Jehovas skremmende dag er nær!

«Hos ham ble det skrevet en minnebok om dem som frykter [Jehova] og ærer hans navn.» — MALAKI 3: 16.

 1, 2. Hvilken skremmende dag profeterer Malaki om?

SKREMMENDE! Ved daggry den 6. august 1945 ble en stor by lagt i ruiner på et øyeblikk. Omkring 80 000 mennesker ble drept, og titusener ble dødelig såret. Brannene herjet. Atombomben hadde gjort sin gjerning. Hvordan klarte Jehovas vitner seg i denne katastrofen? Det var bare ett vitne i Hiroshima — innesperret bak de beskyttende fengselsmurene på grunn av sin kristne ulastelighet. Fengselet ble jevnet med jorden, men vår åndelige bror ble ikke skadet. Som han selv uttrykte det, ble han atombombet ut av fengselet — kanskje det eneste gode bomben utrettet.

² Enda så fryktelig denne bombeeksplosjonen var, blir den ubetydelig sammenlignet med ’Jehovas store og skremmende dag’, som ligger like foran oss. (Malaki 4: 5) Det har riktignok vært skremmende dager tidligere i historien, men denne Jehovas dag vil overgå dem alle. — Markus 13: 19.

 3. Hvilken kontrast var det mellom «alle mennesker» og Noahs familie i tiden før vannflommen?

³ På Noahs tid ’gikk alle mennesker over hele jorden på onde veier’, og Gud erklærte: «De har fylt jorden med lovløshet. Nå vil jeg utrydde dem fra jorden.» (1. Mosebok 6: 12, 13) Ifølge Matteus 24: 39 sa Jesus at folk ’ikke gav akt før flommen kom og feide dem alle bort’. Men den trofaste Noah, «rettferdighetens forkynner», overlevde flommen sammen med sin gudfryktige familie. — 2. Peter 2: 5.

 4. Hvilket advarende eksempel har vi i Sodoma og Gomorra?

⁴ Judas 7 sier: «Slik er også Sodoma og Gomorra og byene omkring dem, etter at de . . . hadde drevet utukt i stort omfang og gått etter kjød til unaturlig bruk, stilt fram for oss som et advarende eksempel ved å lide en evig ilds rettslige straff.» Disse ugudelige menneskene omkom på grunn av sin avskyelige, umoralske livsførsel. La det være en advarsel til dagens sexfikserte samfunn! Men det er verdt å merke seg at den gudfryktige Lot og døtrene hans ble bevart i live gjennom katastrofen, akkurat som Jehovas tilbedere vil bli beskyttet gjennom den store trengsel, som raskt nærmer seg. — 2. Peter 2: 6—9.

 5. Hva kan vi lære av domsfullbyrdelsene over Jerusalem?

⁵ Tenk så på de advarende eksemplene i forbindelse med at Jehova brukte fremmede hærstyrker til å utslette Jerusalem, den prektige byen som en gang hadde vært «en fryd for hele jorden». (Salme 48: 3) Disse tragiske hendelsene, først i år 607 f.v.t. og så i år 70 e.v.t., fant sted fordi den nasjon som hevdet at den var Guds folk, forlot den sanne tilbedelse. Men lojale tjenere for Jehova overlevde. Katastrofen i år 70 (framstilt nedenfor) blir beskrevet som «en slik trengsel som det ikke har vært fra begynnelsen til den skapning som Gud skapte, og inntil den tid». Den fjernet den frafalne jødiske tingenes ordning én gang for alle, og på den måten var den virkelig en trengsel «som det ikke mer skal bli». (Markus 13: 19) Men selv denne fullbyrdelsen av Guds dom var bare en skygge av «den store trengsel» som nå truer hele denne tingenes verdensordning. — Åpenbaringen 7: 14.

 6. Hvorfor tillater Jehova store katastrofer?

⁶ Hvorfor tillater Gud fryktelige katastrofer hvor så mange liv går tapt? I forbindelse med Noah, med Sodoma og Gomorra og med Jerusalem fullbyrdet Jehova dommen over dem som hadde fordervet sin kurs på jorden. De hadde besudlet den vakre planeten med bokstavelig forurensning og moralsk forfall og hadde falt fra, forkastet, den sanne tilbedelse. I dag står vi på randen av en altomfattende domsfullbyrdelse som vil ramme hele jorden. — 2. Tessaloniker 1: 6—9.

«I de siste dager»

 7. a) Hva var Guds dommer i fortiden et forbilde på? b) Hvilke strålende utsikter ligger foran oss?

