Jehova blir opphøyd når hans krav blir innfridd
«Jeg vil opphøye ham med takksigelse.» — SALME 69: 30.
1. a) Hvorfor fortjener Jehova å bli opphøyd? b) Hvordan opphøyer vi Jehova med takksigelse?
JEHOVA er Den Allmektige Gud, universets Overherre, Skaperen. Derfor fortjener hans navn og hensikter å bli opphøyd. Å opphøye Jehova vil si å ære ham, å lovprise ham i ord og gjerning. For å gjøre det «med takksigelse» må vi alltid være takknemlig for det han gjør for oss nå, og for det han vil gjøre i framtiden. Vi trenger å ha den holdningen som kommer til uttrykk i Åpenbaringen 4: 11, hvor det står at trofaste åndeskapninger i himmelen erklærer: «Du er verdig, Jehova, ja vår Gud, til å få herligheten og æren og makten, for du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje var de til og ble de skapt.» Hvordan opphøyer vi Jehova? Ved å lære om ham og så gjøre det han krever av oss. Vi bør føle det på samme måte som salmisten følte det da han sa: «Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud.» — Salme 143: 10.
2. Hvordan behandler Jehova dem som opphøyer ham, og dem som ikke gjør det?
2 Jehova setter pris på dem som opphøyer ham. Det er derfor han ’lønner dem som oppriktig søker ham’. (Hebreerne 11: 6) Hvordan lønner han dem? Jesus sa i bønn til sin himmelske Far: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» (Johannes 17: 3) Ja, de som ’opphøyer Jehova med takksigelse’, skal «ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig». (Salme 37: 29) På den annen side skal det «vise seg at den som er ond, ikke har noen framtid». (Ordspråkene 24: 20) Nå i de siste dager er det svært viktig å opphøye Jehova, for snart skal han tilintetgjøre de onde og bevare de rettferdige. «Verden forsvinner, og det gjør også dens begjær, men den som gjør Guds vilje, blir for evig.» — 1. Johannes 2: 17; Ordspråkene 2: 21, 22.
3. Hvorfor bør vi merke oss det som står i Malakis bok?
3 Hva Jehovas vilje går ut på, finner vi i Bibelen, for «hele Skriften er inspirert av Gud». (2. Timoteus 3: 16) Guds Ord inneholder mange beretninger om hvordan Jehova velsigner dem som opphøyer ham, og om hvordan det går med dem som ikke gjør det. En av disse beretningene har å gjøre med det som skjedde i Israel på profeten Malakis tid. Malaki skrev den boken som bærer hans navn, omkring år 443 fvt., mens Nehemja var stattholder i Juda. Denne spennende boken inneholder opplysninger og profetier som «ble skrevet som en advarsel for oss, som enden på tingenes ordninger er kommet til». (1. Korinter 10: 11) Når vi merker oss hva Malaki skrev, kan vi lettere forberede oss på «Jehovas store og fryktinngytende dag», da Jehova skal ødelegge den nåværende, onde ordning. — Malaki 4: 5.
4. Hvilke seks punkter blir vi gjort oppmerksom på i Malaki, kapittel 1?
4 Hvordan kan Malakis bok, som ble skrevet for over 2400 år siden, hjelpe oss som lever nå i det 21. århundre, til å forberede oss på Jehovas store og fryktinngytende dag? Det første kapitlet gjør oss oppmerksom på minst seks punkter som er viktige for at vi skal kunne opphøye Jehova med takksigelse og oppnå hans gunst og evig liv: (1) Jehova elsker sitt folk. (2) Vi må vise at vi verdsetter hellige ting. (3) Jehova forventer at vi gir ham vårt beste. (4) De som utøver den sanne tilbedelse, lar seg motivere av uselvisk kjærlighet, ikke av griskhet. (5) Det å tjene Gud på den måten han godkjenner, er ikke en tyngende formalitet. (6) Hver og én av oss må stå til regnskap overfor Gud. I denne første av tre artikler om Malakis bok skal vi ta for oss alle disse punktene i tur og orden mens vi undersøker Malaki, kapittel 1.
Jehova elsker sitt folk
5, 6. a) Hvorfor elsket Jehova Jakob? b) Hva kan vi regne med hvis vi etterligner Jakobs trofasthet?
