Vær glade høstarbeidere!
«Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens Herre om å sende arbeidere ut til sin høst.» — MATTEUS 9: 37, 38.
1. Hva vil hjelpe oss til å fortsette å gjøre Guds vilje?
NÅR vi tenker tilbake på den dagen da vi ble døpt som en av Jehovas tjenere, enten det skjedde for noen få år siden eller for mange år siden, kan det kanskje virke som om det var i går. Det å lovprise Jehova ble det viktigste i vårt innviede liv. Da vi kjøpte den beleilige tid for å hjelpe andre til å høre og kanskje ta imot budskapet om Riket, var det den glederike tjenesten for Jehova vi først og fremst var opptatt av. (Efeserne 5: 15, 16) Den dag i dag synes vi at tiden flyr når vi har det travelt og «har rikelig å gjøre i Herrens gjerning». (1. Korinter 15: 58) Selv om vi støter på problemer, virker gleden over å gjøre Jehovas vilje ansporende på oss. — Nehemja 8: 10.
2. Hva bidrar til den gleden vi erfarer i det symbolske høstarbeidet?
2 Som kristne er vi opptatt i et symbolsk innhøstningsarbeid. Jesus Kristus sammenlignet innsamlingen av mennesker som får leve evig, med en innhøstning. (Johannes 4: 35—38) Ettersom vi deltar i et slikt høstarbeid, vil det være oppmuntrende for oss å se nærmere på den gleden som de første kristne høstarbeiderne erfarte. Vi skal ta for oss tre faktorer som bidrar til at vi erfarer glede i vår tids høstarbeid. Det er (1) det håpets budskap vi forkynner, (2) de resultater vi oppnår i vårt arbeid, og (3) den fredsfremmende holdningen vi har som høstarbeidere.
Utsendt som høstarbeidere
3. På hvilken måte erfarte Jesu første etterfølgere glede?
3 Tenk på hvordan livet til de første høstarbeiderne — særlig Jesu elleve trofaste apostler — forandret seg den dagen i år 33 da de gikk opp til et fjell i Galilea for å møte den oppstandne Kristus! (Matteus 28: 16) Det kan ha vært «mer enn fem hundre brødre» til stede ved den anledningen. (1. Korinter 15: 6) De hadde klart for seg den befalingen Jesus hadde gitt dem. Han hadde sagt: «Gå . . . og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matteus 28: 19, 20) Trass i hard forfølgelse erfarte de stor glede i innhøstningsarbeidet etter hvert som de så at det ble opprettet menigheter av Kristi etterfølgere på det ene stedet etter det andre. Med tiden var ’det gode budskap blitt forkynt blant hele skapningen under himmelen’. — Kolosserne 1: 23; Apostlenes gjerninger 1: 8; 16: 5.
4. Under hvilke omstendigheter ble Kristi disipler sendt ut?
4 På et tidligere tidspunkt i sin tjeneste i Galilea hadde Jesus kalt til seg sine tolv apostler og sendt dem ut for å forkynne: «Himlenes rike er kommet nær.» (Matteus 10: 1—7) Han hadde selv ’lagt ut på en rundreise til alle de galileiske byene og landsbyene og undervist i synagogene deres og forkynt det gode budskap om riket og leget all slags sykdom og all slags skrøpelighet’. Jesus følte medlidenhet med folkeskarene, «for de var flådd og kastet omkring som sauer uten hyrde». (Matteus 9: 35, 36) Han var dypt rørt og sa til disiplene sine: «Ja, høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens Herre om å sende arbeidere ut til sin høst.» (Matteus 9: 37, 38) Da det bare var seks måneder igjen av Jesu jordiske tjeneste, mente Jesus fortsatt at det var stort behov for høstarbeidere i Judea. (Lukas 10: 2) Ved begge disse anledningene sendte han sine etterfølgere ut som høstarbeidere. — Matteus 10: 5; Lukas 10: 3.
Det håpets budskap vi forkynner
5. Hva slags budskap kunngjør vi?
5 Som tjenere for Jehova i vår tid reagerer vi med glede på oppfordringen til å delta i innhøstningsarbeidet. Én faktor som i høy grad bidrar til vår glede, er at vi bringer håpets budskap ut til motløse og nedtrykte mennesker. I likhet med Jesu disipler i det første århundre har vi det enestående privilegium å kunngjøre det gode budskap — et virkelig håpets budskap — for dem som er «flådd og kastet omkring som sauer uten hyrde».