⁷ Disse ødeleggelsene i gammel tid var profetiske forbilder på den fryktinngytende store trengsel som er beskrevet i 2. Peter 3: 3—13. Apostelen sier: «Dere vet først og fremst dette, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som vandrer i samsvar med sine egne begjær.» Så fokuserer Peter på Noahs dager og skriver: «Datidens verden [ble] tilintetgjort da den ble oversvømt av vann. Men ved det samme ord er de himler og den jord som nå er, spart til ild og blir holdt i forvaring til den dag da de ugudelige menneskene skal dømmes og tilintetgjøres.» I kjølvannet på denne største av alle trengsler skal Messias’ lenge ventede styre anta nye dimensjoner — «nye himler og en ny jord, og der skal rettferdighet bo». For noen glederike utsikter!

 8. På hvilken måte utvikler verdensbegivenhetene seg mot et klimaks?

⁸ Nå i det 20. århundre har verdensbegivenhetene gradvis utviklet seg mot et klimaks. Selv om ødeleggelsen av Hiroshima ikke var noen guddommelig straff, kan den regnes blant de «fryktelige ting å se» som Jesus profeterte om for endetiden. (Lukas 21: 11) Den utløste en atomtrussel som fremdeles henger som en uværssky over menneskeheten. En overskrift i avisen The New York Times for 29. november 1993 lød: «Kanonene er kanskje litt rustne, men atomvåpnene er fremdeles blankpusset.» I mellomtiden fortsetter kriger mellom nasjoner, raser og stammer å ha en forferdelig høst. I tidligere tider var de aller fleste ofrene soldater. I dag rapporteres det at 80 prosent er sivile tap, og i tillegg kommer de millioner som må forlate landet sitt som flyktninger.

 9. Hvordan har religiøse ledere vist vennskap med verden?

⁹ Religiøse ledere har ofte vist og fortsetter å vise ’vennskap med verden’ ved å være aktivt engasjert i kriger og blodige revolusjoner. (Jakob 4: 4) Noen har samarbeidet med griske finansfyrster som masseproduserer våpen og bygger opp narkotikakarteller. The New York Times skrev for eksempel i en reportasje om snikmordet på en søramerikansk narkotikabaron: «Han skjulte narkotikahandelen bak påstander om lovlig forretningsfortjeneste og bak fasaden av å være en velgjører, og han hadde sitt eget radioprogram og var ofte ledsaget av romersk-katolske prester.» Avisen The Wall Street Journal skrev at denne narkotikabaronen ikke bare hadde ødelagt livet til de millioner som var blitt narkomane, men at han personlig også hadde gitt ordre til tusener av mord. London-avisen The Times sa: «Drapsmennene betaler ofte for en spesiell takkemesse . . . samtidig som offerets begravelsesmesse blir holdt et annet sted.» For en ondskap!

10. Hvordan bør vi se på det at verdensforholdene forverrer seg?

¹⁰ Hvem vet hvilke ødeleggelser demoninspirerte mennesker ennå kan påføre jorden? Som 1. Johannes 5: 19 viser, ligger hele verden i den ondes, Satan Djevelens, makt. Det sies i dag «ve jorden og havet, for Djevelen er kommet ned til dere og har stor vrede, fordi han vet at han har en kort tidsperiode». (Åpenbaringen 12: 12) Men vi kan glede oss over forsikringen i Romerne 10: 13 om at «enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst».

Gud kommer og holder dom

11. Hvilke tilstander i Israel dannet bakgrunn for Malakis profeti?

¹¹ Når det gjelder menneskehetens nærmeste framtid, kaster Malakis profeti lys over hva som skal skje. Malaki er ført opp som den siste i den lange rekken av hebraiske profeter i gammel tid. Israel hadde opplevd ødeleggelsen av Jerusalem i år 607 f.v.t. Men 70 år senere hadde Jehova vist nasjonen barmhjertighet og kjærlig godhet ved å føre den tilbake til hjemlandet. Likevel gikk det ikke engang hundre år før Israel igjen gav seg hen til frafall og ondskap. Folket vanæret Jehovas navn, brøt hans rettferdige lover og vanhelliget templet ved å bære fram blinde, halte og syke dyr som ofre. Mange skilte seg fra ’sin ungdoms hustru’ for å kunne gifte seg med fremmede kvinner. — Malaki 1: 6—8; 2: 13—16.