5 Jehovas kjærlighet blir tydelig framhevet i de første versene i Malaki. Boken begynner med ordene: «Et utsagn: Jehovas ord om Israel.» Gud sier videre: «Jeg har elsket dere.» I det samme verset nevner han et eksempel: «Jeg elsket Jakob.» Jakob var en som trodde på Jehova. Med tiden forandret Jehova Jakobs navn til Israel, og han ble stamfar til nasjonen Israel. Det var fordi Jakob var en troens mann, at Jehova elsket ham. Jehova elsket også dem som viste samme holdning overfor ham som Jakob gjorde. — Malaki 1: 1, 2.
6 Hvis vi elsker Jehova og lojalt holder oss til hans folk, kan vi hente trøst i det som står i 1. Samuelsbok 12: 22: «Jehova kommer for sitt store navns skyld ikke til å forlate sitt folk.» Jehova elsker sitt folk og lønner dem; til slutt lønner han dem med evig liv. Vi leser derfor: «Sett din lit til Jehova og gjør det gode; bo på jorden og legg vinn på trofasthet. Ha også din største glede i Jehova, og han skal gi deg det ditt hjerte ber om.» (Salme 37: 3, 4) Det at vi elsker Jehova, har sammenheng med et punkt nummer to som Malaki, kapittel 1, gjør oss oppmerksom på.
Vis at du verdsetter hellige ting
7. Hvorfor hatet Jehova Esau?
7 Etter at Jehova har sagt: «Jeg elsket Jakob», slik vi leser i Malaki 1: 2, 3, sier han: «Esau har jeg hatet.» Hvorfor denne forskjellen? Jakob opphøyde Jehova, men det gjorde ikke hans tvillingbror, Esau. Esau ble også kalt Edom. I Malaki 1: 4 blir landet Edom kalt ondskapens område, og innbyggerne der blir fordømt. Esau fikk navnet Edom (som betyr «rød») fordi han solgte sin dyrebare førstefødselsrett til Jakob for litt rød stuing. ’Esau foraktet førstefødselsretten,’ står det i 1. Mosebok 25: 34. Apostelen Paulus formante sine trosfeller til å passe på at det ikke var noen blant dem som var ’utuktig, eller som ikke verdsatte hellige ting, slik som Esau, som i bytte for ett måltid gav bort sine rettigheter som førstefødt’. — Hebreerne 12: 14—16.
8. Hva var det som fikk Paulus til å sammenligne Esau med en utuktig?
8 Hvorfor nevnte Paulus utukt i forbindelse med at han nevnte det Esau hadde gjort? Fordi det å ha samme innstilling som Esau kan føre til at en ikke verdsetter hellige ting. Det kan i sin tur føre til alvorlige synder, for eksempel utukt. Vi kan derfor spørre oss selv: «Hender det at jeg får lyst til å gi min kristne arv — det evige liv — i bytte mot noe kortvarig, som en bolle med linsestuing? Kan det være at jeg uten å være klar over det forakter hellige ting?» Esau var utålmodig etter å få stilt en fysisk trang. Han sa til Jakob: «Fort, gi meg en munnfull, er du snill, av det røde.» (1. Mosebok 25: 30) Dessverre har noen av Guds tjenere på en måte sagt: «Fort! Hvorfor vente til jeg gifter meg?» Et ønske om seksuell tilfredsstillelse for enhver pris er blitt deres bolle med linsestuing.
9. Hvordan kan vi bevare vår ærefrykt for Jehova?
9 Måtte vi aldri forakte hellige ting ved å ta lett på vår moralske renhet, vår ulastelighet og vår åndelige arv. La oss i stedet for å være lik Esau være lik den trofaste Jakob og bevare vår ærefrykt for Gud ved å vise dyp verdsettelse av hellige ting. Hvordan kan vi gjøre det? Ved å være nøye med å oppfylle Jehovas krav. Dermed kommer vi inn på et tredje poeng i Malaki, kapittel 1. Hva er det?
Vi må gi Jehova vårt beste
10. På hvilken måte foraktet prestene Jehovas bord?
10 De prestene i Juda som tjente i templet i Jerusalem på Malakis tid, gav ikke Jehova de beste ofrene. I Malaki 1: 6—8 står det: «’En sønn ærer sin far og en tjener sin store herre. Så hvis jeg er far, hvor er da den ære som tilkommer meg? Og hvis jeg er en Stor Herre, hvor er da frykten for meg?’ har hærstyrkenes Jehova sagt til dere, dere prester som forakter mitt navn.» «På hvilken måte har vi foraktet ditt navn?» spurte prestene. «Ved å frambære besmittet brød på mitt alter,» svarte Jehova. «På hvilken måte har vi besmittet deg?» spurte prestene. Jehova sa til dem: «Ved å si: ’Jehovas bord er foraktelig.’» Disse prestene viste at de foraktet Jehovas bord, hver gang de kom med et offerdyr som det var et lyte på, og sa: «Det er ikke noe ondt.»
