Hva Bibelen sier

Hva slags skilsmisse er det Gud hater?

«JEG fikk mange problemer etter skilsmissen,» skrev en kristen kvinne. Mannen hennes hadde vært utro. «Omstillingsperioden var ikke lett. Jeg måtte omstille meg både mentalt og åndelig. Det var også en omstilling i økonomisk henseende. Jeg spurte meg selv om Jehova ville velsigne den avgjørelsen jeg hadde truffet, ettersom jeg visste at Bibelen sier at han hater skilsmisse. Dette var en konstant bekymring.»

Vanskelighetene forsvinner ikke når et ekteskap blir oppløst. Et helt nytt sett av problemer dukker opp: Følelser som plutselig bare er der — nedtrykthet, ensomhet og skyldfølelse. Kamp om foreldremyndigheten. En sønn eller datter som roper på mamma eller pappa. Økonomiske vanskeligheter som utgjør et press. Seksuelle behov som må mestres, ettersom de bare kan tilfredsstilles innenfor ekteskapet.

Så skal en ta hensyn til Guds syn på saken. Bibelen sier at Gud «hater skilsmisse». (Malaki 2: 16, EN) Betyr disse ordene at Gud hater all skilsmisse? Trenger kristne å ha dårlig samvittighet for å søke skilsmisse hvis ektefellen har vært utro? La oss finne svarene ved å se på de forhold på Malakis tid som fikk Gud til å si at han hater skilsmisse.

«Vær ikke utro»

Malaki profeterte etter år 443 f.v.t., nesten hundre år etter at de landflyktige jødene vendte tilbake fra Babylon. Sørgelige tilstander hadde utviklet seg i Juda, særlig blant prestene. (Malaki 2: 7—9; se EN.) Løgn, ekteskapsbrudd, bedrageri og undertrykkelse var vanlig blant israelittene i sin alminnelighet. (Malaki 3: 5) Disse forholdene gjorde noen så skeptiske at de tenkte: «Det er fåfengt å dyrke Gud.» — Malaki 3: 14.

Det religiøse og moralske forfallet på Malakis tid gjenspeilte seg også i en avtagende respekt for ekteskapet. Mange israelittiske menn skilte seg fra sin «ungdoms hustru», kanskje for å gifte seg med en yngre hedensk kvinne. Jehovas alter ble dekket med tårer fra de vrakede hustruene som kom til helligdommen for å gråte og sukke framfor Gud. — Malaki 2: 13—15.

Hvordan så Jehova Gud på disse skilsmissene? Gjennom Malaki advarte han: «Vokt dere vel i sjel og sinn. Vær ikke utro mot din ungdoms hustru! Jeg vil ikke vite av [hater, EN] skilsmisse, sier Herren, Israels Gud . . . Så vokt dere vel i sjel og sinn at dere ikke er troløse.» (Malaki 2: 15, 16) En ordbok sier at det hebraiske ordet som er gjengitt med ’være utro’ og ’være troløs’, betyr «å handle bedragersk, (å handle) troløst». (Theological Wordbook of the Old Testament) I Salme 59: 6 (NW) er en partisippform av det samme verbet gjengitt med «forrædere».

Med denne bakgrunnskunnskapen kan vi bedre forstå ordene i Malaki 2: 16 (EN) om at Jehova «hater skilsmisse». Jehova hater den type skilsmisse som innebærer at en lettsindig skiller seg fra ektefellen for å finne seg en annen. Hvis for eksempel en mann begår ekteskapsbrudd og så skiller seg fra sin uskyldige hustru mot hennes ønske eller presser henne til å skille seg fra ham, slik at han kan gifte seg med en annen, da handler han i høy grad troløst mot sin hustru. En slik bedragersk, troløs behandling av en uskyldig ektefelle er en avskyelig synd i Guds øyne. En mann som først tar de beste årene av en kvinnes liv og siden vraker henne, kanskje til fordel for en yngre kvinne, er virkelig en forræder.a

Men hva med en uskyldig ektefelle som velger å skille seg fra en utro mann eller hustru? Hater Gud slike skilsmisser også?

Guds eget eksempel

Kan Gud virkelig vite hvordan det føles å måtte ta en avgjørelse om hvorvidt en skal skille seg fra en utro ektefelle eller ikke? Jehova sa om seg selv at han i symbolsk forstand hadde tatt Israels nasjon i fortiden til ekte ved den pakten han hadde inngått med folket. (Jesaja 54: 1, 5, 6; 62: 1—6; Jeremia 31: 31, 32) Som ektemann var Jehova alltid trofast; han gjorde aldri andre nasjoner til gjenstand for sin kjærlighet. (Salme 147: 19, 20; Amos 3: 1, 2) Men hva med Israel? Hva slags hustru viste nasjonen seg å være?

Som folk betraktet viste israelittene seg gang på gang å være troløse mot pakten, og til slutt ble tilstanden slik som bønnen i Daniel 9: 5, 6 beskriver: «Vi har syndet og handlet ille, vært ugudelige og trassige; vi har veket av fra dine bud og lover. Vi har ikke hørt på dine tjenere profetene som talte i ditt navn til våre konger, våre høvdinger og fedre, og til alt folket i landet.» I Jehovas øyne kunne denne troløsheten sammenlignes med det at en hustru begår ekteskapsbrudd. — Jeremia 3: 1.

Hva gjorde Jehova etter at han hadde vært tålmodig og langmodig i mange hundre år? Jehova skilte seg i virkeligheten fra nasjonen ved å holde dom over den — han drev først stammene i nord og senere stammene i sør ut av landet og førte dem i landflyktighet. (Jeremia 3: 8; Daniel 9: 11, 12) Hvordan kan da Jehova Gud, på bakgrunn av sitt eget eksempel, hate det at en uskyldig ektefelle velger å skille seg fra en utro mann eller hustru, som har brutt ekteskapsløftet?

Ekteskapet er en hellig ordning i Guds øyne, og de som gifter seg, må ikke ta lett på det høytidelige løftet de har gitt. (Hebreerne 13: 4) Men hvis den ene ektefellen bryter dette løftet ved å gjøre seg skyldig i «utukt», har Gud gitt den uskyldige part rett til å velge hvorvidt han eller hun skal tilgi eller søke skilsmisse. (Matteus 19: 9) Dette er en vanskelig avgjørelse som den uskyldige ektefellen selv må treffe. Hvis den uskyldige ektefellen bestemmer seg for å søke skilsmisse, trenger ikke han eller hun å ha dårlig samvittighet av den grunn. Husk at Jehova ikke hater all skilsmisse, men den type skilsmisse som innebærer at en uten bibelsk grunn vraker ektefellen for å finne seg en annen.b

[Fotnoter]

[Bilderettigheter på side 20]

Historic Costume in Pictures/ Dover Publications, Inc., New York