«Fortsett å følge meg»

 1—3. a) På hvilken måte forlot Jesus apostlene, og hvorfor var ikke dette noen trist avskjed? b) Hvorfor må vi lære om det livet Jesus har levd etter at han kom tilbake til himmelen?

ELLEVE menn står sammen på et fjell. Fylt av kjærlighet og beundring ser de på en tolvte person. Han er i menneskeskikkelse, men i virkeligheten er han den oppstandne Jesus, som igjen er den mektigste av Jehovas åndesønner. Jesus har bedt apostlene om å møte ham her på Oljeberget for siste gang.

² Denne bergryggen med flere kalksteinshøyder, som er skilt fra Jerusalem ved Kedron-dalen, vekker sikkert mange minner hos Jesus. På en av skråningene her ligger Betania, den byen hvor han oppreiste Lasarus fra de døde. Det er bare noen uker siden han red i triumf inn i Jerusalem fra Betfage, som ligger i nærheten. Getsemane, den hagen hvor Jesus tilbrakte de siste opprivende timene før han ble arrestert, ligger også i nærheten. Og det er på dette fjellet Jesus nå gjør seg klar til å forlate sine nærmeste venner og etterfølgere. Han kommer med noen vennlige avskjedsord. Så begynner han å bli løftet opp! Apostlene står som fastnaglet og stirrer opp i luften idet deres kjære Mester stiger opp mot himmelen. Til slutt blir han borte i en sky, og de ser ham ikke lenger. — Apostlenes gjerninger 1: 6—12.

³ Synes du at dette er en bittersøt slutt, en trist avskjed? Det er det ikke. Som to engler nå minner apostlene om, er ikke det siste ordet blitt sagt om Jesus. (Apostlenes gjerninger 1: 10, 11) Hans himmelfart er på mange måter bare en begynnelse. Guds Ord lar oss ikke være uvitende om hvordan det videre gikk med ham. Og det er viktig at vi lærer om det livet Jesus har levd etter at han forlot jorden. Hvorfor? Husk det han sa til Peter: «Fortsett å følge meg.» (Johannes 21: 19, 22) Vi trenger alle å adlyde denne befalingen, ikke bare for en kort stund, men gjennom hele livet. For å kunne gjøre det må vi forstå hva vår Mester gjør nå, og hvilke oppgaver han har fått i himmelen.

 4. Hvordan åpenbarte Bibelen på forhånd hva som skulle skje i himmelen etter at Jesus hadde kommet tilbake dit?

⁴ Bibelen sier ikke noe om det som skjedde da Jesus kom tilbake til himmelen, om hvordan han ble mottatt, og om den glederike gjenforeningen med hans Far. Men det var på forhånd blitt åpenbart hva som skulle skje i himmelen kort tid etter at Jesus hadde kommet tilbake dit. Det var nemlig slik at jødefolket i over 1500 år regelmessig hadde vært vitne til en hellig seremoni. Én dag hvert år, på soningsdagen, gikk øverstepresten inn i Det aller helligste i templet for å stenke blodet av offerdyrene foran paktens ark. Den dagen var øverstepresten et forbilde på Messias. Etter at Jesus vendte tilbake til himmelen, oppfylte han det profetiske bildet som denne seremonien utgjorde, én gang for alle. Han trådte fram for Jehova i himmelen — det helligste sted i universet — og framstilte verdien av sitt gjenløsningsoffer for sin Far. (Hebreerne 9: 11, 12, 24) Tok Jehova imot den?

5, 6. a) Hva var det som viste at Jehova hadde godtatt Kristi gjenløsningsoffer? b) Hvem nyter godt av dette offeret, og hvordan?

⁵ Vi finner svaret når vi tenker på det som skjedde noen dager etter Jesu himmelfart. Omkring 120 kristne var samlet i et rom i Jerusalem da «en lyd liksom av en framfarende sterk vind» plutselig fylte hele huset hvor de satt. Tunger liksom av ild viste seg over hodene deres, og de ble fylt med hellig ånd og begynte å tale med forskjellige tunger. (Apostlenes gjerninger 2: 1—4) Denne begivenheten markerte en ny nasjons fødsel. Denne nye nasjon var det åndelige Israel, Guds nye ’utvalgte slekt’ og ’kongelige presteskap’, som skulle utføre Guds vilje på jorden. (1. Peter 2: 9) Det var tydelig at Jehova Gud hadde tatt imot og godkjent Kristi gjenløsningsoffer. Utgytelsen av hellig ånd var en av de første velsignelsene som ble muliggjort ved dette offeret.