11. a) Hva sa Jehova om ofre som han ikke godkjente? b) På hvilken måte hadde folket i sin alminnelighet skyld?
11 Jehova sa angående slike uakseptable ofre: «Jeg ber deg, før det fram for din stattholder. Kommer han til å synes om deg, eller kommer han til å ta vennlig imot deg?» Nei, stattholderen deres ville ikke komme til å synes om en slik gave. Da var det enda mindre grunn til å tro at universets Overherre ville godta ofre som det var feil ved! Og det var ikke bare prestene som hadde skyld. De viste riktignok forakt for Jehova i og med at det var de som stod for selve ofringen. Men var folket i sin alminnelighet uten skyld? Nei, det var de ikke! Det var de som hadde valgt ut disse blinde, halte og syke dyrene, og som hadde kommet til prestene med dem for at de skulle ofres. Det var en stor synd!
12. Hvordan blir vi hjulpet til å gi Jehova vårt beste?
12 Vi viser Jehova at vi virkelig elsker ham, ved å gi ham vårt beste. (Matteus 22: 37, 38) I motsetning til prestene på Malakis tid, som gikk sine egne veier, kommer Jehovas organisasjon i vår tid med mye fin, bibelsk veiledning som hjelper oss til å opphøye Jehova med takksigelse ved å oppfylle hans krav. I denne forbindelse kan vi merke oss et fjerde viktig punkt som vi kan trekke ut av Malaki, kapittel 1.
De sanne tilbedere lar seg motivere av kjærlighet, ikke griskhet
13. Hva var det prestene gjorde, som viste at de var motivert av griskhet?
13 Prestene på Malakis tid var egoistiske, ukjærlige og pengegriske. Hvordan vet vi det? I Malaki 1: 10 står det: «’Hvem blant dere vil stenge dørene? Og dere vil ikke tenne ild på mitt alter — for intet. Jeg har ikke behag i dere,’ har hærstyrkenes Jehova sagt, ’og offergaven fra deres hånd synes jeg ikke om.’» Ja, disse griske prestene forlangte til og med betaling for de enkleste av tempeltjenestene — for det å stenge dørene og det å tenne ilden på alteret! Det er ikke noe rart at Jehova ikke syntes om offergavene fra deres hånd!
14. Hvordan kan vi si at Jehovas vitner er motivert av kjærlighet?
14 Det at de syndige prestene i det gamle Jerusalem var griske og egoistiske, får oss kanskje til å tenke på at Guds Ord sier at griske personer ikke skal arve Guds rike. (1. Korinter 6: 9, 10) Når vi tenker på hvordan disse prestene var opptatt av sitt eget beste, setter vi enda større pris på det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet som Jehovas vitner utfører. Det er frivillig; vi tar oss aldri betalt for noen del av vår tjeneste. Nei, «vi er ikke slike som driver handel med Guds ord». (2. Korinter 2: 17) I likhet med Paulus kan hver og én av oss med rette si: ’Uten at det kostet noe, har jeg med glede forkynt Guds gode budskap.’ (2. Korinter 11: 7) Paulus var altså en som «med glede forkynte Guds gode budskap». Dermed kommer vi inn på et femte punkt i Malaki, kapittel 1.
Tjenesten for Gud er ikke en tyngende formalitet
15, 16. a) Hvilken holdning hadde prestene til det å frambære ofre? b) Hvordan kommer Jehovas vitner med sine ofre?
15 De troløse prestene i det gamle Jerusalem betraktet det å frambære ofre som en trettende seremoni. Det var en byrde for dem. I Malaki 1: 13 leser vi at Gud sa til dem: «Dere har sagt: ’Se, noe så trettende!’, og dere har gjort så en fnyser av det.» Disse prestene fnøs av Guds hellige ting; de foraktet dem. La oss be Jehova om at vi aldri må bli som dem. Måtte vi i stedet alltid ha den innstillingen som er beskrevet i 1. Johannes 5: 3: «Dette er hva kjærligheten til Gud betyr, at vi holder hans bud; og hans bud er ikke byrdefulle.»
