Hvordan få bedre studievaner

 1. Hva kan være grunnen hvis noen ikke har så lyst til å studere?

DET kan være krevende å tjene til livets opphold i dag. Mange av våre brødre og søstre jobber lange dager for å skaffe familien sin det den trenger. Utallige andre bruker flere timer hver dag på å reise til og fra jobb. Mange utfører tungt fysisk arbeid. På slutten av dagen er disse hardtarbeidende brødrene og søstrene utslitt! Det siste mange av dem kunne tenke seg å gjøre, er å sette seg ned og studere.

 2. Når finner du tid til å studere?

² Men vi må bruke tid på å studere – virkelig studere – Guds Ord og publikasjonene våre. Vårt forhold til Jehova og vårt evige liv avhenger av at vi gjør det! (1. Tim 4:15, 16) Noen står opp tidlig hver dag og studerer når det er stille rundt dem og de føler seg opplagt etter en god natts søvn. Andre setter av noen rolige minutter på slutten av dagen til å ta til seg åndelig mat og meditere over det de studerer.

3, 4. Hvilke justeringer har blitt gjort i forbindelse med den mengden materiale som blir utgitt, og hvorfor?

³ Du er sikkert enig i at det er viktig å finne tid til å studere. Men hva bør vi studere? «Det er så mye å lese», sier du kanskje. «Jeg synes det er vanskelig å komme igjennom alt sammen.» Noen klarer å ta til seg all den åndelige maten vi får, men mange av våre brødre og søstre strever med å finne tid til det. Det styrende råd er klar over dette. For ikke så lenge siden bestemte de derfor at mengden materiale i trykt og digital form skulle reduseres.

⁴ For eksempel blir ikke Jehovas vitners årbok utgitt lenger, siden mange oppmuntrende opplevelser nå blir publisert på jw.org^® og i månedsprogrammene på JW Broadcasting^®. Og Våkn opp! og den offentlige utgaven av Vakttårnet blir nå utgitt bare tre ganger i året. Disse justeringene har ikke blitt gjort for at vi skal få mer tid til andre ting, men for at vi skal kunne fokusere mer på det «som er viktigst». (Fil 1:10) La oss se på hvordan du kan få størst mulig utbytte av ditt personlige studium av Bibelen.

5, 6. Hva bør vi studere nøye?

⁵ Hva bør vi prioritere å studere? Vi bør naturligvis bruke noe tid hver dag på å lese Guds Ord og meditere over det vi leser. Menighetens oppsatte plan for ukentlig bibellesning omfatter nå et mindre stykke i Bibelen enn før, for at vi skal få mer tid til å reflektere over det vi leser, og til å gjøre ekstra undersøkelser. Målet vårt bør ikke bare være å lese igjennom de aktuelle kapitlene, men å la Bibelens budskap påvirke hjertet vårt og å komme nærmere Jehova. – Sal 19:14.

⁶ Hva mer bør vi studere nøye? Vi ønsker selvfølgelig å forberede oss til vakttårnstudiet og til menighetsbibelstudiet og de andre delene av midtukemøtet. Vi bør også lese hvert nummer av Våkn opp! og av den offentlige utgaven av Vakttårnet.

 7. Bør vi miste motet hvis vi ikke klarer å få lest eller sett på alt som blir lagt ut på nettstedet vårt eller på JW Broadcasting?

⁷ «Men hva med alt det som er på nettstedet vårt, jw.org, og på JW Broadcasting?» sier du kanskje. «Det er jo så mye!» Tenk over denne illustrasjonen: I en buffé på en restaurant er det mye forskjellig deilig mat. Gjestene på restauranten kan umulig forsyne seg av alt. Så de velger bare noen av rettene. Hvis du på lignende måte ikke klarer å forsyne deg av all den åndelige maten som blir servert elektronisk, så ikke mist motet. Les eller se på det du kan. Vi skal nå drøfte hva som ligger i det å studere, og hvordan vi kan få så mye som mulig ut av det vi studerer.

 8. Hvordan kan vi gå fram når vi studerer Vakttårnet, og hva får vi igjen for å gjøre det?

⁸ Når man studerer, setter man seg grundig inn i noe for å lære noe. Det er ikke bare snakk om å skumlese det stoffet man skal igjennom, og understreke de svarene man leter etter. Når du for eksempel forbereder deg til vakttårnstudiet, så les først introduksjonen, som står i begynnelsen av artikkelen. Tenk så over tittelen på artikkelen og også underoverskriftene og repetisjonsspørsmålene. Les deretter artikkelen langsomt og grundig. Merk deg emnesetningene, som vanligvis er den første setningen i hvert avsnitt. Emnesetningen vil ofte gi deg en pekepinn om hva avsnittet handler om. Mens du leser artikkelen, så tenk over hvordan det enkelte avsnittet henger sammen med underoverskriften og med temaet for artikkelen. Noter deg ord du ikke kjenner, og punkter du har lyst til å undersøke nærmere.

