Budskapet om Guds rike — får du tak i meningen?
«Den som ble sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og får tak i meningen.» — MATTEUS 13: 23.
1. Hvilke oppfatninger har mange av «himlenes rike»?
HAR du ’fått tak i meningen’? Forstår du hva Guds rike er? Folks oppfatninger av «himlenes rike» har variert sterkt opp gjennom århundrene. En vanlig oppfatning i vår tid er at Riket er noe Gud fører inn i et menneskes hjerte når vedkommende blir omvendt. Andre mener at det er et sted som gode mennesker kommer til etter døden for å nyte evig salighet. Atter andre hevder at Gud har overlatt til menneskene å frambringe Guds rike på jorden ved å arbeide for å innføre kristen lære og kristne handlinger i sosiale og statlige anliggender.
2. Hva forteller Bibelen om Guds rike og hva det skal utrette?
2 Men Bibelen viser tydelig at Guds rike ikke er en institusjon på jorden. Det er verken en hjertetilstand eller det at menneskesamfunnet blir kristnet. En rett forståelse av hva Guds rike er, fører riktignok til store forandringer i et menneskes liv når vedkommende viser tro på det. Men selve Riket er en himmelsk regjering som er innsatt av Gud, og som skal gjennomføre Guds vilje, oppheve virkningene av synden og døden og gjenopprette rettferdige forhold på jorden. Dette riket har allerede tatt makten i himlene, og det skal snart «knuse og gjøre ende på alle de andre [menneskelige] rikene, men selv skal det bestå i evighet». — Daniel 2: 44; Åpenbaringen 11: 15; 12: 10.
3. Hvilken vei ble åpnet for menneskene da Jesus begynte sin tjeneste?
3 Historikeren H. G. Wells har skrevet: «Denne læren om Guds rike, som for Jesus var hovedsaken, og som spiller så liten rolle i de kristne trosbekjennelser, er sikkert en lære så revolusjonær som noen som noensinne skaket opp og endret den menneskelige tenkning.» Helt fra begynnelsen av var temaet for Jesu tjeneste: «Vis anger, for himlenes rike er kommet nær.» (Matteus 4: 17) Jesus var på jorden som salvet konge, og veien ble åpnet for at mennesker kunne få del i dette rikets velsignelser, ja, de kunne til og med bli medregenter og prester sammen med Jesus i dette riket. For en uovertruffen glede! — Lukas 22: 28—30; Åpenbaringen 1: 6; 5: 10.
4. Hvordan reagerte folkeskarene på det «gode budskap om riket» i det første århundre, og hvilken dom førte det til?
4 Store folkeskarer hørte det oppløftende «gode budskap om riket», men det var bare noen få som trodde. Dette skyldtes tildels at de religiøse lederne hadde ’stengt himlenes rike for menneskene’. De hadde «tatt bort kunnskapens nøkkel» med sine falske lærdommer. Fordi folk flest forkastet Jesus som Messias og som den salvede kongen i Guds rike, sa Jesus til dem: «Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til en nasjon som frambringer dets frukter.» — Matteus 4: 23; 21: 43; 23: 13; Lukas 11: 52.
5. Hvordan viste de fleste av dem som hørte Jesu illustrasjoner, at de ikke hørte på dem med forståelse?
5 En gang da Jesus underviste en stor folkeskare, benyttet han seg som vanlig av en rekke illustrasjoner for å prøve forsamlingen og luke ut dem som bare hadde en overfladisk interesse for Riket. Den første illustrasjonen dreide seg om en såmann som sådde korn i fire slags jord. De tre første slagene egnet seg ikke som dyrkningsjord, men den siste var ’god jord’ hvor det kunne bli gode avlinger. Den korte illustrasjonen endte med formaningen: «La den som har ører, høre.» (Matteus 13: 1—9) De fleste som var til stede, hørte nok at han snakket, men uten å høre etter hva han sa. De var ikke virkelig interessert i å få vite hvordan det såkornet som ble sådd under forskjellige forhold, var lik himlenes rike. De drog hjem igjen til sine daglige gjøremål og tenkte sannsynligvis at Jesu illustrasjoner bare var gode historier med en moralsk undertone. De gikk glipp av en berikende forståelse og storslagne privilegier og muligheter fordi de ikke hadde et mottagelig hjerte.
