Hva vi kan lære av Bibelen: Mika 1: 1 til 7: 20
Jehovas navn og hans rettferdighet blir opphøyd
PROFETEN Mika levde i det åttende århundre før Kristus, i en tid med avgudsdyrkelse og mye urettferdighet i Israel og Juda. Forholdene i vår tid er så like forholdene på den tiden at Mikas budskaper og advarsler også er aktuelle i vår tid. Han kom også med gode nyheter, som gir oss et virkelig håp i en verden som styres av Satan. — 1. Johannes 5: 19, LB.
Mikas budskap kan kanskje best sammenfattes i følgende tre setninger: «Ve dem som . . . planlegger onde gjerninger.» «[Jehova] har jo sagt deg . . . hva han krever av deg: at du skal gjøre det som er rett, vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud.» «Vi skal for evig og alltid vandre i [Jehova] vår Guds navn.» — Mika 2: 1; 6: 8; 4: 5.
Avgudsdyrkelse blir fordømt
Jehova vil ikke for alltid bære over med dem som gjør det onde. Avgudsdyrkelse og frafall brer om seg i Israel og Juda. Jehova vil derfor være vitne mot dem. Gudebildene deres skal bli knust. Avgudsdyrkerne skal bli skallete som gribben og ført i landflyktighet. — 1: 1—16.
Jehova viser seg å være en håpets Gud for de trofaste. Tyranner som legger onde planer, blir fordømt som tyver og ransmenn. Ulykke vil ramme dem. Men et løfte om gjenopprettelse blir gitt til «Israels rest». «Jeg vil . . . føre dem sammen som sauer i en kve,» sier Jehova. — 2: 1—13.
Jehova venter at de som har ansvar blant hans folk, er rettferdige. Til de korrupte lederne i Israel blir det sagt: «Skulle ikke dere vite hva som er lov og rett? Men dere hater det gode og elsker det onde. Dere flår huden av folk og river kjøttet av knokene.» «Full av styrke, av [Jehovas] Ånd, av rett og kraft» kunngjør Mika Guds dommer over dem. De urettferdige lederne, sier han, dømmer for betaling, prestene tar lønn for å lære, og profetene spår for penger. Derfor «skal [Jerusalem] bli en steinhaug». — 3: 1—12.
Et håpets budskap
Sann tilbedelse vil bli utøvd over hele jorden. Mika profeterer at «i de siste dager» skal mennesker fra mange folkeslag lære Jehovas veier. Gud skal skifte rett, og det vil være slutt på krig. Sanne tilbedere ’skal for evig og alltid vandre i Jehova sin Guds navn’. Til tross for landsforvisning og lidelser vil hans folk bli utfridd av sine fienders hånd. — 4: 1—13.
Vi kan ha tillit til Guds lovte Befrier. En hersker fra Betlehem skal vokte sin hjord i Jehovas kraft. Det blir profetert om at de skal bli ’frelst fra assyrerne’. En rest av sanne tilbedere skal være som forfriskende dugg og en regnskur, og alle former for falsk religion og demonisme skal bli utryddet. — 5: 1—14.
Jehovas rettferdighet vil være fremherskende
Jehova venter at hans folk skal følge hans rettferdige normer. Hva har han gjort som gjør ham fortjent til å bli tilbedt på en uverdig måte? Han har gjort mye godt for sitt folk. ’Og hva krever Jehova av dem’ annet enn at de ’gjør det som er rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med sin Gud’? Hvis de fortsetter å øve vold og være uærlige, må de regne med å bli rammet av hans ugunstige dom. — 6: 1—16.
Vi bør sette vår lit til Jehovas rettferdighet og barmhjertighet. Selv familiemedlemmer vil bli fiender. Men Mika sier: «Jeg vil . . . vente på Gud som frelser meg [min frelses Gud, EN]. Min Gud vil høre meg!» Profeten stoler på Jehovas rettferdighet; han vet at Gud «holder ikke evig fast på vreden, for han vil gjerne vise miskunn». — 7: 1—20.
Hva vi kan lære av dette: Jehova venter av sitt folk at de skal være rettferdige. Når det gjelder forretningsmetoder, må en kristen spørre seg selv: «Kan jeg være ren [moralsk ren, NW] med urett vekt og falske vektlodd i pungen?» (6: 11) Nå i de siste dager må alle blant Jehovas folk bidra til enheten innen hans jordiske organisasjon og ta imot opplæring i hans veier, fredens veier. Vi bør gjøre alt vi kan for å opphøye Jehovas navn og fremme sann tilbedelse. — 2: 12; 4: 1—4.
