Jesus Kristus — Guds elskede Sønn

«Og det lød en røst fra himmelen: ’Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.’» — MATTEUS 3: 17.

1, 2. a) Hva går Bibelens enkle sannhet om den allmektige Gud og Jesus Kristus ut på? b) Hva forkynner kristenhetens religionssamfunn?

JESUS KRISTUS ble døpt i en alder av 30 år ved å bli neddykket i vann. Da han kom opp av vannet, lød det en røst fra himmelen som sa: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.» (Matteus 3: 17) Denne røsten var Guds røst. Ved en annen anledning sa Jesus i bønn til Gud: «Far, la ditt navn bli forherliget!» Og da Jesus hadde sagt det, lød Guds «røst fra himmelen: ’Jeg har forherliget det, og skal igjen forherlige det’». — Johannes 12: 28.

² Ut fra disse beretningene kan selv et barn forstå at forholdet mellom den allmektige Gud og Jesus Kristus er et forhold mellom en far og hans elskede sønn, to forskjellige personer. Men denne enkle bibelske sannhet blir benektet av kristenhetens religionssamfunn. De hevder at Jesus Kristus er Gud den allmektige selv, den andre personen i en treenighet, mens den tredje personen er den hellige ånd.

3. Hvordan kan vi si at det hersker forvirring med hensyn til treenighetslæren?

³ Denne læren har forårsaket stor forvirring blant dem som tilhører kristenhetens religioner, og det er én av grunnene til at treenighetslæren blir kalt et mysterium. Den forårsaker også forvirring blant presteskapet, for New Catholic Encyclopedia sier: «Det er få av de lærerne som underviser i treenighetslæren ved romersk-katolske seminarer, som ikke en eller annen gang er blitt stilt overfor spørsmålet: ’Men hvordan forkynner man treenighetslæren?’ Og hvis dette spørsmålet er karakteristisk for forvirringen blant studentene, er det kanskje ikke mindre karakteristisk for en lignende forvirring blant deres lærere.»

4. Hva går kirkesamfunnenes offisielle lære om treenigheten ut på?

⁴ Denne forvirrende læren står helt sentralt i katolske og protestantiske kirkesamfunn. The Catholic Encyclopedia sier: «Treenigheten er det begrep som betegner den kristne religions sentrale lære . . . Med Den athanasianske trosbekjennelses ord: ’Slik er Faderen Gud, Sønnen Gud, Den Hellige Ånd Gud, og likevel er det ikke tre guder, men én Gud.’» I en rettssak som gjaldt Jehovas vitner i Hellas, sa den gresk-ortodokse kirke: «Kristendommens grunnleggende lære, som alle kristne bekjenner at de tror på, uansett sekt eller dogme, er . . . treenigheten, at Gud er én i tre personer.» Den gresk-ortodokse kirke sa også: «De som er kristne, er de som godtar Kristus som Gud.» Den sa også at de som ikke godtar treenighetslæren, ikke er kristne, men kjettere.

5, 6. Hvorfor er det viktig å kjenne sannheten om dette spørsmålet?

⁵ Men hvis kristenhetens «grunnleggende» treenighetslære ikke er sann, hvis den er en løgn, da er det motsatte tilfellet. De sanne kristne vil forkaste den. De som har falt fra kristendommen, vil holde fast ved den. Hvilke følger vil det få for den sistnevnte gruppen? I den siste boken i Bibelen, i «Jesu Kristi åpenbaring, som Gud gav ham», leser vi om dem som ikke er kvalifisert til å få evig liv i Guds rike: «Utenfor er hundene og trollmennene og de som driver hor, drapsmennene, avgudsdyrkerne og alle som elsker løgn og taler løgn.» — Åpenbaringen 1: 1; 22: 15.

⁶ Siden dette er så viktig, bør vi vite hvordan treenighetslæren oppstod, og hvorfor den oppstod. Hvem er det egentlig som står bak den? Hva har teologer i vår tid å si om den? Men før vi drøfter disse spørsmålene, skal vi se nærmere på hva Guds eget, inspirerte Ord sier. — 2. Timoteus 3: 16, 17.

Ikke ’Gud Sønn’, men «Guds Sønn»

7. Hva viser et objektivt studium av Bibelen om Jesus?

⁷ Jesus påstod aldri at han var den allmektige Gud. Det vil en se hvis en leser Bibelen objektivt uten forutfattede meninger om treenigheten. Jesus sa for eksempel i Johannes 3: 16: «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Allerede to vers senere sa Jesus igjen at han var ’Guds enbårne Sønn’. (Johannes 3: 18) Da jødene anklaget Jesus for gudsbespottelse, sa han: «Hvorfor sier dere da til ham som Gud har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?» (Johannes 10: 36) Jesus sa ikke at han var ’Gud Sønn’, men at han var «Guds Sønn».

8. Hvilket vitnesbyrd avla en offiser og de som var sammen med ham?

⁸ Da Jesus døde, visste selv de romerske soldatene som stod omkring ham, at han ikke var Gud: «Da offiseren og de andre som holdt vakt over Jesus, opplevde jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av redsel og utbrøt: ’Sannelig, han var Guds Sønn!’» (Matteus 27: 54) De sa ikke: ’Han var Gud’, eller ’Han var Gud Sønn’, for Jesus og hans disipler lærte at Jesus var Guds Sønn, ikke den allmektige Gud i menneskelig skikkelse.

9, 10. Hvilket vektig vitnesbyrd blir gitt i evangelieberetningene om forholdet mellom Gud og Jesus?