 9. (a) Hvorfor bør vi spesielt legge merke til skriftstedene når vi studerer Vakttårnet? (b) Hva bør vi gjøre i tillegg til å lese skriftstedene, i tråd med Josva 1:8?

⁹ Vakttårnstudiet er et studium av Bibelen. Legg derfor spesielt merke til skriftstedene, særlig de som skal leses når menigheten studerer artikkelen. Merk deg hvordan nøkkelord i skriftstedene underbygger et poeng i avsnittet. Ta deg også tid til å meditere over skriftstedene, og til å reflektere over hvordan du kan bruke dem i ditt eget liv. – Les Josva 1:8.

10. Hvorfor bør foreldre, i tråd med Hebreerne 5:14, lære barna å studere og gjøre undersøkelser?

¹⁰ Foreldre vil naturligvis gjerne at det ukentlige familiestudiet skal være en hyggelig opplevelse for barna. Men selv om foreldre alltid bør ha noe konkret i tankene til familiestudiet, trenger de ikke å føle at de må organisere spesielle aktiviteter eller spennende prosjekter hver uke. Selv om man noen ganger kan bruke familiestudiekvelden til å se et månedsprogram på JW Broadcasting eller til å holde på med et spesielt prosjekt, for eksempel lage en modell av Noahs ark, er det også viktig at barna lærer hvordan man studerer. De trenger for eksempel å lære hvordan de kan forberede seg til møtene, og hvordan de kan gjøre undersøkelser rundt et spørsmål som har oppstått på skolen. (Les Hebreerne 5:14.) Hvis de bruker noe tid på studieprosjekter hjemme, vil det være lettere for dem å konsentrere seg om det som kommer fram på møtene og stevnene, der det ikke alltid blir vist en video. Hvor lenge man skal studere om gangen, avhenger naturligvis av barnas alder og personlighet.

11. Hvorfor er det viktig at vi lærer dem vi studerer med, å studere på egen hånd?

¹¹ Også interesserte vi studerer med, trenger å lære å studere. I begynnelsen er vi glade bare de forbereder seg til bibelstudiet eller menighetsmøtene ved å understreke svarene. Men vi er nødt til å lære dem hvordan de kan gjøre undersøkelser og studere på egen hånd. Når de så møter problemer i livet, vil de i stedet for straks å rådspørre andre i menigheten kunne skaffe seg nyttige råd ved selv å gjøre undersøkelser i publikasjonene våre.

12. Hvilke mål kan vi ha når vi studerer?

¹² Hvis du ikke er så glad i å studere, tenker du kanskje at det ikke er mulig for deg å lære å like å studere. Men det er det. Begynn med å studere korte stunder om gangen, og bruk så gradvis mer tid. Ha et mål i tankene. Det overordnede målet vårt bør naturligvis være å få et stadig nærere forhold til Jehova. Et mer umiddelbart mål kan være å svare på et spørsmål noen har stilt, eller å gjøre undersøkelser rundt et problem vi står overfor.

13. (a) Forklar hva en skoleungdom kan gjøre for å forsvare det han tror på. (b) Hvordan kan du følge rådet i Kolosserne 4:6?

¹³ Hva kan du for eksempel studere hvis du er skoleungdom? Kanskje alle i klassen din tror på evolusjonsteorien. Du vil gjerne forsvare det Bibelen lærer, men kanskje du føler at du ikke vil klare det. Her har du et studieprosjekt! Du kan ha to mål med det: (1) å styrke din egen overbevisning om at Gud har skapt alt, og (2) å bli flinkere til å forsvare sannheten. (Rom 1:20; 1. Pet 3:15) Du kan begynne med å spørre deg selv: Hvilke argumenter har de i klassen brukt når de har sagt at de tror på evolusjonsteorien? Så kan du gjøre grundige undersøkelser i publikasjonene våre. Det er kanskje ikke så vanskelig som du forestiller deg, å forsvare det du tror på. De fleste som tror på en evolusjon, gjør det rett og slett fordi noen de har respekt for, har sagt at evolusjon er et faktum. Hvis du finner et argument eller to som du kan bruke, kan du kanskje hjelpe en oppriktig person som gjerne vil finne ut hva som er sant. – Les Kolosserne 4:6.

14–16. (a) Hvordan kan du bli bedre kjent med en bok i Bibelen som du ikke vet så mye om fra før? (b) Forklar ved hjelp av de skriftstedene det er henvist til, hvordan du kan få et mer helhetlig bilde av Amos’ bok. (Se også rammen «Gjør Bibelen levende!»)

¹⁴ Tenk deg at vi på et menighetsmøte snart skal lære om boken til en av de såkalte små profetene, kanskje en du ikke kjenner så godt. Det første du kan gjøre, er å få opp lysten til å lære om hva denne profeten skrev. Hvordan kan du få til det?

