Vær fast besluttet på å tjene Jehova med udelt hjerte
«Tjen ham med udelt hjerte og med villig sjel! For [Jehova] ransaker alle hjerter og forstår alle menneskers tanker og råd.» — 1. KRØNIKEBOK 28: 9, EN.
1. Hvilke spørsmål oppstår på bakgrunn av 1. Krønikebok 28: 9?
PÅ BAKGRUNN av dette skriftstedet oppstår det visse spørsmål om hjertet. Hvis det siktes til det bokstavelige hjertet, kan vi spørre hvordan det i det hele tatt ville være mulig å leve med et delt hjerte. Går det for eksempel an å leve med et halvt hjerte? Ser Jehova etter feil ved det bokstavelige hjertet, akkurat som en hjertespesialist? Og hvordan er det med tankene — bor de i hjertet? Det kan virke som om enkelte skriftsteder antyder det, for de snakker om ’tankene i hjertet’. (1. Mosebok 6: 5; 1. Krønikebok 29: 18) Gransker Jehova vårt bokstavelige hjerte for å finne ut av våre tanker? Hva vil det egentlig si å ’tjene ham med udelt hjerte’?
2. Hvilke oppfatninger angående hjertet hadde de gamle egyptere, babylonerne og den greske filosofen Aristoteles?
2 De gamle egyptere trodde at det bokstavelige hjertet var setet for intelligensen og følelsene. De trodde også at det hadde sin egen vilje. Babylonerne sa at hjertet rommet både intellektet og kjærligheten. Den greske filosofen Aristoteles lærte at det var setet for sansene, og at det var sjelens domene. Men etter hvert som tiden gikk og kunnskapen økte, ble disse oppfatningene forlatt. Til slutt ble hjertet kjent som det det i virkeligheten er, nemlig en pumpe som får blodet til å strømme rundt i kroppen.
3. Hva er det som gjør hjertet så fantastisk?
3 Ja, hjertet er i første rekke en pumpe, men for en fantastisk pumpe det er! Hvert eneste sekund livet igjennom strømmer det blod ut fra det. Menneskehjertet er ikke stort større enn en knyttneve og veier ikke engang et halvt kilo, men det slår 100 000 ganger om dagen og pumper blodet gjennom kroppens 100 000 kilometer med blodårer — 7500 liter om dagen; millioner av liter i løpet av et langt liv. Hjerteslagene styres av elektriske impulser som sendes ut fra en bestemt gruppe celler. Ingen muskel i kroppen arbeider hardere, lenger eller jevnere, år etter år, enn hjertet. Under psykiske påkjenninger og kraftige anstrengelser kan det yte fem ganger mer enn normalt. Hvis hjertet fjernes fra brystkassen, fortsetter det å slå en stund. Til og med celler som fjernes fra hjertet, vil under gunstige omstendigheter fortsette med sine regelmessige sammentrekninger. Det er bare hjernen som krever mer næring og oksygen enn hjertet.
4, 5. a) Hvilke egenskaper tillegger Bibelen hjertet? b) Hvilke følelser og motiver bor i hjertet ifølge Bibelen?
4 Guds Ord omtaler hjertet nærmere 1000 ganger. På noen få av disse stedene er det snakk om det bokstavelige hjertet. Andre steder siktes det til midten eller det indre av noe. Det snakkes for eksempel om «havets hjerte» og «jordens hjerte». (Esekiel 27: 25—27, MMM; Matteus 12: 40, UO) Men på de fleste av disse nesten 1000 stedene er det snakk om hjertet i symbolsk forstand. Et teologisk oppslagsverk (Kittels Theological Dictionary of the New Testament) fører opp mange skriftsteder under «hjerte» og med disse overskriftene: «I hjertet bor følelser, ønsker og begjær.» «Hjertet er setet for dømmekraften og kilden til tanker og refleksjoner.» «Hjertet er setet for viljen, kilden til beslutninger.» «Hjertet er derfor nettopp det senter i menneskene som Gud vender seg til, og hvor det religiøse liv, som bestemmer vår oppførsel, har sitt utspring.»