⁶ Siden da har Kristi offer vært til gagn for hans etterfølgere verden over. Enten vi tilhører den salvede «lille hjord», som skal regjere sammen med Kristus i himmelen, eller vi tilhører de «andre sauer», som skal leve under hans styre på jorden, nyter vi godt av hans offer. (Lukas 12: 32; Johannes 10: 16) Det er grunnlaget for vårt håp og for vår mulighet til å få tilgivelse for våre synder. Så lenge vi fortsetter å ’vise tro’ på gjenløsningsofferet og hver dag følger Jesus, kan vi ha en ren samvittighet og et strålende framtidshåp. — Johannes 3: 16.

 7. Hvilken myndighet fikk Jesus etter at han hadde kommet tilbake til himmelen, og hvordan kan vi støtte ham?

⁷ Hva har Jesus gjort i himmelen siden han kom tilbake dit? Han har fått enormt stor myndighet. (Matteus 28: 18) Ja, Jehova satte ham til å herske over den kristne menighet, en oppgave han har utført på en kjærlig og rettferdig måte. (Kolosserne 1: 13) Som forutsagt har Jesus utnevnt ansvarsfulle menn til å sørge for at hans hjord får sine behov dekket. (Efeserne 4: 8) Han utvalgte for eksempel Paulus til å være «en apostel for nasjonene» og sendte ham ut for at han skulle forkynne det gode budskap vidt og bredt. (Romerne 11: 13; 1. Timoteus 2: 7) I slutten av det første århundre sendte Jesus budskaper som inneholdt ros, veiledning og rettledning til de sju menighetene i den romerske provinsen Asia. (Åpenbaringen, kapitlene 2 og 3) Anerkjenner du Jesus som Hodet for den kristne menighet? (Efeserne 5: 23) For å kunne fortsette å følge ham må vi fremme en lydig, samarbeidsvillig ånd i den menigheten vi tilhører.

8, 9. Hvilken myndighet fikk Jesus i 1914, og hva bør det bety for de avgjørelsene vi treffer?

⁸ Jesus fikk enda større myndighet i 1914. Det året ble han utnevnt som Konge i Jehovas messianske rike. Da han begynte å regjere, brøt det ut «krig i himmelen». Hva ble utfallet? Satan og hans demoner ble kastet ned til jorden, og en tid med store vanskeligheter begynte. Krigene, kriminaliteten, terroren, sykdommene, jordskjelvene og hungerkatastrofene som folk i vår tid har vært så sterkt hjemsøkt av, viser at Jesus nå regjerer i himmelen. Satan er fortsatt «denne verdens hersker», men bare for «en kort tidsperiode». (Åpenbaringen 12: 7—12; Johannes 12: 31; Matteus 24: 3—7; Lukas 21: 11) Jesus sørger imidlertid for at mennesker over hele verden får mulighet til å godta hans styre.

⁹ Det er livsviktig at vi stiller oss på den messianske kongens side. Når vi skal treffe avgjørelser, må vi søke hans, ikke denne fordervede verdens, godkjennelse. Når denne «kongers Konge og herrers Herre» betrakter menneskene, vekker det to reaksjoner hos ham. Hans rettferdige hjerte både flammer opp av vrede og strømmer over av glede. (Åpenbaringen 19: 16) Hvorfor?

10. Hvordan er Jesus av natur, men hva er det som fyller ham med rettferdig vrede?

¹⁰ I likhet med sin Far er vår Mester lykkelig av natur. (1. Timoteus 1: 11) Som menneske var Jesus verken kritisk eller vanskelig å gjøre til lags. Men det skjer mye på jorden i dag som må fylle ham med rettferdig vrede. Han er så avgjort harm på alle de religiøse organisasjonene som falskelig hevder at de representerer ham. Han forutsa: «Ikke enhver som sier til meg: ’Herre, Herre’, skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dag: ’Herre, Herre, har vi ikke . . . gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?’ Og likevel vil jeg da åpent erklære overfor dem: Jeg har aldri kjent dere! Gå bort fra meg, dere som øver lovløshet.» — Matteus 7: 21—23.

11—13. Hvorfor blir noen kanskje forundret over de strenge ordene Jesus rettet til dem som hadde gjort «mange kraftige gjerninger» i hans navn, men hvorfor er han vred? Illustrer.

¹¹ Mange i vår tid som kaller seg kristne, blir kanskje forundret over disse ordene. Hvorfor skulle Jesus tale så strengt til mennesker som har gjort «mange kraftige gjerninger» i hans navn? Kristenhetens kirkesamfunn har drevet veldedighet, hjulpet de fattige, bygd sykehus og skoler og gjort mye annet. La oss illustrere hvorfor de likevel har gjort seg fortjent til Jesu vrede.