12, 13. a) Hvilken renselse har den salvede presteklassen trengt? b) Hvordan høster også den store skare gagn av en renselse?

¹² Et renselsesarbeid var nødvendig. Det blir beskrevet i Malaki 3: 1⁠—4. I likhet med det gamle Israel trengte Jehovas vitner i vår tid å bli renset, så Malakis beskrivelse kan anvendes på dem. Da den første verdenskrig gikk mot slutten, viste det seg at noen av bibelstudentene, som Jehovas vitner da var kjent som, ikke holdt seg strengt nøytrale til det som skjedde i verden. I 1918 sendte Jehova sitt «paktens sendebud» (NW), Kristus Jesus, til sin åndelige tempelordning for å rense den lille gruppen av hans tilbedere fra å være tilflekket av verden. Jehova hadde profetisk spurt: «Hvem kan tåle den dagen han [sendebudet] kommer, hvem kan stå seg når han kommer til syne? For han er lik ilden som smelteren bruker, lik luten som vaskerne renser med. Han skal sitte og smelte og rense sølvet. Han skal rense levittene [den salvede presteklassen], lutre dem som gull og sølv, så de kan bære fram for [Jehova] offergaver på rett vis.» Som et renset folk har de gjort nettopp det!

¹³ Denne salvede presteklassen teller bare 144 000. (Åpenbaringen 7: 4—8; 14: 1, 3) Hva da med de andre innviede kristne i dag? De har nå økt til flere millioner i antall og utgjør «en stor skare» som også må renses for verdens veier. De ’vasker sine lange kjortler og gjør dem hvite i Lammets blod’. (Åpenbaringen 7: 9, 14) Ved å vise tro på Lammets, Kristi Jesu, gjenløsningsoffer kan de altså bevare en ren stilling innfor Jehova. De har fått løfte om at de skal få overleve hele den store trengsel, Jehovas skremmende dag. — Sefanja 2: 2, 3.

14. Hvilke ord bør Guds folk i dag gi akt på, samtidig som de fortsetter å framelske den nye personlighet?

¹⁴ Sammen med den prestelige rest må denne store skaren gi akt på det Gud sier videre: «Jeg kommer til dere og holder dom. Jeg vil være rask til å vitne mot dem som driver med trolldom, mot dem som bryter ekteskapet, mot dem som sverger falskt, og mot dem som holder tilbake dagarbeiderens lønn og undertrykker enker og farløse og fordreier innflytterens rett, men ikke frykter meg . . . Jeg, [Jehova], har ikke forandret meg.» (Malaki 3: 5, 6) Nei, Jehovas normer forandrer seg ikke. I frykt for ham må derfor hans folk i dag sky alle former for avgudsdyrkelse og være sannferdige, ærlige og gavmilde, idet de fortsetter å framelske den kristne personlighet. — Kolosserne 3: 9—14.

15. a) Hvilken barmhjertig oppfordring kommer Jehova med? b) Hvordan kan vi unngå å ’røve fra’ Jehova?

¹⁵ Jehova kommer med denne oppfordringen til alle som måtte ha bøyd av fra hans rettferdige veier: «Vend tilbake til meg, så skal jeg vende meg til dere.» Hvis disse spør: «Hvordan skal vi vende tilbake?», svarer han: «Dere bedrar meg.» Og som svar på det neste spørsmålet: «Hva er det vi har røvet fra deg?», sier Jehova at de har røvet fra ham ved ikke å bære fram det aller beste de hadde, som ofre til tempeltjenesten. (Malaki 3: 7, 8) Vi som er blitt en del av Jehovas folk, bør så avgjort ønske å vie det beste av våre krefter, evner og materielle verdier til tjenesten for Jehova. I stedet for å røve fra Gud fortsetter vi da «å søke først riket og hans rettferdighet». — Matteus 6: 33.

16. Hvilken oppmuntring finner vi i Malaki 3: 10—12?

¹⁶ Alle som legger verdens selviske, materialistiske veier bak seg, oppnår stor lønn, slik Malaki 3: 10—12 viser: «Prøv meg på denne måten, sier [Jehova], Allhærs Gud. Da skal jeg åpne himmelens luker og øse ut over dere velsignelse i rikt mål.» Jehova lover åndelig velstand og fruktbarhet til alle som viser verdsettelse. Han tilføyer: «Da skal alle folkeslag prise dere lykkelige, for da har dere et ønskeland.» Har ikke det vist seg å være tilfellet blant de millioner verden over som tilhører Guds takknemlige folk i dag?