5 Følelsene og motivene bor i dette symbolske hjerte. Ifølge mange skriftsteder kan hjertet glede seg, være sorgfullt, formørket, opplyst, fortvilt, tillitsfullt, motløst og hardt. Det kan være fylt av brennende vrede eller være fryktsomt, være stolt og hovmodig eller mildt og ydmykt, være fylt av inderlig kjærlighet eller være hatefullt, være rent eller skyldig i ekteskapsbrudd. Det har onde tilbøyeligheter, men det kan også drive oss til å gjøre det gode.
Vær verken halvhjertet eller tvehjertet
6, 7. a) Hva slags mennesker var det salmisten hatet, og hvordan blir deres innstilling illustrert av noe som skjedde både i Israel og i Juda? b) Hvordan illustrerte Jesus at halvhjertet tjeneste for Jehova ikke er antagelig?
6 Det bokstavelige hjertet må være helt for å kunne virke, men det billedlige hjertet kan være delt. Salmisten, som tydeligvis var en mann etter Guds hjerte, skrev under inspirasjon: «De halvhjertete har jeg hatet.» (Salme 119: 113, NW) Denne beskrivelsen passer på de israelittene som Elia utfordret ved å si: «Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er [Jehova] Gud, så hold dere til ham; og er Ba’al Gud, så hold dere til ham!» (1. Kongebok 18: 21) De var halvhjertete og ’haltet til begge sider’.
7 Det forholdt seg på lignende måte etter at Juda delvis hadde vendt seg til Jehova igjen. Beretningen sier: «Folket ofret likevel ennå på haugene, men bare til [Jehova] sin Gud.» (2. Krønikebok 33: 17) Med et delt hjerte hevdet de at de tilbad Jehova, men de gjorde det på en måte som han ikke godkjente, og på steder hvor de tidligere hadde tilbedt Ba’al. Jesus sa: «Ingen kan tjene to herrer.» (Matteus 6: 24) På den tiden var en slave akkurat som en eiendel. Han måtte stå klar til å tjene sin herre 24 timer i døgnet. Hans tid kunne ikke deles mellom to herrer. Han kunne ikke gi den ene halvparten til den ene og den andre halvparten til den andre. Det Jesus ville understreke, var at vi ikke må tjene Jehova på en halvhjertet måte.
8. I hvilken forstand kan en ha to hjerter, og hva sier Bibelen om dette?
8 Vi har bare ett bokstavelig hjerte, men symbolsk talt er det mulig å ha to hjerter. David siktet til slike mennesker da han sa: «Løgn taler de, hver med sin neste, med falske lepper; med tvesinnet hjerte taler de [«med et hjerte og et hjerte», fotnoten i referansebibelen].» (Salme 12: 3, EN) Det ene hjertet ble stilt til skue for andre, mens det andre i all hemmelighet var opptatt med å skaffe seg selviske fordeler. Et slikt falskt, tvehjertet menneske blir omtalt slik i Bibelen: «For han er en beregnende mann. Han sier nok til deg: ’Spis og drikk,’ men hans hjerte er ikke med deg.» «Gjør han røsten blid, så tro ham ikke, for det er sju slags styggedom i hans hjerte.» — Ordspråkene 23: 7; 26: 25; Salme 28: 3.
