Livet i bibelsk tid – bonden
«Da sa [Jesus] til sine disipler: ’Ja, høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens Herre om å sende arbeidere ut til sin høst.’» – MATTEUS 9:37, 38.
JESUS brukte ofte jordbruksmetoder og jordbruksredskaper for å illustrere viktige poenger. (Matteus 11:28–30; Markus 4:3–9; Lukas 13:6–9) Hvorfor? Fordi han levde i et jordbrukssamfunn. Mange av dem som hørte på ham, fulgte jordbrukstradisjoner som ikke hadde forandret seg på mange hundre år. De forstod hva han mente når han henviste til ting som de kjente fra sine daglige gjøremål. Han kunne sette seg inn i situasjonen deres, og hans undervisning gjorde dypt inntrykk på dem. – Matteus 7:28.
Vi kan få større forståelse av Jesu illustrasjoner og av forskjellige beretninger i Bibelen hvis vi vet litt om bonden i det første århundre – hva han dyrket, hvilke redskaper han brukte, og hvilke utfordringer han hadde.
Bli med og se hvordan en bonde utfører arbeidet sitt. Les de skriftstedene det er henvist til, og se hva du kan lære.
En tid til å så
Bonden står i døråpningen og skjermer øynene mot morgensolen mens han trekker inn den fuktige luften. Regnet har bløtt opp den solsvidde jorden. Det er tid for å pløye. Han legger en lett treplog over skulderen og setter kursen mot åkeren.
Der samler han oksene sine, legger åket på dem og driver dem i gang. Jernspissen på plogen skjærer seg ned i den steinete jorden. Den vender ikke jorden, men lager bare en fordypning i overflaten, en fure (1). Bonden snubler i vei til høyre og til venstre og anstrenger seg for å lage rette plogfurer – han ser ikke bakover, for hvis han gjør det, vil plogen komme ut av kurs. (Lukas 9:62) Han må holde seg innenfor grensemerkene og utnytte det lille jordstykket sitt best mulig.
Nå som åkeren er full av furer, er den klar til såing. Bonden har en sekk med bygg i den ene hånden, og med den andre strør han det dyrebare såkornet utover til høyre og til venstre (2). Det er hardtrampede stier i åkeren, så han passer nøye på at såkornet faller i «den gode jord». – Lukas 8:5, 8.
Når bonden er ferdig med å så, må han harve. Han fester tornete grener til oksene og drar grenene over åkeren. Flokker av fugler skriker og hakker og stjeler såkorn før det blir dekket av jord. Senere bruker bonden en hakke (3) for å løsne jorden og fjerne ugress, som ellers kunne ha kvalt spirene før de vokste seg modne. – Matteus 13:7.
En tid til å høste
Det går flere måneder. Det faller regn. Modne byggaks bølger nå i solen og får markene til å se hvite ut. – Johannes 4:35.
Innhøstningen er en travel tid for bonden og familien hans. En høstarbeider samler kornstråene med venstre hånd og svinger en jernsigd med den høyre (4). Andre samler kornstråene og binder nek (5), som de laster på esler eller på kjerrer (6). Kornet blir så fraktet til landsbyens treskeplass.
Solen steker og ser ut som et hvitt hull midt på den skyfrie, blå himmelen. Familien tar en kort pause i skyggen av et fikentre. De ler og prater mens de spiser et raskt måltid som består av brød, tørket korn, olivener, tørkede fikener og rosiner. De avslutter med noen raske slurker kildevann. – 5. Mosebok 8:7.
På en åker i nærheten er det noen som sanker korn som er blitt igjen (7). De er fattige og eier ikke jord selv. – 5. Mosebok 24:19–21.
Da bonden senere kommer til landsbyens hardtrampede treskeplass, som ligger høyt, brer han ut kornbåndene. Oksene trekker en tung treskeslede rundt og rundt (8). (5. Mosebok 25:4) Skarpe steiner og metallbiter som er festet til undersiden av sleden, kutter stråene.
Bonden venter nå på kveldsbrisen. (Rut 3:2) I skumringen kaster han de treskede kornstråene opp i luften ved hjelp av en tregaffel eller en «kasteskovl» (9). (Matteus 3:12) Det tunge kornet faller ned på treskeplassen – de lettere agnene blir ført bort med vinden. Han løfter kasteskovlen igjen og igjen, helt til alt kornet er renset.
Ved soloppgang begynner kona til bonden og døtrene deres med siktingen (10). De rister siktene, som er fulle av korn og grus. Byggen faller ned i kurver, mens rusket kastes bort. Avlingen er rekordstor. Arbeiderne lagrer noe av kornet i krukker (11). Resten blir helt ned i kornkamre.
Oppe på treskeplassen retter bonden ryggen, strekker de trette musklene og betrakter markene rundt landsbyen. Tilfreds ser han på de pergamentfargede jordstykkene der bare halmstråene står igjen – et tydelig vitnesbyrd om dager med hardt arbeid. Han ser på arbeidere som steller vingårder, olivenlunder, granatepletrær og fikentrær. En nabo i nærheten vinker til ham. Han er opptatt med å grave i den lille grønnsakhagen sin, der han dyrker agurker, linser, bønner, purre, kikerter og løk. Bonden stopper opp, løfter blikket mot himmelen og ber en kort, oppriktig bønn til Gud og takker for de gode gavene Han gir. – Salme 65:9–11.
[Bilder på sidene 28 til 30]
(Se publikasjonen)