6. Hvilket arbeid utførte apostlene i det første århundre?
6 I midten av det første århundre var apostelen Paulus travelt opptatt med å forkynne det gode budskap. Og det innhøstningsarbeidet han utførte, gav gode resultater, for han skrev til de kristne i Korint i år 55: «Jeg [gjør] kjent for dere, brødre, det gode budskap som jeg har forkynt for dere, som dere også har mottatt, som dere også står i.» (1. Korinter 15: 1) Apostlene og andre tidlige kristne var arbeidsomme høstarbeidere. Bibelen forteller ikke noe om hvor mange av apostlene som fortsatt levde etter de betydningsfulle hendelsene som endte med Jerusalems ødeleggelse i år 70, men vi vet at apostelen Johannes fortsatt forkynte omkring 25 år senere. — Åpenbaringen 1: 9.
7, 8. Hvilket budskap som er mer presserende enn noen gang, har Jehovas vitner forkynt?
7 I århundrene som fulgte, øvde kristenhetens presteskap, det frafalne «lovløshetens menneske», en dominerende innflytelse. (2. Tessaloniker 2: 3) Men mot slutten av 1800-tallet begynte de som prøvde å leve i samsvar med urkristendommen, å forkynne et håpets budskap om Guds rike. Ja, helt siden det første nummeret av dette bladet kom ut på engelsk (juli 1879), har ordene «Forkynner av Kristi nærvær», «Forkynner av Kristi rike» eller «Forkynner av Jehovas rike» vært en del av tittelen.
8 Guds himmelske rike ble opprettet ved Jesus Kristus i 1914, og det håpets budskap som vi nå forkynner, er mer presserende enn noen gang. Hvorfor? Fordi noe av det som Rikets styre skal utrette, er at det snart skal gjøre slutt på den nåværende onde verden. (Daniel 2: 44) Finnes det noe bedre budskap? Og hvilken større glede kan vi ha enn å delta i kunngjøringen av Riket før ’den store trengsel’ kommer? — Matteus 24: 21; Markus 13: 10.
De resultater vi oppnår ved vårt arbeid
9. Hvilken befaling gav Jesus disiplene sine, og hvordan reagerte folk på Rikets budskap?
9 En annen faktor som bidrar til vår glede som høstarbeidere, er de følger arbeidet vårt får for dem som blir disipler og begynner å delta i innhøstningsarbeidet sammen med oss. I årene 31 og 32 sa Jesus til disiplene sine: «I enhver by eller landsby dere kommer inn i, skal dere finne ut hvem som fortjener det, og bli der til dere drar.» (Matteus 10: 11) Det var ikke alle som fortjente det, noe de viste ved sin reaksjon på Rikets budskap. Men Jesu disipler forkynte nidkjært det gode budskap overalt hvor det var folk.
10. Hvordan utførte Paulus sitt arbeid med å finne dem som fortjente det?
10 Etter Jesu død og oppstandelse fortsatte arbeidet med å finne dem som fortjente det, med full styrke. Paulus resonnerte med jødene i synagogene deres og med dem som tilfeldigvis var på torget i Aten. Da han avla vitnesbyrd på Areopagos i Aten, var det noen menn som «sluttet seg til ham og ble troende; blant disse var også Dionysios, en dommer ved Areopagos-domstolen, og en kvinne som het Damaris, og noen andre med dem». Paulus var også et godt eksempel ved at han forkynte «offentlig og fra hus til hus», overalt hvor han kom. — Apostlenes gjerninger 17: 17, 34; 20: 20.
11. Hvilke metoder brukte man i forkynnelsesarbeidet for mange år siden?
11 I løpet av de siste tiårene av 1800-tallet engasjerte salvede kristne seg sterkt i arbeidet med å finne dem som fortjente det. I en artikkel som het «Salvet for å forkynne» (i Zion’s Watch Tower for juli/august 1881), stod det: «Forkynnelsen av det gode budskap . . . pågår overfor ’de saktmodige’ — de som er villig og i stand til å høre, for fra dem å frambringe Kristi legeme, hans medarbeidere.» Guds høstarbeidere gav ofte folk når de kom ut fra kirken etter å ha vært til gudstjeneste, traktater med bibelske budskaper som var skrevet for å vekke en positiv reaksjon hos dem som fortjente det. Etter en revurdering av de resultater denne forkynnelsesmetoden gav, oppfordret The Watch Tower for 15. mai 1903 høstarbeiderne til å dele ut traktatene «fra hus til hus søndag formiddag».