[Ramme på side 14]
SKRIFTSTEDER UNDERSØKES
○ 1: 16 — I Israel var det å være skallet knyttet til skam, gråt og sorg. (Jesaja 3: 24—26; 15: 2, 3, EN; Jeremia 47: 5, EN) Noen hedenske nasjoner hadde en skikk som gikk ut på å rake av seg alt håret på hodet når en sørget over en avdød slektning. Naturlig skallethet ble ikke sett på som urent under Moseloven, men israelittene skulle ikke rake av seg håret når de sørget, fordi de var «et hellig folk for [Jehova]». (5. Mosebok 14: 1, 2) Mika bad imidlertid Israel og Juda om å rake av seg håret fordi de hadde syndet ved å drive avgudsdyrkelse, noe som gjorde dem uskikket til å være et hellig folk og gjorde at de og deres etterkommere fortjente å komme i fangenskap. Det hebraiske ordet som er gjengitt med «gribbehode», sikter kanskje til gåsegribben, som bare har litt mykt, hvitt dun på hodet.
○ 2: 12 — Disse ordene blir i vår tid oppfylt på det åndelige Israel. (Galaterne 6: 16) Spesielt siden 1919 ble veien ryddet for den salvede rest, slik at de kunne flykte fra fangenskapet under det religiøse system Babylon den store. (Åpenbaringen 18: 2) Som Mika forutsa, ble de samlet inn «som sauer i en kve, som en bøling på beite». Etter hvert som en ’stor skare’ av «andre sauer» siden 1935 har sluttet seg til dem, er det virkelig blitt «en støyende flokk». — Åpenbaringen 7: 9; Johannes 10: 16.
○ 3: 1—3 — Her finner vi en slående kontrast mellom Jehova, den kjærlige Hyrde, og de grusomme lederne blant Guds folk på Mikas tid. De ivaretok ikke sitt oppdrag som gikk ut på å beskytte hjorden ved å øve rettferdighet. De utnyttet de billedlige sauene på en grusom måte, ikke bare ved å «klippe» dem, men også ved å ’flå skinnet av’ dem — lik ulver. De onde hyrdene behandlet ikke folk rettferdig, noe som førte til blodsutgytelser. (3: 10) Retten ble fordreid med den følge at forsvarsløse mennesker ble berøvet sitt hjem og sitt levebrød. — 2: 2; Esekiel 34: 1—5.
○ 4: 3, NW — Disse «mange folk» og «mektige nasjoner» er ikke politiske nasjoner og regjeringer. De består av enkeltpersoner fra alle nasjoner som frigjør seg fra nasjonalisme og vender seg til Jehovas fjell for sann tilbedelse for å tjene ham i enhet. (Jesaja 2: 2—4) Jehova ’avsier dommer og bringer orden i forholdene’ i åndelig forstand for disse troende, som har tatt standpunkt for Guds rike. Disse personene, som tilhører den ’store skare’, retter seg etter Guds dommer og smir sine sverd om til plogskjær, og de lever derfor i fred med andre vitner for Jehova.
○ 5: 1 — Betlehem ble tydeligvis omtalt som Efrata fordi det var to byer som het Betlehem. Mika siktet til den byen som lå i Juda, like sør for Jerusalem. Den andre byen lå langt nord, i Sebulon. (Josva 19: 10, 15) «Efrata» eller «Efrat» var et gammelt navn på Betlehem i Juda eller på området rundt byen. (1. Mosebok 48: 7; Rut 4: 11) Slik detaljert informasjon om denne byen understreker hvor nøyaktige Guds profetiske løfter angående Messias er.
○ 6: 8 — Mika nedvurderte ikke betydningen av ofringene som soning for synder, men han fremhevet det som virkelig var verdifullt i Jehovas øyne. (Jevnfør 5. Mosebok 10: 12.) For at Gud skulle godta det som ble ofret, måtte den som hadde syndet, legge egenskapene rettferdighet, kjærlighet og ydmykhet for dagen. I dag ser Jehova etter de samme egenskapene når vi tjener ham. — 1. Korinter 13: 4—8.
○ 7: 4 — Et klungerkjerr og en tornehekk er planter som en kan bli hengende fast i, og som kan rispe en opp. Mika beskrev her nasjonens moralske forfall på hans tid. Han mente tydeligvis at selv de beste blant de trassige israelittene forårsaket like mye skade og smerte som et klungerkjerr eller en tornehekk for dem som kom for nær dem.
[Bilde på side 15]
Mika forutsa hvor Jesus skulle bli født