Bibelens bok nummer 35 — Habakkuk

Skribent: Habakkuk

Sted skrevet: Juda

Fullført: ca. 628 f.Kr. (?)

 1. Hvilke meget viktige sannheter blir understreket i Habakkuks profeti?

HABAKKUK er en annen av de hebraiske skrifters såkalte små profeter. Hans syner og domsord, som var inspirert av Gud, er imidlertid på ingen måte av underordnet betydning for Guds folk. Hans profeti både oppmuntrer og styrker Guds tjenere i vanskelige tider. Boken understreker to meget viktige sannheter: Jehova Gud er den universelle Overherre, og den rettferdige skal leve ved sin tro. Boken tjener også som en advarsel for Guds folks fiender og for dem som på en hyklersk måte gir seg ut for å være hans folk. Den inneholder en beretning om sterk tro på Jehova, som fortjener all lov og pris.

 2. Hvilke opplysninger blir gitt om skribenten, Habakkuk?

² De første ordene i Habakkuks bok lyder: «Dette er de domsord som profeten Habakkuk fikk i sine syner.» (Hab. 1: 1) Hvem var denne profeten Habakkuk (hebraisk: Chavaq·quqʹ), hvis navn betyr «varm omfavnelse»? Det blir ikke gitt noen opplysninger om Habakkuks herkomst, stamme, hvilke forhold han levde under, eller hans død. Det kan ikke med bestemthet fastslås at han var en levittisk tempelmusiker, skjønt det er dette man har utledet av bokens etterskrift: «Til korlederen. Med strengespill.»

 3. Hvilke forhold i Juda hjelper oss til å fastslå tidspunktet for nedskrivningen av Habakkuks bok?

³ Når kom Habakkuk med sine profetiske domsord? Bokens avslutning og ordene «[Jehova] er i sitt hellige tempel» viser at templet i Jerusalem ennå stod. (2: 20) Dette og profetiens budskap tyder på at profetien ble uttalt kort tid før Jerusalems ødeleggelse i 607 f.Kr. Men hvor mange år før? Det må ha vært etter regjeringstiden til den gudfryktige kong Josjia, 659—629 f.Kr. Profetien gir selv en ledetråd ved at den forutsier en gjerning som folket i Juda ikke skal tro når den blir fortalt. Hvilken gjerning er det? Jo, det er det at Gud skal vekke kaldeerne (babylonerne) for at de skal straffe det troløse Juda. (1: 5, 6) Dette ville kunne passe på den første tiden av den avguderiske kong Jojakims regjeringstid, en tid da vantro og urettferdighet gjorde seg sterkt gjeldende i Juda. Jojakim var blitt satt på tronen av farao Neko, og landet var innenfor Egypts innflytelsesområde. Under slike forhold ville folket mene at de hadde grunn til å tvile på muligheten av en invasjon fra Babylon. Men Nebukadnesar beseiret farao Neko i slaget ved Karkemisj i 625 f.Kr. og knuste derved Egypts makt. Det er derfor rimelig å anta at profetien ble uttalt før denne begivenheten, i begynnelsen av Jojakims regjeringstid (som begynte i 628 f.Kr.). Habakkuk levde følgelig samtidig med Jeremia.

 4. Hva er det som viser at Habakkuks bok er inspirert av Gud?

⁴ Hvordan kan vi vite at boken er inspirert av Gud? Gamle fortegnelser over de hebraiske skrifter bekrefter at Habakkuk er kanonisk. De nevner ikke boken ved navn, men den var tydeligvis inkludert i deres henvisninger til de ’tolv små profeter’, for uten Habakkuk ville det ikke ha vært 12. Apostelen Paulus godtok profetien som en del av de inspirerte skrifter og siterer direkte fra Habakkuk 1: 5 og omtaler dette som noe «som blir sagt hos Profetene». (Apg. 13: 40, 41) Han henviste flere ganger til boken i sine brev. Oppfyllelsen av Habakkuks domsord mot Juda og Babylon viser tydelig at Habakkuk var en sann profet for Jehova som talte i hans navn og til hans ære.