6. Hvorfor var det bare Jesu disipler som kunne «forstå himlenes rikes hellige hemmeligheter»?
6 Jesus sa til sine disipler: «Dere er det gitt å forstå himlenes rikes hellige hemmeligheter, men dem er det ikke gitt.» Han fortsatte med et sitat fra Jesaja: «’For dette folks hjerte er blitt uimottagelig, og med ørene har de hørt uten å reagere, og de har lukket øynene — for at de ikke skal se med øynene og høre med ørene og få tak i meningen med hjertet og vende om og jeg helbrede dem.’ Men lykkelige er deres øyne, for de ser, og deres ører, for de hører.» — Matteus 13: 10—16; Markus 4: 11—13.
«Få tak i meningen» i budskapet om Riket
7. Hvorfor er det viktig å «få tak i meningen» i budskapet om Riket?
7 Jesus satte fingeren på problemet. Det hadde å gjøre med det å «få tak i meningen» i budskapet om Riket. Da han var alene med disiplene sine, sa han: «Hør da, dere, illustrasjonen om mannen som sådde. Der hvor noen hører ordet om riket, men ikke får tak i meningen, kommer den onde og river bort det som er blitt sådd i hans hjerte.» Deretter forklarte han at de fire slags jord representerte forskjellige former for hjertetilstand som «ordet om riket» ville bli sådd i. — Matteus 13: 18—23; Lukas 8: 9—15.
8. Hva var det som hindret de tre første jordtypene i å være produktive?
8 «Såkornet» var godt i alle tilfellene, men avlingen ville være avhengig av jordsmonnets beskaffenhet. Hvis hjertets jord var som en travel, hardtrampet vei, som var blitt hard av mange verdslige aktiviteter, ville det falle lett for den som hørte budskapet om Riket i en slik tilstand, å unnskylde seg med at det ikke var noen tid til overs for Riket. Det såkornet som ingen brydde seg om, kunne snart bli snappet vekk før det fikk anledning til å slå rot. Hvordan ville det så gå hvis kornet ble sådd i et hjerte som lignet steingrunn? Kornet ville kanskje spire, men det ville ha vanskelig for å sende røttene dypt nok ned til å finne næring og feste. Det ville bety en overveldende utfordring å være en lydig Guds tjener, spesielt under intens forfølgelse, og et slikt menneske ville snuble. Og hvis hjertets jord var full av tornelignende bekymringer eller et materialistisk ønske om rikdom, ville en spinkel Rikets plante bli kvalt. I disse tre typiske livssituasjonene kan det ikke frambringes noen Rikets frukt.
9. Hvorfor kunne det kornet som ble sådd i god jord, gi god avling?
9 Men hvordan er det når Rikets såkorn blir sådd i god jord? Jesus svarer: «Den som ble sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og får tak i meningen, den som virkelig bærer frukt og frambringer — én hundre foll, én seksti, en annen tretti.» (Matteus 13: 23) Når en «får tak i meningen» i budskapet om Riket, er det mulig å frambringe god frukt i forhold til ens personlige forutsetninger.
Ansvaret følger med forståelsen
10. a) Hvordan viste Jesus at det å ’få tak i meningen’ i budskapet om Riket, fører med seg både velsignelser og ansvar? b) Gjaldt Jesu befaling om å gå og gjøre disipler bare for disiplene i det første århundre?
10 Etter å ha kommet med ytterligere seks illustrasjoner for å klargjøre forskjellige sider ved Riket spurte Jesus disiplene sine: «Fikk dere tak i meningen i alt dette?» Da de svarte ja, sa han: «Derfor er enhver offentlig lærer, når han er opplært med hensyn til himlenes rike, lik en mann, en husbond, som bærer fram nye og gamle ting fra sitt skattkammer.» Den undervisning og opplæring Jesus gav, bygde apostlene opp til å bli modne kristne som kunne bære fram en endeløs forsyning av nærende åndelig føde fra sitt forrådshus. Mye av dette hadde med Guds rike å gjøre. Jesus gjorde det klart at det å ’få tak i meningen’ i budskapet om Riket, ville medføre både velsignelser og ansvar. Han befalte: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere . . . lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» — Matteus 13: 51, 52; Matteus 28: 19, 20.
11. Hvilke begivenheter som hadde tilknytning til Riket, fant sted i 1914?
11 I samsvar med sitt løfte har Jesus fortsatt å være med sine sanne disipler opp gjennom århundrene fram til denne dag. Nå i de siste dager har han etter hvert økt deres forståelse, og han har også holdt dem ansvarlige for hvordan de benytter det tiltagende sannhetens lys. (Lukas 19: 11—15, 26) I 1914 begynte en rask og dramatisk utvikling å finne sted i forbindelse med Riket. I dette året ble det lenge ventede Riket «født», og i det samme året begynte også «avslutningen på tingenes ordning». (Åpenbaringen 11: 15; 12: 5, 10; Daniel 7: 13, 14, 27) Sanne kristne, som har forstått betydningen av det som skjer, har drevet historiens mest omfattende kampanje som går ut på å forkynne og undervise om Riket. Jesus forutsa dette da han sa: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» — Matteus 24: 14.