9. Hva er det som viser at noen tilbad på en tvehjertet måte både på Jeremias og på Jesu tid?
9 Å hykle på denne måten overfor andre mennesker er svært uheldig, men når en gjør det i tjenesten for Jehova, blir resultatet katastrofalt. «Sett ikke deres lit til løgnaktige ord som disse: ’Her er [Jehovas] tempel, [Jehovas] tempel, [Jehovas] tempel!’ Men dere stoler på løgnaktige ord, som det ikke er noe gagn i. Er det ikke så at dere stjeler, slår i hjel, bryter ekteskapet og sverger falskt, at dere tenner offerild for Ba’al og holder dere til andre guder som dere ikke kjenner? Så kommer dere og trer fram for meg i dette huset som bærer mitt navn, og sier: ’Vi er frelst.’ Og enda holder dere på med alle disse avskyelige ting!» (Jeremia 7: 4, 8—10) Jesus fordømte slikt tvehjertet hykleri blant de skriftlærde og fariseerne. Han sa: «Dere hyklere! Jesaja profeterte rett om dere da han sa: Dette folk ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg.» — Matteus 15: 7, 8.
10, 11. Hva ser Jehova og Kristus Jesus på når de dømmer mennesker, og hvorfor?
10 På bakgrunn av dette forstår vi hvorfor Jehova sa følgende til Samuel: «Gud ser ikke på det som menneskene ser på. Menneskene ser på det ytre, men [Jehova] ser på hjertet.» (1. Samuelsbok 16: 7) Når Jehova gransker et menneske, gjør han det følgelig ikke på en overfladisk måte; han går helt til bunns i saken. Kristus Jesus viste at det er hjertet som driver oss til handling, enten det vi gjør, er godt eller ondt. «Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd, et ondt menneske bringer fram ondt av hjertets onde forråd. For det som hjertet er fullt av, taler munnen.» Han sa også: «Fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott.» — Lukas 6: 45; Matteus 15: 19.
11 Kristus Jesus, som har fått i oppdrag å holde dom, ser på det samme som det Jehova ser på: «Jeg er den som gransker nyrer [«de dypeste følelser», fotnoten i referansebibelen] og hjerter, og som gjengjelder enhver av dere etter det han har gjort.» (Åpenbaringen 2: 23) Det er av denne grunn det blir sagt: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.» — Ordspråkene 4: 23.
12. Hvorfor må vi anstrenge oss iherdig for å kunne være helhjertet i vår tjeneste for Jehova?
12 Vår tilbedelse av Jehova må verken være halvhjertet eller tvehjertet, men helhjertet. Det krever at vi gjør oss iherdige anstrengelser. Hvorfor det? Fordi hjertet er svikefullt og kan være svært bedragersk. Det er skremmende hvor dyktig det er til å finne unnskyldninger for de gale handlinger som frister vårt falne kjød. Selv om hjertet kan bedra oss og gjøre oss blinde for våre innerste motiver, ser Jehova hvordan det virkelig forholder seg. Han gjør oss oppmerksom på dette når han sier: «Hjertet er mer fullt av svik enn noe annet, det kan ikke leges. Hvem skjønner seg på det? Jeg, [Jehova], er den som gransker hjerter og prøver nyrer. Jeg lønner hver mann etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger.» — Jeremia 17: 9, 10.
Hvordan vi kan få et helt hjerte
13. Hva sa Jesus om visse religiøse mennesker på hans tid, og hva førte deres innstilling til?
13 Jesus sa følgende om religiøse mennesker på hans tid: «Dette folks hjerte er blitt sløvt, tungt hører de med ørene, øynene har de lukket til, så de ikke ser med øynene, ikke hører med ørene, ikke forstår med hjertet og ikke vender om, så jeg får lege dem.» (Matteus 13: 15) På grunn av sine forutinntatte religiøse oppfatninger lukket de sine øyne og ører og forherdet sitt hjerte da de hørte Jesus undervise. De forkastet tukt og unnlot å gå inn for å få et rett motivert hjerte. «Den som lytter til tukt, erverver seg et hjerte [«erverver seg et godt motiv», fotnoten i referansebibelen].» (Ordspråkene 15: 32, NW) De hevdet at de tilbad Gud, men de gjorde sine «gode gjerninger» for å bli sett av andre. — Matteus 6: 1, 2, 5, 16.