¹² Et foreldrepar må foreta en reise. De kan ikke ta barna med seg, så de får tak i en barnevakt. Hun får noen enkle instrukser: «Pass på barna for oss. Gi dem mat, hold dem rene og se til at de ikke kommer ut for noe.» Men når foreldrene kommer tilbake, blir de sjokkert over å se hvordan barna har det. De er sultne, skitne, sykelig bleke og ulykkelige. De roper på barnevakten for å få oppmerksomhet, men hun ignorerer dem. Hvorfor? Hun står oppe i en stige og pusser vinduene. De opphissede foreldrene forlanger å få en forklaring. Barnevakten sier: «Se på alt det jeg har gjort! Er ikke vinduene rene? Jeg har gjort reparasjoner i huset også, alt sammen for deres skyld!» Blir foreldrene beroliget? Overhodet ikke! De har aldri bedt henne om å gjøre alt dette; de ville bare at hun skulle ta seg av barna. De er rasende over å se at hun ikke har fulgt deres instrukser.

¹³ Kristenheten har oppført seg som denne barnevakten. Jesus sa til dem som skulle representere ham, at de skulle gi folk åndelig føde ved å lære dem Guds Ords sannhet og hjelpe dem til å holde seg åndelig rene. (Johannes 21: 15—17) Men kristenheten har overhodet ikke gjort som han sa. Den har latt folk sulte åndelig sett; de er blitt forvirret av løgner og uvitende om grunnleggende bibelske sannheter. (Jesaja 65: 13; Amos 8: 11) Dens forsøk på å forbedre denne verden kan ikke rettferdiggjøre dens forsettlige ulydighet. Denne verden er jo som et hus som er bestemt til å rives! Guds Ord viser tydelig at Satans verdensordning snart skal bli ødelagt. — 1. Johannes 2: 15—17.

14. Hvilket arbeid som blir utført i vår tid, gleder Jesus?

¹⁴ På den annen side må Jesus bli svært glad når han ser ned fra himmelen og ser at millioner av mennesker adlyder den befalingen om å gjøre disipler som han gav sine etterfølgere før han forlot jorden. (Matteus 28: 19, 20) For et privilegium det er å kunne glede den messianske Konge! La oss være fast bestemt på aldri å slutte å støtte «den tro og kloke slave». (Matteus 24: 45) I motsetning til kristenhetens presteskap har denne lille gruppen av salvede brødre i lydighet ledet forkynnelsesarbeidet og trofast sørget for at Kristi sauer har fått føde.

15, 16. a) Hva synes Jesus om den store mangel på kjærlighet på jorden i dag, og hvordan vet vi det? b) Hvordan har kristenheten gjort seg fortjent til Jesu vrede?

¹⁵ Vi kan være forvisset om at Kongen er vred når han ser den store mangel på kjærlighet på jorden i dag. Vi husker at fariseerne kritiserte Jesus for at han helbredet på sabbaten. De var så hardhjertete, så gjenstridige, at de ikke kunne se lenger enn til sin egen sneversynte fortolkning av Moseloven og den muntlige lov. Jesu mirakler utrettet uendelig mye godt! De gav folk glede og lindring og styrket deres tro, men dette betydde ingenting for disse mennene. Hva syntes Jesus om dem? Det står at han en gang så «omkring på dem med harme, dypt bedrøvet over deres hjerters ufølsomhet». — Markus 3: 5.

¹⁶ I dag ser Jesus mye mer som gjør ham «dypt bedrøvet». Kristenhetens ledere er forblindet av sin hengivenhet for tradisjoner og læresetninger som er i strid med Bibelen. De er dessuten rasende på grunn av forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike. Mange steder i verden har presteskapet hisset til en voldsom forfølgelse av kristne som oppriktig forsøker å forkynne det budskapet som Jesus forkynte. (Johannes 16: 2; Åpenbaringen 18: 4, 24) Samtidig oppfordrer de ofte sine egne tilhengere til å gå i krig og ta andres liv — som om det skulle behage Jesus Kristus!

17. Hvordan gleder Jesu sanne etterfølgere hans hjerte?

¹⁷ Jesu sanne etterfølgere bestreber seg på den annen side på å elske sine medmennesker. De forkynner det gode budskap for «alle slags mennesker», slik Jesus gjorde, trass i motstand. (1. Timoteus 2: 4) Og den kjærligheten de viser hverandre, er enestående; den er deres viktigste kjennetegn. (Johannes 13: 34, 35) Når de behandler sine trosfeller med kjærlighet og respekt og tar hensyn til deres verdighet, følger de virkelig Jesus, den messianske Konge — og de gleder hans hjerte!