12. a) Hva har den omfattende forkynnelsen av Riket i vår tid ført til? b) Hvilken fare er kristne mennesker utsatt for i denne tvilende verden?
12 Dette veldige vitnesbyrdet om Riket har nådd ut til over 230 land. Det er nå omkring fem millioner sanne disipler som deltar i dette arbeidet, og stadig flere blir samlet inn. Men hvis vi sammenligner antall disipler med jordens 5,6 milliarder innbyggere, er det tydelig at det store flertall av menneskene nå som på Jesu tid ikke «får tak i meningen» i budskapet om Riket. Som forutsagt er det mange som spotter og sier: «Hvor er dette hans lovte nærvær?» (2. Peter 3: 3, 4) For oss som er kristne, ligger det en fare i at deres selvgode, tvilende og materialistiske innstilling gradvis kan påvirke vårt syn på våre privilegier i tilknytning til Riket. Fordi vi er omgitt av denne verdens mennesker, kan vi lett begynne å anta noen av deres holdninger og handlinger. Det er tydelig at det er viktig at vi «får tak i meningen» i budskapet om Guds rike og holder fast ved det!
La oss granske oss selv og vårt forhold til Riket
13. Hvordan kan vi prøve oss selv når det gjelder befalingen om å forkynne det gode budskap om Riket?
13 Jesus sa følgende med tanke på den innhøstningstiden vi befinner oss i: «Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut fra hans rike alt som er årsak til snubling, og dem som øver lovløshet . . . Da skal de rettferdige skinne så klart som solen i sin Fars rike. La den som har ører, høre.» (Matteus 13: 41, 43) Fortsetter du å «høre» og adlyde befalingen om å forkynne om Riket og gjøre disipler? Husk at «den som ble sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og får tak i meningen», og som bærer god frukt. — Matteus 13: 23.
14. Hvordan viser vi at vi «får tak i meningen» i veiledning som blir gitt?
14 Når vi er opptatt med personlig studium og er til stede på kristne møter, må vi ’bøye vårt hjerte til klokskapen’. (Ordspråkene 2: 1—4, EN) Når det blir gitt veiledning om oppførsel, påkledning, musikk og underholdning, må vi la den synke ned i vårt hjerte og anspore oss til å foreta eventuelle nødvendige justeringer. Unngå å rasjonalisere og komme med unnskyldninger eller på andre måter ignorere veiledningen. Hvis Riket er en realitet i vårt liv, vil vi leve etter dets normer og nidkjært forkynne om det for andre. Jesus sa: «Ikke enhver som sier til meg: ’Herre, Herre’, skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje.» — Matteus 7: 21—23.
15. Hvorfor er det viktig at vi først og fremst søker Riket og Guds rettferdighet?
15 Menneskene er tilbøyelige til å være bekymret for hvordan de skal kunne skaffe seg det de trenger av mat og klær og et sted å bo, men Jesus sa: «Fortsett da å søke først riket og hans [Guds] rettferdighet, så skal alt dette andre bli gitt dere i tillegg.» (Matteus 6: 33, 34) Når du foretar en prioritering, bør du la Riket komme på førsteplassen i ditt liv. Lev et enkelt liv og vær tilfreds når du har det nødvendige til livets opphold. Det ville være dårskap å fylle livet med uvesentlige aktiviteter og anskaffelser og kanskje rasjonalisere ved å si at dette er akseptabelt, ettersom det ikke nødvendigvis er noe galt i disse tingene i seg selv. Det kan nok være sant, men hvordan blir vår timeplan for personlig studium, det å overvære kristne møter og delta i forkynnelsesarbeidet berørt av at vi anskaffer oss og bruker slike uvesentlige ting? Jesus sa at Riket er lik en kjøpmann som «fant en meget verdifull perle», og som straks gikk bort og «solgte . . . alt han hadde, og kjøpte den». (Matteus 13: 45, 46) Dette viser hvilken holdning vi burde ha til Guds rike. Vi burde etterligne Paulus og ikke Demas, som forlot tjenesten «fordi han elsket den nåværende tingenes ordning». — 2. Timoteus 4: 10, 18; Matteus 19: 23, 24; Filipperne 3: 7, 8, 13, 14; 1. Timoteus 6: 9, 10, 17—19.
