Jesu liv og tjeneste

De stolte og de ydmyke

ETTER at Jesus har snakket om døperen Johannes’ dyder, retter han oppmerksomheten mot de stolte og uberegnelige menneskene. «Denne slekt,» sier han, «ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse. Vi sang sørgesanger, men dere ville ikke klage.»

Hva mener Jesus med dette? Han forklarer: «For Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og folk sier: Han er besatt. Menneskesønnen kom; han både spiser og drikker, og de sier: Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!»

Det er umulig å gjøre folk tilfreds. Ingen ting er som de synes det bør være. Johannes har levd et nøysomt liv som en selvoppofrende nasireer i samsvar med engelens utsagn: «Vin og sterk drikk skal han ikke smake.» Enda sier folk at han er besatt. Jesus derimot lever som folk flest uten å være underlagt spesielle restriksjoner, og han blir anklaget for å spise og drikke for mye.

Hvor vanskelig er det ikke å gjøre menneskene til lags! De er som barn som ikke vil danse når de andre barna spiller på fløyte, eller som ikke vil sørge når de andre synger sørgesanger. Ikke desto mindre sier Jesus: «Men Visdommen har fått rett, det viser dens gjerninger.» Ja, resultatet — gjerningene — viser tydelig at beskyldningene mot både Johannes og Jesus er falske.

Jesus fortsetter med å refse byene Korasin, Betsaida og Kapernaum, der hvor han utførte de fleste av sine mektige gjerninger. Jesus sier at dersom han hadde utført dem i de fønikiske byene Tyrus og Sidon, ville de ha vendt om og kledd seg i sekk og aske. Jesus fordømmer Kapernaum, som tydeligvis har vært Jesu tilholdssted i den tiden han utførte sin tjeneste, og sier: «På dommens dag skal Sodoma-landet slippe lettere enn du.»

Hva mener Jesus med dette? Han mener tydeligvis at i løpet av dommens dag, når de stolte i Kapernaum blir oppreist, vil det være vanskeligere for dem å innrømme at de har tatt feil, og godta Kristus, enn det vil være for dem fra Sodoma som blir oppreist, å angre ydmykt og lære rettferdighet.

Jesus priser så sin himmelske Far. Han føler seg tilskyndt til det fordi Gud skjuler verdifulle åndelige sannheter for de vise og intellektuelle, men åpenbarer dem for de ydmyke, ja, for dem som er som spedbarn.

Til slutt kommer Jesus med en inntrengende oppfordring: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde lett.»

På hvilken måte tilbyr Jesus menneskene hvile? Han gjør det ved å frigjøre dem fra slaveriet under tyngende tradisjoner som de religiøse lederne har pålagt folket, for eksempel strenge regler for hvordan sabbaten skal holdes. Han viser også hvordan de som føler seg undertrykt av dominerende politiske myndigheter eller blir plaget av sin samvittighet på grunn av synd, kan finne hvile. Han åpenbarer for dem hvordan de kan få sine synder tilgitt, og hvordan de kan få nyte godt av å ha et dyrebart forhold til Gud.

Det gode åk som Jesus tilbyr, er en fullstendig innvielse til Gud, noe som gjør det mulig å tjene vår medfølende og barmhjertige himmelske Far. Den lette byrde som Jesus tilbyr dem som kommer til ham, er det å adlyde Guds krav for å få leve, hans bud, som ikke er tyngende. Matteus 11: 16—30, vers 25 fra NW; Lukas 1: 15; 7: 31—35; 1. Johannes 5: 3.

◆ Hvordan lignet de som levde på Jesu tid, på barn?

◆ Hvordan vil det bli lettere for Sodoma enn for Kapernaum?

◆ På hvilke måter er menneskene nedtynget, og hva tilbyr Jesus for å lette byrden?