus led martyrdøden, siterte han Amos. Han minnet jødene om at Israel var blitt ført i fangenskap fordi det tilbad fremmede guder, for eksempel Molok og Romfa. Drog disse jødene nytte av å få Amos’ ord gjentatt for seg? Nei! I sitt raseri steinet de Stefanus til døde, noe som gjorde at de fortjente å bli rammet av den ulykken som kom over dem da Jerusalem ble ødelagt i år 70 e.Kr. — Am. 5: 25—27; Apg. 7: 42, 43.

15. Hvilke profetier om gjenopprettelse er det nyttig å merke seg?

¹⁵ Det er nyttig å merke seg oppfyllelsen av de mange profetiene i Amos’ bok, ikke bare dem som ble oppfylt i og med den straff som kom over Israel, Juda og de andre folkene, men også profetiene om gjenopprettelse. I samsvar med Jehovas ord gjennom Amos vendte de fangne israelittene tilbake i 537 f.Kr. for å bygge opp sine ødelagte byer og slå seg ned i dem og plante vingårder og stelle til hager. — Am. 9: 14; Esra 3: 1.

16. Hvordan viste Jakob at Amos 9: 11, 12 ble oppfylt i forbindelse med den kristne menighet?

¹⁶ Det fant imidlertid også sted en storslagen og oppbyggende oppfyllelse av Amos’ profeti på apostlenes tid. I sin redegjørelse for hvordan ikke-israelitter blir samlet inn og lagt til den kristne menighet, gjør Jakob under inspirasjon klart rede for at dette var forutsagt i profetien i Amos 9: 11, 12. Han viser at ’gjenoppbyggingen av Davids falne hytte’ får sin oppfyllelse i forbindelse med den kristne menighet, «for at de som er igjen av menneskene, oppriktig kan søke Jehova sammen med folk av alle nasjonene, folk som er kalt med mitt navn, sier Jehova». Ja, her hadde man bibelsk støtte for at Gud, som Peter hadde sagt, var i ferd med å ta ut «et folk for sitt navn» fra nasjonene. — Apg. 15: 13—19.

17. Hvilken velstand forutsier Amos i forbindelse med Guds rike, og hvor lenge skal dette riket bestå?

¹⁷ Andre steder blir det vist at Jesus Kristus, som er hodet for denne kristne menighet, er «sønn av David», som arver sin «far Davids trone» og hersker for evig. (Luk. 1: 32, 33; 3: 31) Amos’ profeti peker således fram til oppfyllelsen av pakten med David om et rike. De siste ordene i Amos’ bok gir oss ikke bare et vidunderlig syn av den store velstand som vil kjennetegne den tiden da ’Davids hytte’ blir reist opp igjen, men de understreker også at Guds rike er et varig rike: «Jeg planter dem atter i egen jord, de skal ikke mer rykkes opp av sitt land, som jeg har gitt dem, sier [Jehova] din Gud.» Evige velsignelser vil bli utøst over jorden når Jehova fullt ut gjenreiser ’Davids hytte’! — Am. 9: 13—15.

[Fotnote]