12. Hvordan har vi oppnådd bedre resultater i forkynnelsesarbeidet? Nevn et eksempel.
12 I de senere år har vi utvidet vår tjeneste ved å kontakte folk andre steder enn hjemme hos dem. Det har vist seg å være virkningsfullt i land hvor økonomiske forhold og fritidsaktiviteter trekker folk bort fra hjemmet på tidspunkter som vi vanligvis besøker dem. Da to forkynnere i England la merke til at folk regelmessig kom for å ta bussen hjem etter å ha tilbrakt en dag på stranden, tok de mot til seg og gikk på bussene og tilbød Vakttårnet og Våkn opp! til passasjerene. På én måned leverte de 229 blad. De sier: «Vi er ikke redd for å forkynne langs strandpromenaden eller i forretningsstrøk, og vi er heller ikke redd for andre utfordringer vi måtte møte, for vi vet at Jehova alltid er med oss.» De opprettet en bladrute, startet et bibelstudium, og begge to har vært hjelpepionerer.
13. Hvilke forandringer i vår tjeneste må vi nå gjøre noen steder?
13 Etter hvert som arbeidet med å finne dem som fortjener det, fortsetter, kan det være at vi noen steder må ta vår tjeneste opp til fornyet overveielse. Selv om mange Jehovas vitner har pleid å forkynne fra hus til hus søndag formiddag, har de oppdaget at det noen steder er mindre virkningsfullt å besøke folk så tidlig, fordi beboerne kanskje ikke har stått opp ennå. Mange brødre og søstre forandrer litt på timeplanen og går ut i tjenesten senere på dagen, kanskje etter at de har vært på kristne møter. Og dette har virkelig vist seg å bringe gode resultater. I fjor steg antallet av Rikets forkynnere verden over med 2,3 prosent. Dette bringer ære til høstens Herre, og det gir oss glede.
Bevar freden i innhøstningsarbeidet
14. Hvilken holdning bør vi ha når vi presenterer budskapet, og hvorfor?
14 En annen grunn til glede har sammenheng med den fredsfremmende holdningen vi har i innhøstningsarbeidet. «Når dere kommer inn i huset, så hils på husstanden; og hvis huset fortjener det, så la den fred dere ønsker det, komme over det,» sa Jesus. (Matteus 10: 12, 13) Både den hebraiske hilsenen og det tilsvarende uttrykket på bibelgresk har en viss likhet med uttrykket «ha det bra». Det gir oss en pekepinn om hvilken holdning vi bør ha til folk når vi forkynner det gode budskap for dem. Vi håper at de skal reagere positivt på budskapet om Riket. De som gjør det, har utsikter til å bli forlikt med Gud, så sant de angrer sine synder, vender om og gjør hans vilje. Fred med Gud vil i sin tur føre til evig liv. — Johannes 17: 3; Apostlenes gjerninger 3: 19; 13: 38, 48; 2. Korinter 5: 18—20.
15. Hvordan kan vi bevare freden når vi blir avvist i forkynnelsesarbeidet?
15 Hvordan kan vi bevare freden når vi blir møtt med en avvisende holdning? Jesus sa: «Hvis [huset] ikke fortjener det, så la freden fra dere vende tilbake til dere.» (Matteus 10: 13) Lukas’ beretning om hvordan de 70 disiplene ble sendt ut, inneholder også Jesu uttalelse: «Hvis det er en fredens venn der, skal deres fred hvile over ham. Men hvis ikke, skal den vende tilbake til dere.» (Lukas 10: 6) Når vi henvender oss til folk med det gode budskap, er det passende at vi gjør det på en vennlig og fredelig måte. En uinteressert beboer som kommer med en anklage eller en uvennlig bemerkning, forårsaker bare at vårt fredelige budskap ’vender tilbake til oss’. Ikke noe av dette tar fra oss freden, en frukt av Jehovas hellige ånd. — Galaterne 5: 22, 23.
Et fint mål for høstarbeidere
16, 17. a) Hva er vårt mål med å foreta gjenbesøk? b) Hvordan kan vi hjelpe dem som har bibelske spørsmål?
16 Som høstarbeidere gleder vi oss over å kunne delta i innsamlingen av mennesker som er rett innstilt for evig liv. Og hvilken glede erfarer vi ikke når en person som vi forkynner for, reagerer positivt, ønsker å lære mer og viser seg å være «en fredens venn»! Vedkommende har kanskje så mange bibelske spørsmål at det er umulig for oss å besvare dem alle i løpet av dette ene besøket. Men hva kan vi gjøre siden det ikke passer seg å bli for lenge på det første besøket? Vi kan sette oss det samme målet som ble anbefalt for 60 år siden.
17 «Alle Jehovas vitner burde være villig til å lede et modell-studium av Bibelen.» Denne uttalelsen stod i Model-Studium nr. 3, en av flere instruksjonshefter som ble utgitt fra 1937 til 1941. Det stod videre: «Alle [Rikets] forkynnere bør være ivrige etter på alle mulige måter å hjelpe mennesker av god vilje som viser interesse for Rikets budskap. De bør foreta gjenbesøk hos disse personene, besvare forskjellige spørsmål . . . og så starte et modell-studium . . . så snart som mulig.» Ja, vårt mål med å foreta gjenbesøk er å starte et hjemmebibelstudium og lede det regelmessig.a Vår vennlige holdning og vår kjærlige omtanke for den interesserte får oss til å forberede oss godt og lede studiet på en virkningsfull måte.