18. Hva er det som gjør vår Mester bedrøvet, og hvordan kan vi glede ham?

¹⁸ La oss også huske at vår Mester blir bedrøvet når hans etterfølgere ikke holder ut, når de lar sin kjærlighet til Jehova kjølne, og når de slutter å tjene ham. (Åpenbaringen 2: 4, 5) Men han gleder seg over dem som holder ut til enden. (Matteus 24: 13) La oss derfor for all del alltid ha Kristi befaling i tankene: «Fortsett å følge meg.» (Johannes 21: 19) La oss se på noen av de velsignelsene den messianske Konge vil skjenke dem som holder ut til enden.

19, 20. a) Hvilke velsignelser oppnår vi allerede nå ved å følge Jesus? b) Hvordan dekker Jesus vårt behov for en far?

¹⁹ Allerede nå blir vi rikt velsignet hvis vi følger Jesus. Hvis vi anerkjenner ham som vår Mester, retter oss etter hans veiledning og følger hans eksempel, vil vi finne skatter som mennesker i verden forgjeves leter etter. Vi vil bli velsignet med et arbeid som gjør vårt liv meningsfylt, en familie av trosfeller som er forent med et ekte kjærlighetens bånd, ren samvittighet og fred i sinnet. Vi vil kort sagt få et rikt og tilfredsstillende liv. Og vi har mer i vente.

²⁰ Jehova har sørget for at Jesus blir en «Evig Far» for dem som har håp om å få leve evig på jorden. Jesus trer da i stedet for vår første, jordiske far, Adam, som sviktet alle sine etterkommere på den verst tenkelige måte. (Jesaja 9: 6, 7) Ved at vi tar imot Jesus som vår ’Evige Far’ og viser tro på ham, kan vi ha et sikkert håp om evig liv. Dessuten kommer vi stadig nærmere Jehova Gud. Som vi har lært, er det at vi hver dag bestreber oss på å følge Jesu eksempel, det beste vi kan gjøre for å adlyde befalingen: «Bli . . . etterlignere av Gud, som elskede barn.» — Efeserne 5: 1.

21. Hvordan reflekterer de som følger Kristus, lys i en mørk verden?

²¹ Det er et enestående privilegium å kunne etterligne Jesus og hans Far, Jehova. Vi reflekterer et strålende lys. I en verden som er innhyllet i mørke, hvor milliarder er villedet av Satan og etterligner ham, lar vi som Kristi etterfølgere det mest strålende lys skinne overalt — lys i form av bibelske sannheter, gode kristne egenskaper, ekte glede, virkelig fred og sann kjærlighet. Samtidig nærmer vi oss Jehova mer og mer, og det er det endelige målet, det høyeste målet enhver fornuftutstyrt skapning kan ha.

22, 23. a) Hvilke velsignelser kan de som lojalt fortsetter å følge Jesus, se fram til? b) Hva bør vi være fast besluttet på?

²² Tenk også på hva Jehova vil gjøre for deg i framtiden ved hjelp av sin messianske Konge. Denne Kongen kommer om kort tid til å utkjempe en rettferdig krig mot Satans onde tingenes ordning. Vi kan være sikre på at Jesus kommer til å seire! (Åpenbaringen 19: 11—15) Deretter begynner hans tusenårige styre over jorden. Hans himmelske regjering skal formidle godene av gjenløsningsofferet til alle trofaste mennesker og løfte dem opp til fullkommenhet. Forestill deg at du er blitt sunn og frisk, evig ung og sterk, og at du og alle andre samarbeider som en forent menneskelig familie om den gledefylte oppgave å gjøre jorden til et paradis. Ved slutten av sitt tusenårige styre skal Jesus gi herredømmet tilbake til sin Far. (1. Korinter 15: 24) Hvis du fortsetter å følge Jesus lojalt, vil du oppnå en velsignelse som er så vidunderlig at det er vanskelig å forestille seg det — «Guds barns herlige frihet»! (Romerne 8: 21) Ja, vi vil oppnå alle de velsignelsene som Adam og Eva hadde og forspilte. Som jordiske sønner og døtre av Jehova vil vi for alltid være kvitt alle spor etter Adams synd. «Døden skal ikke være mer.» — Åpenbaringen 21: 4.

²³ Husk den rike unge styresmannen som vi snakket om i kapittel 1. Han avslo Jesu innbydelse: «Kom . . . og bli min etterfølger.» (Markus 10: 17—22) Begå aldri den feilen! Måtte du ta imot Jesu innbydelse med glede og begeistring. Måtte du være fast besluttet på å holde ut og fortsette å følge den gode hyrde dag etter dag, år etter år, slik at du får oppleve at han til slutt sørger for at alle Jehovas hensikter blir gjennomført på en strålende måte!