Mysteriet om det største av alle navn oppklares

Det er interessant å merke seg at både Koranen og Bibelen omtaler det største av alle navn. Denne artikkelen forklarer hva det største av alle navn betyr, og hvorfor det er av så stor betydning. Den viser også hvordan dette navnet berører hele menneskeheten og vår framtid her på jorden.

MILLIONER av menn og kvinner har levd og dødd her på jorden. I de fleste tilfellene har navnet fulgt dem i graven, og minnet om dem er blitt glemt. Men enkelte store navn — for eksempel Avicenna, Edison, Pasteur, Beethoven, Gandhi og Newton — lever videre. Disse navnene er forbundet med de prestasjoner, oppdagelser og oppfinnelser som de som bar dem, gjorde.

Ett navn er imidlertid større enn alle andre navn. Alle tidligere og nåværende undere i hele universet er forbundet med det. Ja, menneskenes håp om et langt, lykkelig liv er knyttet til dette navnet.

Mange har ønsket å lære dette navnet å kjenne. De har søkt etter det og stilt spørsmål om det, men har ikke funnet det. For dem har det vært et vedvarende mysterium. I virkeligheten kan ikke noe menneske finne dette navnet hvis ikke dets Eier åpenbarer det for ham. Men heldigvis er mysteriet om dette uforlignelige navnet blitt oppklart. Gud selv gjorde det slik at de som trodde på ham, fikk lære ham å kjenne. Han åpenbarte sitt navn for Adam, deretter for Abraham, for Moses og for andre trofaste tjenere for ham som levde i gammel tid.

På leting etter det største av alle navn

Koranen forteller om «en som hadde kunnskap fra Skriften». (27: 40) I en forklaring til dette verset sier en kommentator som er kjent som Tafsīr Jalālayn: «Asaf, Barkhiyās sønn, var en rettferdig mann. Han kjente Guds navn, det største av alle navn, og hver gang han påkalte det, fikk han svar.» Dette minner oss om bibelskribenten Asaf, som sa i Salme 83: 19 (NW): «Så folk kan vite at du, hvis navn er Jehova, du alene er Den høyeste over hele jorden.»

I Koranen 17: 2 leser vi: «Vi gav Moses Skriften, og gjorde den til ledelse for Israels barn.» I denne Skriften henvender Moses seg til Gud og sier: «Når jeg nå kommer til israelittene og sier til dem at deres fedres Gud har sendt meg, og de så spør etter hans navn, hva skal jeg da svare?» Gud besvarte Moses’ spørsmål med ordene: «Du skal si til israelittene: [Jehova], fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette skal være mitt navn til evig tid.» — 2. Mosebok 3: 13, 15.

I gammel tid kjente israelittene Guds store navn. Det ble til og med brukt i deres egne navn. Akkurat som noen i dag heter Abdullah, som betyr «Guds tjener», var det noen i det gamle Israel som het Obadja, som betyr «Jehovas tjener». Profeten Moses’ mor het Jokebed, som muligens betyr «Jehova er herlighet». Navnet Johannes betyr «Jehova har vært nådig». Og profeten Elias navn betyr «Min Gud er Jehova».

Profetene kjente dette store navnet og brukte det med dyp respekt. Det forekommer over 7000 ganger i de hellige skrifter. Jesus Kristus, Marias sønn, framhevet det da han sa i en bønn til Gud: «Jeg har gjort ditt navn kjent for de mennesker du gav meg . . . Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og vil gjøre det kjent, for at den kjærlighet som du har elsket meg med, skal være i dem.» (Johannes 17: 6, 26) I sin berømte kommentar til Koranen omtaler Bayḍāwī Koranen 2: 87 og sier at Jesus pleide å «vekke døde personer til live igjen ved det største av alle navn, Guds navn».

Men hvordan kunne det ha seg at dette navnet ble et mysterium? Og hvilken betydning har dette navnet for den framtid hver enkelt av oss går i møte?

Hvordan ble navnet et mysterium?

Noen tror at «Jehova» på hebraisk betyr «Allah» (Gud). Men «Allah» svarer til det hebraiske ordet ’Elo·himʹ, som er majestetsflertall av ordet ’elohʹah (gud). Det oppstod en overtroisk forestilling blant jødene som fikk dem til å unnlate å uttale Guds navn, Jehova. Det ble derfor vanlig praksis blant dem at når de leste fra de hellige skrifter og kom til navnet Jehova, sa de ’Adho·naiʹ, som betyr «Herre». Noen steder forandret de til og med «Jehova» til ’Adho·naiʹ i den hebraiske grunnteksten.