14. Hvilke eksempler viser hvordan sannheten kan bli dypt rotfestet i oss?
14 Hvor mye bedre er det ikke å etterligne kong Josjafat i Juda! Han ’vendte sitt hjerte til å søke Gud’. (2. Krønikebok 19: 3, EN) Det beste du kan gjøre for å søke Gud, er å be til ham av hjertet. Da den ulykkelige Hanna bad inderlig til Jehova, bad hun «i sitt hjerte», og hennes bønn ble besvart. Vi må også være villige til å lytte. Jesu mor lyttet: «Hans mor gjemte alt dette i sitt hjerte.» Hun «grunnet på det» og ble en trofast disippel av Jesus. Jehova hjelper dem som oppriktig søker ham. Vi har for eksempel den gudfryktige Lydia, som lyttet til Paulus; «Herren åpnet hennes hjerte så hun hørte på det Paulus sa». Hun ble døpt. (1. Samuelsbok 1: 12, 13, EN; Lukas 2: 19, 51; Apostlenes gjerninger 16: 14, 15) Det er alltid det symbolske hjertet — følelsene og de gode motivene — som gjør det mulig for sannheten å ta bolig i et menneske.
15. Hva må vi være innstilt på å gjøre for å erverve oss et udelt hjerte?
15 For å få et helt hjerte må vi være forberedt på å sette til side forutfattede oppfatninger og være villige til å erkjenne at Gud taler sannhet, selv om dette skulle gå på tvers av noen av våre yndlingsideer eller læremessige oppfatninger. (Romerne 3: 4) Vi må kvitte oss med selviske motiver, slik at vårt hjerte kan bli mottagelig for Jehovas vilje og fremgangsmåter. Jehova skrev en gang sin lov på steintavler, men senere skrev han lover på menneskers hjerter. Apostelen Paulus skrev også på hjertene. Og du kan også ’skrive godhet og troskap på ditt hjertes tavle’. — Ordspråkene 3: 3; Hebreerne 10: 16; 2. Korinter 3: 3.
16. Hvilke spørsmål hjelper oss til å forstå hva vi må gjøre for å kunne ha et udelt hjerte for Jehova?
16 Er ditt hjerte egnet til å skrive Jehovas prinsipper og forskrifter på? Vil du rense det for forutinntatte meninger for å gi plass til Guds sannhet? Vil du så fortsette å studere, fornye ditt sinn, legge av det gamle menneske og kle deg i det nye menneske, som formes etter Guds bilde? Vil du gjøre ditt ytterste for å være en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men som legger fram sannhetens ord uten å bøye av? — Romerne 12: 2; Kolosserne 3: 9, 10; 2. Timoteus 2: 15.
Bevar et udelt hjerte
17. Hvilken formaning gav David sin sønn Salomo, og hvorfor klarte ikke Salomo å følge den?
17 David sa til Salomo: «Og du, min sønn Salomo, lær din fars Gud å kjenne og tjen ham med udelt hjerte og med villig sjel! For [Jehova] ransaker alle hjerter og forstår alle menneskers tanker og råd.» Salomo tjente til å begynne med med et udelt hjerte, men etter hvert som årene gikk, klarte han ikke å bevare sin helhjertethet: «Det var da Salomo ble gammel at konene hans fikk vendt hans hjerte til andre guder. Hans hjerte var ikke lenger helt med [Jehova] hans Gud, som hans far Davids hjerte hadde vært.» — 1. Krønikebok 28: 9, EN; 1. Kongebok 11: 4.
18, 19. a) Hvilke forskjellige metoder vil Satan bruke for å prøve å få deg til å miste ditt udelte hjerte? b) Hvordan legger Satan om taktikken dersom disse listige forsøkene slår feil?
