TEMAN

(Tẹman) [høyre side; sør].

1. En etterkommer av Esau gjennom hans førstefødte sønn, Elifas (1Mo 36: 10, 11; 1Kr 1: 35, 36); en edomittisk sjeik. – 1Mo 36: 15, 16, 34, 42.

2. Et sted som av noen forskere blir identifisert med Tawilan, som ligger 5 km øst for Petra. Dette var øyensynlig en edomittisk by eller et edomittisk område («temanittenes land») hvor Temans etterkommere holdt til. (1Mo 36: 34; Jer 49: 7, 20; Ese 25: 13; Am 1: 11, 12; Ob 9) Stedet ble kjent som et senter for visdom. (Jer 49: 7) I Habakkuks bok blir det sagt om Gud at han kom «fra Teman, ja en Hellig fra Paran-fjellet». Dette henspiller kanskje på at Jehovas herlighet skinte på fjellene og ble reflektert i dem da han førte sin nyopprettede nasjon forbi Edom på vei til det lovte land. – Hab 3: 3, 4; jf. 5Mo 33: 2.