 5. Gi et kort sammendrag av bokens innhold.

⁵ Habakkuks bok består av tre kapitler. De to første kapitlene utgjør en dialog mellom skribenten og Jehova. De forteller om kaldeernes styrke og om den ulykke som venter det babylonske folk, som samler det andre eier, som samler urett vinning i sitt hus, som bygger en by med bloddåd, og som tilber et utskåret gudebilde. Det tredje kapitlet redegjør for Jehovas herlighet på kampens dag, og den kraft og styrke som særpreger dets dramatiske stil, savner sidestykke. Dette kapitlet er skrevet som en bønn i form av en klagesalme og er blitt kalt «et av de fremste og mest storslagne dikt i hele den hebraiske poesi».a

BOKENS INNHOLD

 6. Hvordan er tilstanden i Juda, og hvilken forbausende gjerning skal Jehova derfor gjøre?

⁶ Profeten roper til Jehova (1: 1 til 2: 1). Judas troløshet fører til at det oppstår forskjellige spørsmål i Habakkuks sinn. «Hvor lenge, [Jehova], skal jeg rope uten at du gir meg svar?» spør han. «Jeg ser bare ødeleggelse og vold.» (1: 2, 3) Loven er maktesløs, de gudløse omringer de rettvise, og retten blir forvrengt. Av den grunn skal Jehova gjøre en gjerning som vil vekke undring, noe som folket ’ikke ville tro om det ble fortalt’. Han skal «vekke kaldeerne»! Grufullt er det syn som Jehova gir av dette voldsomme folket idet det raskt rykker fram. Det kommer for å gjøre voldsverk, og det samler fanger «som sand». (1: 5, 6, 9) Ikke noe holder stand mot det, ikke engang konger og høvdinger, for det ler av dem alle. Det inntar alle festninger. Alt dette skjer som en fullbyrdelse av straff og tukt fra Jehova, den «hellige». (1: 12) Habakkuk venter oppmerksomt på at Gud skal tale.

 7. Hvordan trøster Jehova Habakkuk?

⁷ Synet med de fem verop (2: 2—20). Jehova svarer: «Skriv synet opp, riss det inn på tavler!» Om det dryger, så uteblir det ikke. Jehova trøster Habakkuk med ordene: «Den rettferdige skal leve ved sin tro.» (2: 2, 4) Den stolte skal ikke nå sitt mål, enda han soper til seg alle folk og folkeslag. Nettopp disse skal stemme i en sang full av spottord som inneholder fem verop:

 8, 9. Hva slags mennesker blir de fem verop rettet mot?

⁸ «Ve den som samler det andre eier!» Han skal selv bli andres bytte. Han skal bli plyndret ’fordi han tok menneskers blod og gjorde vold mot landet’. (2: 6, 8) «Ve den som samler urett vinning i sitt hus!» Det at han har gjort ende på mange folk, vil få steinen i muren og bjelken i treverket til å rope. (2: 9) «Ve den som bygger en by med bloddåd.» Hans folk må streve for ilden og slite for intet, erklærer Jehova. «For jorden skal fylles med kunnskap om [Jehovas] herlighet, likesom vannet dekker havbunnen.» — 2: 12, 14.

⁹ ’Ve den som gjør sin neste drukken for å se hans nakne kropp.’ Jehova skal la ham drikke av begeret i sin høyre hånd, og hans ære skal skjules av skam fordi ’han utøste menneskers blod og gjorde vold mot landet’. Til hvilket gagn er et utskåret gudebilde for den som har laget det — er det ikke en stum gud? (2: 15, 17) «Ve den som sier til stokken: ’Våkn opp!’ — til en målløs stein: ’Stå opp!’ Skulle den gi rettledning?» I motsetning til disse livløse gudene er Jehova «i sitt hellige tempel; vær stille for ham, all jorden»! — 2: 19, 20.

10. Hvilken fryktinngytende gjerning finner sted når Jehova står fram på kampens dag?

¹⁰ Jehova på kampens dag (3: 1—19). I en høytidelig bønn minner Habakkuk på en levende måte om Jehovas fryktinngytende gjerning. Når Jehova kommer, er det slik at «hans herlighet dekker himmelen, jorden er full av hans pris». (3: 3) Glansen fra ham er som lyset, og foran ham går pesten. Han skrider fram, og jorden rister. Folkeslag skjelver, og gamle fjell slår sprekker. Jehova farer fram som en veldig stridsmann som tar fram sin bue og sitter på seiersvogner. Fjellene skjelver, og havdypet buldrer. Sol og måne blir i sin bolig, og hans piler blinker og hans spyd lyner når han skrider fram over jorden og i vrede tråkker folkene ned. Han drar ut for å frelse sitt folk og sin salvede og legger grunnvollen til den ugudelige bar «helt ned på fjellet». — 3: 13.