18 Vil du lykkes der hvor Salomo kom til kort? Du har kanskje innviet deg til å være et vitne for Jehova, lagt av all halvhjertethet og tvehjertethet i din tilbedelse og fulgt Jesu ord om å «elske Herren din Gud av hele ditt hjerte». Er du nå fast besluttet på å fortsette å la ditt hjerte være fullstendig hengitt til tjenesten for Jehova? (Matteus 22: 37) Satan kommer ikke til å like det, og han er en listig motstander. Ditt hjerte kommer til å bli hans mål. Han kjenner dets syndige tilbøyeligheter, og han kan klare å få makt over det hvis du ikke er på vakt. Var det ikke han som ’inngav Judas Iskariot i hjertet at han skulle forråde Jesus’? (Johannes 13: 2, EN) Penger, materialisme, underholdning, stolthet, en verdslig karriere, ønsket om å imponere andre, kjødelige lyster — ja, han kjenner våre svake punkter og sikter sine brennende piler inn mot dem. Kan du slokke dem alle sammen med troens skjold? — Efeserne 6: 16; 1. Johannes 2: 15—17.
19 Men Satan gir seg ikke selv om han ikke lykkes med disse listige påfunnene. Da gjør han seg om til en brølende løve som forsøker å sluke Jehovas trofaste vitner ved hjelp av pøbelangrep, slag, fengsling og trusler om død. Men under alle slike prøvelser vil Jehova styrke dem som er helhjertet overfor ham. — Jakob 4: 7; 1. Peter 5: 8—10; Åpenbaringen 2: 10.
20, 21. a) Hvilke spørsmål kan stilles i en undersøkelse av det bokstavelige hjertet? b) Hvordan kan lignende spørsmål brukes for å undersøke det symbolske hjertet?
20 Det bokstavelige hjertet må undersøkes fra tid til annen. Får det regelmessig god næring i riktige mengder? Slår det jevnt og kraftig eller ujevnt og svakt? Klarer det å opprettholde riktig blodtrykk? Får det den nødvendige mosjon? (For å holde seg sunt må jo hjertet pumpe kraftig i lange perioder.) Regulerer det takten etter de varierende behov? Blir det utsatt for sterkt følelsesmessig press fra omgivelsene?
21 Hvis det bokstavelige hjertet trenger å undersøkes, så trenger det symbolske hjertet det i enda høyere grad. Jehova gransker det; det samme bør vi gjøre. Får det tilstrekkelige mengder med åndelig føde gjennom regelmessig personlig studium og møtedeltagelse? (Salme 1: 1, 2; Ordspråkene 15: 28; Hebreerne 10: 24, 25) Tilskynder dets dypeste følelser oss til nidkjært å ta del i felttjenesten — og kanskje av og til til å anstrenge oss kraftig ved å være hjelpepioner? (Jeremia 20: 9; Lukas 13: 24, NW; 1. Korinter 9: 16) Hva med det symbolske hjertets omgivelser? Er det omgitt av andre hjerter som er forent og udelt og har de samme følelser og motiver? — 2. Kongebok 10: 15, 16, NW; Salme 86: 11; Ordspråkene 13: 20; 1. Korinter 15: 33.
22. Hvordan kan vi klare å holde fast ved vår beslutning om å tjene Jehova med et udelt hjerte?
22 Hvis du kan svare ja på disse spørsmålene etter å ha foretatt en slik undersøkelse, da beskytter du ditt symbolske hjerte. Da vil du sammen med millioner av andre trofaste vitner for Jehova klare å stå fast i din beslutning om å tjene ham med et udelt hjerte. Alle som gjør det, får denne forsikringen: «Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» — Filipperne 4: 7.
Husker du?
◻ Hvilke egenskaper tillegges det symbolske hjertet?
◻ Hvordan kan vi unngå å være halvhjertet eller tvehjertet?
◻ Hvorfor ser Jehova og Kristus Jesus på hjertet når de dømmer?
◻ Hvordan kan vi erverve oss og bevare et udelt hjerte?
[Bilde på side 17]
Har du to ansikter?
[Bilder på side 18]
Lydia
Josjafat
Hanna
Maria