Kristenhetens religiøse ledere fulgte samme praksis. De erstattet navnet Jehova med «Gud» («Allah» på arabisk) og «Herren»a. Dette bidrog til at den falske treenighetslæren vokste fram, en lære som ikke har noe grunnlag i de hellige skrifter. På grunn av dette er det millioner av mennesker som med urette tilber Jesus og den hellige ånd og betrakter dem som jevnbyrdige med Gud.b

Både jødedommens og kristenhetens ledere har derfor sin del av skylden for den utbredte uvitenheten om det største av alle navn. Men Gud har forutsagt: «Hellig vil jeg gjøre mitt store navn . . . Folkeslagene skal sanne at jeg er [Jehova].» Ja, Jehova vil gjøre sitt navn kjent blant alle folkeslag. Hvorfor? Fordi han ikke er bare jødenes Gud eller noen annen enkelt nasjons eller noe bestemt folkeslags Gud. Jehova er hele menneskehetens Gud. — Esekiel 36: 23; 1. Mosebok 22: 18; Salme 145: 21; Malaki 1: 11.

Det største av alle navn og vår framtid

De hellige skrifter sier: «Enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst.» (Romerne 10: 13) Hvorvidt vi kommer til å bli frelst på dommens dag, vil være avhengig av om vi kjenner Guds navn. Å kjenne hans navn innbefatter å ha kjennskap til hans egenskaper, gjerninger og hensikter og leve i harmoni med hans opphøyde prinsipper. Abraham kjente for eksempel Guds navn og påkalte det. Som følge av det stod han i et godt forhold til Gud; han viste tro på ham, satte sin lit til ham og adlød ham. Dermed ble Abraham Guds venn. Slik er det også med oss; fordi vi kjenner Guds navn, blir vi nær knyttet til ham, og det hjelper oss til å utvikle et personlig forhold til ham, idet vi holder fast ved hans kjærlighet. — 1. Mosebok 12: 8; Salme 9: 11; Ordspråkene 18: 10; Jakob 2: 23.

I Bibelen leser vi: «[Jehova] lyttet og hørte hva de sa. Hos ham ble det skrevet en minnebok om dem som frykter [Jehova] og ærer [tenker på, NW] hans navn.» (Malaki 3: 16) Hvorfor må vi ’tenke på’ det største av alle navn? Navnet Jehova betyr bokstavelig «han lar bli». Dette åpenbarer Jehova som den som sørger for å oppfylle sine løfter. Han gjennomfører alltid sine hensikter. Han er den allmektige Gud og den eneste Skaper, og han er i besittelse av alle gode egenskaper. Det finnes ikke noe enkelt ord som fullt ut kan beskrive Guds guddommelige natur. Men Gud valgte seg det største av alle navn — Jehova — og dette navnet får oss til å tenke på alle hans egenskaper og hensikter.

I de hellige skrifter forteller Gud oss om sine hensikter med menneskeheten. Jehova Gud skapte menneskene for at de skulle glede seg over evig liv og lykke i paradiset. Hans vilje med menneskene går ut på at de alle skal utgjøre én familie som er forent i kjærlighet og fred. Kjærlighetens Gud kommer til å gjennomføre sin hensikt i nær framtid. — Matteus 24: 3—14, 32—42; 1. Johannes 4: 14—21.

Gud gir oss forklaringen på hva som er årsaken til menneskenes lidelser, og viser at det er mulig å bli frelst. (Åpenbaringen 21: 4) I Salme 37: 10, 11 leser vi: «Om en liten stund er den ugudelige borte; ser du etter på hans sted, så er han der ikke. Men de tålsomme skal arve landet [jorden, NW] og glede seg over lykke og fred.» — Se også Koranen 21: 105.

Ja, Gud kommer til å bli kjent ved sitt store navn. Nasjonene vil måtte kjenne at han er Jehova. For et fantastisk privilegium det er å kjenne det største av alle navn, å vitne om det og å holde fast ved det! På den måten vil Guds gledebringende hensikt bli oppfylt på hver og en av oss: «Jeg berger ham, for han holder seg til meg; jeg gir ham ly, for han kjenner mitt navn. Når han kaller på meg, svarer jeg . . . Jeg metter ham med mange dager og lar ham se min frelse.» — Salme 91: 14—16.

[Fotnoter]

[Bilde på side 5]

Ved den brennende tornebusken tilkjennegav Gud seg for Moses som ’Jehova, Abrahams Gud’

[Rettigheter]

«Moses og den brennende busken» av W. Thomas sr.