⁹ Habakkuk lytter oppmerksomt til det Gud sier videre, slik det er nedskrevet i Habakkuk 1: 6—11. Dette er Jehovas budskap — og ikke noen falsk gud eller noe livløst gudebilde kan hindre oppfyllelsen av det: «For se, jeg oppreiser kaldeerne, den bitre og voldsomme nasjon, som drar av gårde til jordens vidstrakte steder for å ta i eie boliger som ikke tilhører den. Skremmende og fryktinngytende er den. Fra den selv utgår dens egen rett og dens egen verdighet. Og dens hester har vist seg å være raskere enn leoparder, og de har vist seg å være villere enn ulver om kvelden. Og dens stridshester har stampet i bakken, og langt bortefra kommer dens stridshester. De flyr som ørnen som haster etter noe å spise. Den kommer i sin helhet med tanke på vold. Samlingen av deres ansikter er som østavinden, og den samler fanger som sand. Og den spotter endog konger, og høye embetsmenn vekker dens latter. Den ler til og med av hvert befestet sted, og den dynger opp jord og inntar det. På den tiden kommer den med sikkerhet til å fare av sted som vinden og dra videre og pådra seg skyld. Denne dens kraft skyldes dens gud.»

12. Hvilken innstilling har babylonerne, og hva er grunnlaget for at denne fryktinngytende fienden ’pådrar seg skyld’?

¹² Den kaldeiske hæren spotter konger og gjør narr av høye embetsmenn, som alle sammen står maktesløse når det gjelder å stoppe dens nådeløse framrykning. Den ’ler av hvert befestet sted’, for enhver festning faller når babylonerne «dynger opp jord» ved å bygge en voll som de kan angripe den fra. Til Jehovas fastsatte tid kommer denne fryktinngytende fienden «med sikkerhet til å fare av sted som vinden». Når den angriper Juda og Jerusalem, kommer den til å «pådra seg skyld» fordi den volder Guds folk skade. Etter en knusende seier vil den kaldeiske befalingsmannen skryte: ’Denne kraft skyldes vår gud.’ Men så lite han egentlig vet!