FESTNINGSVOLL

En forhøyning av jord eller stein, eller en mur, reist som et festningsverk rundt et sted.

Den festningsvollen (hebr. matsọr) som blir omtalt i Sakarja 9: 3, 4, henspiller tydeligvis på Tyrus’ sterke festningsverker, som bestod av høye murer bygd av store steinblokker. Babylon var en by som var usedvanlig sterkt befestet, idet den hadde både en indre og en ytre festningsvoll, som begge var laget av teglstein. – Se BABYLON nr. 1.

I noen tilfeller bestod den festningsvollen (hebr. chel) en by hadde som en del av sine festningsverker, av den jorden man hadde gravd opp da man laget en vollgrav rundt byen. Den festningsvollen som ble dannet av massen fra vollgraven ved Hasor, var ca. 15 m høy. Det betydde at festningsvollen, målt fra bunnen av vollgraven, var nesten 30 m høy. Også Jerusalem hadde festningsverker, deriblant en festningsvoll. – Sl 122: 7; 48: 13; se BELEIRINGSVOLL; FESTNINGSVERKER.

Den hjelp eller «frelse» Gud gir, er en sikker beskyttelse og kan sammenlignes med murer og festningsvoller. Åpenbart med Jerusalem i tankene sier Jesaja 26: 1 hva Jehova Gud ville gjøre for byen: «Frelse setter han til murer og festningsvoll.»