De ulastelige får sitt navn skrevet i livets bok

17—19. a) Hvordan har urolighetene i Rwanda berørt våre brødre der? b) Med hvilken overbevisning har alle disse trofaste brødrene fortsatt å tjene?

¹⁷ I den forbindelse passer det godt å peke på den ulastelighet som våre brødre og søstre i Rwanda har vist. De har alltid båret fram de beste åndelige ofre til Jehovas åndelige hus for tilbedelse. Et eksempel er områdestevnet «Opplært av Gud» i desember 1993, da de 2080 Rikets forkynnerne opplevde et høydepunkt på 4075 i antall til stede. Det ble døpt 230 nye vitner for Jehova, og nesten 150 av disse begynte som hjelpepionerer måneden etter.

¹⁸ Da det etniske hatet blusset opp i april 1994, ble minst 180 Jehovas vitner drept, deriblant bytilsynsmannen i hovedstaden, Kigali, og familien hans. De seks oversetterne ved Selskapet Vakttårnets kontor i Kigali, fire hutuer og to tutsier, fortsatte å arbeide i flere farefulle uker. Så måtte de to tutsiene flykte, men de ble drept ved en kontrollpost. De fire som var igjen, tok til slutt med seg det som var igjen av datautstyret, og flyktet til Goma i Zaïre, hvor de lojalt fortsatte å oversette Vakttårnet til kinyarwanda. — Jesaja 54: 17.

¹⁹ Disse flyktningene som er Jehovas vitner, bad alltid om åndelig føde før materiell hjelp, selv om de var i dyp nød. Kjærlige brødre fra forskjellige land har brakt store ofre for å klare å få forsyninger inn til dem. Flyktningene har ved sine ord og ved sin ro og gode oppførsel i pressede situasjoner avlagt et fantastisk vitnesbyrd. De har virkelig fortsatt å gi av sitt beste til tilbedelsen av Jehova. De har vist at de har den overbevisningen som Paulus gav uttrykk for i Romerne 14: 8: «Om vi lever, lever vi for Jehova, og også om vi dør, dør vi for Jehova. Derfor, om vi lever, og også om vi dør, hører vi Jehova til.»

20, 21. a) Hvem er ikke blitt skrevet opp i Jehovas minnebok? b) Hvem får sitt navn skrevet i boken, og hvorfor?

²⁰ Jehova holder rede på alle som tjener ham ulastelig. Malakis profeti fortsetter: «De som frykter [Jehova], talte da sammen, og [Jehova] lyttet og hørte hva de sa. Hos ham ble det skrevet en minnebok om dem som frykter [Jehova] og ærer hans navn.» — Malaki 3: 16.

²¹ Så viktig det er at vi i dag viser gudsfrykt ved å ære Jehovas navn! Når vi gjør det, vil vi få en gunstig dom, i motsetning til dem som «med beundring» støtter denne verdens systemer. Åpenbaringen 17: 8 forteller at ’deres navn ikke er blitt skrevet i livets bokrull’. Det fremste navn som er skrevet i livets bok hos Jehova, er naturligvis navnet til livets Hovedformidler, Guds egen Sønn, Jesus Kristus. Matteus 12: 21 erklærer: «Ja, på hans navn skal nasjoner håpe.» Jesu gjenløsningsoffer garanterer evig liv for alle som viser tro på det. For et privilegium det er å få sitt eget navn skrevet sammen med Jesu navn i denne bokrullen!

22. Hvilket skille vil være tydelig når Jehova fullbyrder dommen?

²² Hvordan vil det gå med Guds tjenere i dommen? Jehova svarer i Malaki 3: 17, 18: «Jeg vil være mild mot dem, likesom en mann er mild mot sin sønn som tjener ham. Da skal dere igjen se forskjell på rettferdige og ugudelige, på dem som dyrker Gud, og dem som ikke dyrker ham.» Skillet vil være tydelig for alle: mellom de ugudelige, som er skilt ut til evig avskjærelse, og de rettferdige, som får evig liv i Rikets område. (Matteus 25: 31—46) Slik vil en stor skare av sauelignende mennesker overleve Jehovas store og skremmende dag.

Husker du?

◻ Hvilke dommer fullbyrdet Jehova i bibelsk tid?

◻ Hvordan kan forholdene i dag sammenlignes med forholdene i gammel tid?

◻ Hvilken renselse har funnet sted som en oppfyllelse av Malakis profeti?

◻ Hvem får sitt navn skrevet i Guds minnebok?