11. Hvilken virkning har synet på Habakkuk, men hva er han fast bestemt på?

¹¹ Profeten er overveldet av dette synet av den makt som knytter seg til Jehovas tidligere gjerning og til hans kommende gjerning, som skal ryste hele verden: «Jeg hørte det, da skalv min kropp, og tennene klapret ved lyden. Det kom verk i mine lemmer, føttene vaklet under meg. Rolig venter jeg på at trengselsdagen skal ramme det folket som plyndrer oss.» (3: 16) Habakkuk er imidlertid fast bestemt på at uten hensyn til de vanskelige tidene han vil måtte oppleve — selv om fikentreet ikke blomstrer, vintreet ikke bærer frukt, eller sauene er borte fra kveen — vil han glede seg i Jehova og juble over sin frelses Gud. Han avslutter sin begeistrede sang med ordene: «[Jehova] Gud er min styrke. Han gir meg føtter som en hind og lar meg ferdes på høydene.» — 3: 19.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

12. På hvilke nyttige måter anvendte Paulus Habakkuk 2: 4?

¹² Apostelen Paulus var klar over at Habakkuks profeti er nyttig til undervisning, for ved tre forskjellige anledninger siterte han fra kapittel 2, vers 4. Da Paulus understreket at det gode budskap er en Guds kraft til frelse for enhver som har tro, skrev han til de kristne i Roma: «I det blir nemlig Guds rettferdighet åpenbart på grunn av tro og til tro, slik som det står skrevet: ’Men den rettferdige — ved tro skal han leve.’» Da Paulus skrev til galaterne, understreket han at velsignelse kommer gjennom tro: «At ingen blir erklært rettferdig hos Gud ved lov, er klart, for ’den rettferdige skal leve på grunn av tro’.» I sitt brev til hebreerne skrev han også at de kristne må ha en levende tro, en tro som kan bevare sjelen i live, og her henviste han igjen til Jehovas ord til Habakkuk. Han siterer ikke bare Habakkuks ord: «Min rettferdige skal leve på grunn av tro», men også det Habakkuk videre sier ifølge den greske oversettelsen Septuaginta: «Hvis han viker tilbake, har min sjel ikke behag i ham.» Så oppsummerer han det hele ved å si: «[Vi er] . . . av det slaget som har tro, så sjelen blir bevart i live.» — Rom. 1: 17; Gal. 3: 11; Hebr. 10: 38, 39.

13. Hva blir understreket med hensyn til Guds dommer ved den nøyaktige oppfyllelsen av Habakkuks profetier om Juda og Babylon?

¹³ Habakkuks profeti er meget nyttig i dag for kristne som trenger å bli styrket. Den viser at vi må stole på Gud. Den er også nyttig ved at den gjør andre kjent med Guds dommer. Vi gjør klokt i å ta lærdom av følgende kraftige advarsel: Tro ikke at Gud dryger med å fullbyrde sine dommer; fullbyrdelsen «uteblir ikke». (Hab. 2: 3) Profetien om at Juda skulle bli ødelagt av Babylon, ble oppfylt, og Babylon selv ble erobret, for mederne og perserne inntok byen i 539 f.Kr. For en kraftig påminnelse dette er om å vise tro på Guds ord! Apostelen Paulus fant det således nyttig å sitere Habakkuk da han advarte jødene på sin tid om ikke å handle troløst: «Se derfor til at det som blir sagt hos Profetene, ikke kommer over dere: ’Dere skal se det, dere foraktere, og undre dere over det og forsvinne, for jeg gjør en gjerning i deres dager, en gjerning som dere slett ikke kommer til å tro, selv om noen forteller dere om det i detalj.’» (Apg. 13: 40, 41; Hab. 1: 5, Septuaginta) De troløse jødene gav like lite akt på det Paulus sa, som på Jesu advarsel om Jerusalems ødeleggelse, og de måtte ta følgene av sin troløshet da romerske hærstyrker ødela Jerusalem i år 70 e.Kr. — Luk. 19: 41—44.

14. a) Hvordan oppmuntrer Habakkuks profeti vår tids kristne til å legge en sterk tro for dagen? b) Hva kan de som i likhet med Habakkuk elsker rettferdighet, nå ha tillit til?

¹⁴ Habakkuks profeti oppmuntrer på lignende måte de kristne i vår tid til å legge en sterk tro for dagen i en verden som er fylt med vold. Den hjelper dem til å undervise andre og til å besvare det spørsmål som mennesker over hele verden har stilt: Vil Gud fullbyrde sin hevn over den ugudelige? Legg igjen merke til profetiens ord: «Bare vent! Det kommer sikkert og uteblir ikke.» (Hab. 2: 3) Uansett hvor urolige forholdene vil komme til å bli på jorden, vil den salvede rest av Rikets arvinger huske Habakkuks ord om Jehovas tidligere gjerninger da han har fullbyrdet sin dom: «Du drar ut for å frelse ditt folk, for å frelse din salvede.» (3: 13) Jehova har i lang tid vært deres «hellige» og deres «klippe» som skal straffe den urettferdige og gi liv til alle dem han favner i sin kjærlighet. Alle som elsker rettferdighet, kan fryde seg i hans rike og overhøyhet og si: «Jeg vil glede meg i [Jehova], juble over min frelses Gud. [Jehova] Gud er min styrke.» — 1: 12; 3: 18, 19.

[Fotnote]