18. Hvordan kan vi hjelpe nye til å bli disipler av Jesus Kristus?
18 Ved hjelp av boken Kunnskap som fører til evig liv og slike brosjyrer som Hva krever Gud av oss? kan vi lede virkningsfulle bibelstudier og på den måten være med på å hjelpe nyinteresserte til å bli disipler. Når vi prøver å etterligne den store Lærer, Jesus Kristus, vil den vi studerer Bibelen med, sannsynligvis lære av vår fredelige holdning, vår glede, vår oppriktighet og vår respekt for Jehovas normer og retningslinjer. Når vi hjelper nye ved å besvare spørsmålene deres, så la oss også gjøre det vi kan for å lære dem hvordan de kan besvare spørsmål som de selv får. (2. Timoteus 2: 1, 2; 1. Peter 2: 21) Som symbolske høstarbeidere gleder vi oss over at det verden over ble ledet gjennomsnittlig 4 766 631 hjemmebibelstudier i løpet av det siste tjenesteåret. Det er spesielt glederikt hvis vi er blant de høstarbeiderne som deltar i bibelstudiearbeidet.
La oss fortsette å glede oss i innhøstningsarbeidet
19. Hvilke gode grunner til å glede seg i innhøstningsarbeidet var det i løpet av Jesu tjeneste og kort tid deretter?
19 I løpet av Jesu tjeneste og kort tid deretter var det mange gode grunner til glede i innhøstningsarbeidet. Det var mange som reagerte positivt på det gode budskap. Det var spesielt stor grunn til glede på pinsedagen i år 33, da omkring 3000 tok imot Peters veiledning, fikk Jehovas hellige ånd og ble en del av Guds nasjon av åndelige israelitter. Ja, de ble stadig flere og gledet seg over at «Jehova hver dag [fortsatte] å føye dem som ble frelst, til dem». — Apostlenes gjerninger 2: 37—41, 46, 47; Galaterne 6: 16; 1. Peter 2: 9.
20. Hva er det som gir oss stor glede i innhøstningsarbeidet?
20 Den gangen gikk Jesajas profeti i oppfyllelse: «Du [Jehova] har gjort nasjonen folkerik; du har gjort fryden stor for den. De har frydet seg framfor deg som en fryder seg i høsttiden, som de som gleder seg når de fordeler byttet.» (Jesaja 9: 3) Selv om vi nå ser at den ’folkerike nasjonen’ av salvede praktisk talt er fulltallig, gleder vi oss over å se at antallet av andre høstarbeidere vokser år for år. — Salme 4: 7; Sakarja 8: 23; Johannes 10: 16.
21. Hva skal vi drøfte i den neste artikkelen?
21 Vi har virkelig gode grunner til å fortsette å glede oss i innhøstningsarbeidet. Håpets budskap, arbeidet med å finne dem som fortjener det, og vår fredsfremmende holdning er alt sammen faktorer som gir oss glede som høstarbeidere. Men dette skaper også negative reaksjoner hos mange. Apostelen Johannes erfarte det. Han satt fengslet på øya Patmos «fordi [han] hadde talt om Gud og vitnet om Jesus». (Åpenbaringen 1: 9) Hvordan kan så vi bevare gleden når vi blir utsatt for forfølgelse og møter motstand? Hva kan hjelpe oss til å utholde den forherdede holdning som mange av dem vi forkynner for, har? Den neste artikkelen viser hvordan Bibelen besvarer disse spørsmålene.
[Fotnote]
a Slike studier ble først arrangert på steder hvor det var grupper av interesserte. Men snart ble det også ledet studier med enkeltpersoner og familier. — Se boken Jehovas vitner — forkynnere av Guds rike, side 574, som er utgitt av Jehovas vitner.
Hva svarer du?
• Hva er det symbolske innhøstningsarbeidet?
• Hva slags budskap forkynner vi?
• Hvorfor oppnår vi gode resultater i arbeidet med å gjøre disipler?
• Hvordan kan vi bevare freden i innhøstningsarbeidet?
• Hvorfor fortsetter vi å glede oss i innhøstningsarbeidet?
[Bilder på side 12]
Forkynnelse i det første og i det 20. århundre
[Bilder på side 13]
Vår tids høstarbeidere prøver å nå folk overalt, slik Paulus gjorde
[Bilde på side 13]
Forkynn det gode budskap på en vennlig måte