16 La oss finne glede i å frambære åndelige ofre til Gud i stedet for å betrakte det som en trettende byrde. Måtte vi handle i samsvar med de profetiske ordene: «Si til [Jehova], alle sammen: ’Måtte du tilgi misgjerning; og ta imot det som er godt, og vi skal til gjengjeld frambære våre leppers unge okser.’» (Hosea 14: 2) Uttrykket «våre leppers unge okser» sikter til åndelige ofre, de ordene vi sier når vi lovpriser Jehova og snakker om hans hensikter. I Hebreerne 13: 15 står det: «La oss ved [Jesus Kristus] alltid frambære et lovprisningsoffer for Gud, det vil si frukt av lepper som offentlig kunngjør hans navn.» Så glade vi er for at våre åndelige ofre ikke er formalistiske, men gir uttrykk for at vi elsker Gud av hele vårt hjerte! Nå kommer vi til det sjette punktet vi finner i Malaki, kapittel 1.
Alle må stå til regnskap
17, 18. a) Hvorfor forbannet Jehova ’den som handlet på en slu måte’? b) Hva hadde ikke de som handlet på en slu måte, tatt i betraktning?
17 De som levde på Malakis tid, var selv ansvarlige for sine handlinger, og det er vi også. (Romerne 14: 12; Galaterne 6: 5) I Malaki 1: 14 leser vi derfor: «Forbannet være den som handler på en slu måte når det i hans flokk finnes et [lytefritt] hanndyr og han avlegger et løfte, men ofrer et ødelagt dyr til Jehova.» En som hadde en flokk dyr, hadde ikke bare ett dyr — for eksempel en eneste sau — slik at han ikke hadde noen å velge mellom. Når han skulle bestemme seg for hvilket dyr han skulle ofre, var han ikke nødt til å velge et som var blindt, halt eller sykt. Hvis han likevel valgte et slikt dyr, ville han vise at han foraktet Jehovas offerordning, for en som hadde en flokk dyr, kunne naturligvis finne et dyr som ikke hadde noe lyte!
18 Det var derfor med god grunn Jehova forbannet den som handlet på en slu måte ved å ta med seg — kanskje slepe med seg — til presten et dyr som var blindt, halt eller sykt, enda han hadde et lytefritt hanndyr han kunne ofre. Det er ikke den minste antydning til at noen av prestene siterte Guds lov om at et offerdyr måtte være lytefritt. (3. Mosebok 22: 17—20) De som var fornuftige, visste at det ikke ville gå bra om de prøvde å gå til sin stattholder med en slik gave. Men i virkeligheten var det universets Overherre, Jehova, de hadde å gjøre med, og han er jo langt, langt større enn en stattholder. Malaki 1: 14 uttrykker det på denne måten: «’Jeg er en stor Konge,’ har hærstyrkenes Jehova sagt, ’og mitt navn kommer til å inngyte frykt blant nasjonene.’»
19. Hva lengter vi etter, og hva bør vi gjøre?
19 Som Guds lojale tjenere lengter vi etter den dagen da den store Konge, Jehova, blir æret av hele menneskeheten. Da skal «jorden . . . i sannhet være fylt med kunnskapen om Jehova, som vannmassene dekker havets bunn». (Jesaja 11: 9) La oss i mellomtiden gjøre vårt beste for å innfri Jehovas krav ved å etterligne salmisten, som sa: «Jeg vil opphøye ham med takksigelse.» (Salme 69: 30) I denne forbindelse kommer Malaki med enda mer veiledning som vi kan ha stor nytte av. La oss derfor merke oss det som står i de to neste artiklene, som handler om andre deler av Malakis bok.
Husker du dette?
• Hvorfor bør vi opphøye Jehova?
• Hvorfor kunne ikke Jehova godkjenne de ofrene som prestene frambar på Malakis tid?
• Hvordan frambærer vi et lovprisningsoffer til Jehova?
• Hva må de som utøver den sanne tilbedelse, la seg motivere av?
[Bilde på side 9]
Malakis profeti pekte fram mot vår tid
[Bilde på side 10]
Esau verdsatte ikke hellige ting
[Bilde på side 11]
Prestene og folket frambar ofre som Jehova ikke godkjente
[Bilde på side 12]
Verden over frambærer Jehovas vitner sine lovprisningsofre uten å ta betaling for det