¹⁵ Start med å spørre deg selv: Hva vet jeg om ham som har skrevet denne boken i Bibelen? Hvem var han, hvor bodde han, og hvilket yrke hadde han? Bakgrunnen hans kan forklare hvorfor han brukte de ordene eller illustrasjonene han brukte. Når du leser den bibelske boken, så se etter ord og uttrykk som gjenspeiler personligheten til ham som skrev den.

¹⁶ Deretter kan det være fint å finne ut når på tidens strøm boken ble skrevet. Det kan du lett gjøre ved å sjekke «Oversikt over Bibelens bøker» bak i Ny verden-oversettelsen av Bibelen. Du kan også se på oversikten over profeter og konger i tillegg A6. Og det kan være bra å finne ut hvordan livet var på den tiden da boken ble skrevet. Hvilke dårlige holdninger eller urette handlinger håpet profeten å korrigere? Hvem levde samtidig med ham? For å få full oversikt må du kanskje sjekke mer enn én kilde. Hvis du for eksempel vil vite mer om hva som skjedde på profeten Amos’ tid, kan det være nyttig å lese de versene i 2. Kongebok og 2. Krønikebok som det er vist til i krysshenvisningene til Amos 1:1. Kanskje du også kan lese Hoseas bok, siden Hosea muligens levde samtidig med Amos. Alle disse kildene kan kaste lys over den tiden da Amos levde. – 2. Kong 14:25–28; 2. Krøn 26:1–15; Hos 1:1–11; Am 1:1.

17, 18. Illustrer ved hjelp av eksemplene i avsnittene eller et eksempel du selv har, hvordan det å merke seg tilsynelatende små detaljer kan gjøre det mer interessant å studere Bibelen.

¹⁷ Det er bra å lese Bibelen med en god porsjon nysgjerrighet. Tenk deg for eksempel at du leser Sakarja, kapittel 12, der Messias’ død blir forutsagt. (Sak 12:10) Når du kommer til vers 12, leser du at «Natans slekt» skulle sørge over Messias’ død. I stedet for å gå raskt forbi denne detaljen stopper du opp og spør deg selv: «Hvilken forbindelse er det mellom Natans slekt og Messias? Kan jeg finne ut mer om dette?» Så gjør du litt detektivarbeid. En krysshenvisning fører deg til 2. Samuelsbok 5:13, 14, der du får vite at Natan var en av sønnene til kong David. En annen krysshenvisning, Lukas 3:23, 31, viser at Jesus var en etterkommer av Natan gjennom Maria. (Se «Josef, sønn av Heli», studienote til Lukas 3:23.) Så interessant! Du visste det var forutsagt at Messias skulle være en etterkommer av David. (Matt 22:42) Men David hadde mer enn 20 sønner. Er det ikke spesielt at Sakarja spesifikt nevner Natans slekt som noen som hadde grunn til å sørge over Jesu død?

¹⁸ For å ta et annet eksempel: I Lukas, kapittel 1, leser vi at engelen Gabriel besøkte Maria og sa om den sønnen hun skulle føde: «Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn, og Jehova Gud skal gi ham hans far Davids trone. Han skal herske som Konge over Jakobs slekt for evig.» (Luk 1:32, 33) Vi har kanskje lett for å fokusere på den første delen av det Gabriel sa her, nemlig at Jesus skulle bli kalt «Den Høyestes Sønn». Men Gabriel forutsa også at Jesus skulle «herske som Konge». Så vi spør oss selv: Hva kan disse ordene ha fått Maria til å tenke? Trodde hun at det Gabriel sa, betydde at Jesus skulle bli konge i Israel i stedet for Herodes eller en av etterfølgerne hans? Hvis Jesus ble konge, ville Maria – kongens mor – og familien hennes få bo i kongens palass. Men Bibelen sier ikke noe om at Maria i det hele tatt nevnte en slik mulighet for Gabriel, og det står heller ikke noe sted i Bibelen at Maria spurte om å få en spesiell posisjon i Riket, slik to av Jesu disipler gjorde. (Matt 20:20–23) Denne detaljen forsterker det inntrykket vi har av Maria som en svært ydmyk kvinne!

19, 20. Hva er målene våre når vi studerer, i tråd med Jakob 1:22–25 og 4:8?

¹⁹ La oss huske på at det overordnede målet vårt når vi studerer Guds Ord og våre kristne publikasjoner, er å få et nærere forhold til Jehova. Vi ønsker også å få et klarere bilde av hvordan vi selv er, og hvilke forandringer vi trenger å gjøre for å glede Jehova. (Les Jakob 1:22–25; 4:8.) Hver gang vi setter oss ned for å studere, bør vi derfor først be Jehova om å få hans hellige ånd. Vi bør be ham om å hjelpe oss til å få fullt utbytte av det vi skal studere, og til å se oss selv slik han ser oss.

²⁰ Måtte vi alle passe til denne beskrivelsen som salmisten ga av en som tjener Gud trofast: «[Han] har sin glede i Jehovas lov og leser i hans lov med dempet stemme dag og natt. ... Og alt han gjør, skal lykkes.» – Sal 1:2, 3.