’Urettferdige skal ikke arve Guds rike’
16. Hvordan vil det at vi «får tak i meningen» i budskapet om Guds rike, hjelpe oss til å unngå en urett oppførsel?
16 Da menigheten i Korint tolererte umoral, sa Paulus rett ut: «Hva? Vet dere ikke at urettferdige ikke skal arve Guds rike? Bli ikke villedet. Verken utuktige eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller menn som blir brukt til unaturlige formål, eller menn som ligger med menn, eller tyver eller griske eller drankere eller spottere eller utpressere skal arve Guds rike.» (1. Korinter 6: 9, 10) Hvis vi «får tak i meningen» i budskapet om Guds rike, vil vi ikke bedra oss selv ved å tenke at Jehova vil tolerere en form for umoral så lenge han ser at vi er opptatt i den kristne tjeneste. Urenhet bør ikke engang nevnes blant oss. (Efeserne 5: 3—5) Merker du at denne verdens skitne tenkemåte eller handlinger holder på å snike seg inn i livet ditt? Kvitt deg straks med en slik forurensning av livet ditt. Riket er altfor dyrebart til at vi skulle miste det på grunn av noe slikt. — Markus 9: 47.
17. Hvordan vil vår verdsettelse av Guds rike føre til ydmykhet og fjerne snublesteiner?
17 Jesu disipler spurte: «Hvem er egentlig størst i himlenes rike?» Jesus besvarte spørsmålet ved å stille et lite barn midt iblant dem og si: «Jeg sier dere i sannhet: Hvis dere ikke vender om og blir som små barn, skal dere slett ikke komme inn i himlenes rike. Derfor, enhver som vil ydmyke seg som dette lille barnet, er den største i himlenes rike.» (Matteus 18: 1—6) De stolte, de fordringsfulle, de ukjærlige og de lovløse kommer ikke til å være i Guds rike, og de kommer heller ikke til å være Rikets undersåtter. Blir du drevet av din kjærlighet til dine brødre, av din ydmykhet og av din gudsfrykt til å unngå å støte andre med din oppførsel? Eller insisterer du på dine «rettigheter» uansett hvordan en slik holdning og oppførsel kan virke på andre? — Romerne 14: 13, 17.
18. Hva vil lydige mennesker få erfare når Guds rike sørger for at Hans vilje skjer «som i himmelen, så også på jorden»?
18 Vår himmelske Far, Jehova, vil snart fullt ut besvare den inderlige bønnen: «La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» Den herskende konge, Jesus Kristus, vil meget snart komme i den forstand at han setter seg på sin trone for å dømme, for å skille «sauene» fra «geitene». Når den fastsatte tiden kommer, «skal kongen si til dem ved sin høyre side: ’Kom, dere som er blitt velsignet av min Far, arv det rike som har vært beredt for dere fra verdens grunnleggelse’». Geitene «skal gå bort til evig avskjærelse, men de rettferdige til evig liv». (Matteus 6: 10; 25: 31—34, 46) «Den store trengsel» vil fjerne den gamle ordning og alle som nekter å «få tak i meningen» i budskapet om Riket. Men de millioner av mennesker som overlever «den store trengsel», og de milliarder som vil få en oppstandelse, kommer til å arve Rikets evige velsignelser i det gjenopprettede, jordiske paradis. (Åpenbaringen 7: 14) Riket er jordens nye regjering som hersker fra himmelen. Det vil fullføre Jehovas hensikt med jorden og menneskene, til helliggjørelse av hans navn. Er ikke dette en arv det er verdt å arbeide for og ofre noe for og vente på? Hvis vi har ’fått tak i meningen’ i budskapet om Riket, er det nettopp dette det burde bety for oss.
Hva svarer du?
◻ Hva er Guds rike?
◻ Hvorfor fikk de fleste av Jesu tilhørere ikke «tak i meningen» i budskapet om Riket?
◻ I hvilken forstand følger det både velsignelser og ansvar med det å «få tak i meningen» i budskapet om Riket?
◻ Når det gjelder forkynnelsen, hva er det da som viser om vi har ’fått tak i meningen’ i budskapet om Riket?
◻ Hvordan viser vi ved vår oppførsel at vi har ’fått tak i meningen’ i veiledning som er blitt gitt?
[Bilde på side 17]
Jesu disipler ’fikk tak i meningen’ i budskapet om Riket og bar god frukt