3. Hvilke forhold i Juda hjelper oss til å fastslå tidspunktet for nedskrivningen av Habakkuks bok?

³ Når kom Habakkuk med sine profetiske domsord? Bokens avslutning og ordene «[Jehova] er i sitt hellige tempel» viser at templet i Jerusalem ennå stod. (2: 20) Dette og profetiens budskap tyder på at profetien ble uttalt kort tid før Jerusalems ødeleggelse i 607 f.Kr. Men hvor mange år før? Det må ha vært etter regjeringstiden til den gudfryktige kong Josjia, 659—629 f.Kr. Profetien gir selv en ledetråd ved at den forutsier en gjerning som folket i Juda ikke skal tro når den blir fortalt. Hvilken gjerning er det? Jo, det er det at Gud skal vekke kaldeerne (babylonerne) for at de skal straffe det troløse Juda. (1: 5, 6) Dette ville kunne passe på den første tiden av den avguderiske kong Jojakims regjeringstid, en tid da vantro og urettferdighet gjorde seg sterkt gjeldende i Juda. Jojakim var blitt satt på tronen av farao Neko, og landet var innenfor Egypts innflytelsesområde. Under slike forhold ville folket mene at de hadde grunn til å tvile på muligheten av en invasjon fra Babylon. Men Nebukadnesar beseiret farao Neko i slaget ved Karkemisj i 625 f.Kr. og knuste derved Egypts makt. Det er derfor rimelig å anta at profetien ble uttalt før denne begivenheten, i begynnelsen av Jojakims regjeringstid (som begynte i 628 f.Kr.). Habakkuk levde følgelig samtidig med Jeremia.

 6. Hvordan er tilstanden i Juda, og hvilken forbausende gjerning skal Jehova derfor gjøre?

⁶ Profeten roper til Jehova (1: 1 til 2: 1). Judas troløshet fører til at det oppstår forskjellige spørsmål i Habakkuks sinn. «Hvor lenge, [Jehova], skal jeg rope uten at du gir meg svar?» spør han. «Jeg ser bare ødeleggelse og vold.» (1: 2, 3) Loven er maktesløs, de gudløse omringer de rettvise, og retten blir forvrengt. Av den grunn skal Jehova gjøre en gjerning som vil vekke undring, noe som folket ’ikke ville tro om det ble fortalt’. Han skal «vekke kaldeerne»! Grufullt er det syn som Jehova gir av dette voldsomme folket idet det raskt rykker fram. Det kommer for å gjøre voldsverk, og det samler fanger «som sand». (1: 5, 6, 9) Ikke noe holder stand mot det, ikke engang konger og høvdinger, for det ler av dem alle. Det inntar alle festninger. Alt dette skjer som en fullbyrdelse av straff og tukt fra Jehova, den «hellige». (1: 12) Habakkuk venter oppmerksomt på at Gud skal tale.