⁹ Som bibelskribenten Matteus skrev, bekreftet Gud selv at Jesus var hans elskede Sønn, da Jesus ble døpt. (Matteus 3: 17) Andre bibelskribenter konstaterte det samme. Markus skrev: «Det lød en røst fra himmelen: ’Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg behag.’» (Markus 1: 11) Lukas sa: «Det lød en røst fra himmelen: ’Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg behag.’» (Lukas 3: 22) Og døperen Johannes, som døpte Jesus, erklærte: «Dette er mitt vitnesbyrd: Han [Jesus] er Guds Sønn.» (Johannes 1: 34) Vi ser altså at Gud selv, alle de fire evangelieskribentene og døperen Johannes tydelig sa at Jesus er Guds Sønn. Og en tid senere, ved Jesu forklarelse, skjedde det noe lignende: «Det lød en røst [Guds] fra skyen: ’Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» — Lukas 9: 35.

¹⁰ Sa Gud i disse beretningene at han var sin egen sønn, at han sendte seg selv, og at han godkjente seg selv? Nei, Gud Faderen, Skaperen, sa at han hadde sendt sin Sønn, Jesus, et atskilt enkeltvesen, for at han skulle gjøre Hans gjerning. I de greske skrifter blir derfor betegnelsen «Guds Sønn» hele tiden brukt om Jesus. Men ikke et eneste sted ser vi betegnelsen ’Gud Sønn’, for Jesus var ikke den allmektige Gud. Han var Guds Sønn. De er to forskjellige personer, og intet teologisk mysterium kan endre denne sannhet.

Faderen er større enn Sønnen

11. Hvordan viste Jesus at Gud er større enn han?

¹¹ Jesus visste at han ikke var jevnbyrdig med sin Far, men at han i enhver henseende var underordnet under ham. Han visste at han var en elsket Sønn som hadde dyp kjærlighet til sin Far. Det er grunnen til at Jesus gang på gang kom med slike uttalelser som disse: «Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre.» (Johannes 5: 19) «Jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, som har sendt meg.» (Johannes 6: 38) «Min lære er ikke min egen, den er fra ham som har sendt meg.» (Johannes 7: 16) «Jeg kjenner ham [Gud], for jeg kommer fra ham, og han har sendt meg.» (Johannes 7: 29) Den som sender, er større enn den som blir sendt. Den som blir sendt, er en underordnet, en tjener. Det er Gud som sender, og det er Jesus som blir sendt. De er ikke samme person. Som Jesus uttrykte det: «Tjeneren er ikke større enn sin herre, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham.» — Johannes 13: 16.

12. Hvilken lignelse viser at Jesus er underordnet under Faderen?

¹² Dette fremgår også tydelig av en lignelse Jesus fortalte. Han sammenlignet sin Far, Jehova Gud, med en som eide en vingård og forpaktet den bort til noen vindyrkere — som åpenbart var et bilde på det jødiske presteskap — mens han var utenlands. Med tiden sendte eieren en tjener for å hente noe av avlingen, men forpakterne slo tjeneren og lot ham gå tomhendt bort. Eieren sendte så en annen tjener, og det samme skjedde med ham. Han sendte en tredje tjener, som fikk samme behandling. Da sa eieren [Gud]: «Jeg vil sende min egen kjære sønn [Jesus]. Ham vil de sikkert ha respekt for.» Men de moralsk fordervede vindyrkerne sa: «Der har vi arvingen! La oss slå ham i hjel, så blir arven vår. Dermed kastet de ham ut av vingården og slo ham i hjel.» (Lukas 20: 9—16) Også dette viser klart og tydelig at Jesus står under Faderen, at han ble sendt av Faderen for å gjøre Faderens vilje.

13. Hvilke klare bibelske uttalelser viser at Gud er større enn Jesus?

¹³ Jesus selv sa: «Faderen . . . er større enn jeg.» (Johannes 14: 28) Vi bør tro Jesus, for han visste selvfølgelig hvordan hans forhold til hans Far var. Apostelen Paulus visste også at Gud er større enn Jesus, og han sa: «Sønnen [Jesus] selv [skal] underordne seg under Gud.» (1. Korinter 15: 28) Det fremgår også av Paulus’ uttalelse i 1. Korinter 11: 3: «Kristi hode er Gud.» Jesus erkjente at han hadde en Gud som var større enn han var, da han sa til disiplene: «Jeg farer opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.» — Johannes 20: 17.

14. Hvilke andre skriftsteder viser at Jesus ikke er den allmektige Gud?

¹⁴ Jesus nevnte Guds overlegenhet da moren til to av disiplene bad om at sønnene hennes måtte få sitte ved Jesu side i hans rike, den ene på høyre og den andre på venstre side. Han svarte: «Hvem som skal sitte ved min høyre eller venstre side, er det ikke min sak å avgjøre.» (Matteus 20: 23) Hvis Jesus hadde vært den allmektige Gud, ville det ha vært hans sak å avgjøre det. Men det var det ikke. Det var hans Far som bestemte det. Og da Jesus kom med sin profeti om enden for denne tingenes ordning, sa han: «Den dag eller time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen.» (Markus 13: 32) Hvis Jesus hadde vært den allmektige Gud, ville han ha kjent dagen og timen. Men han gjorde ikke det, for han var ikke den allvitende Gud. Han var Guds Sønn og visste ikke alt som hans Far visste.

15. Hvordan viste Jesus like før han døde, at han var underordnet under Gud?

¹⁵ Like før Jesus døde, viste han at han var underordnet under sin Far, da han bad: «Far, om du vil, så ta dette beger fra meg! Men la din vilje skje, ikke min.» (Lukas 22: 42) Hvem var det Jesus bad til? Til seg selv? Nei, han bad til sin Far i himmelen. Det ser vi tydelig, siden han sa: «La din vilje skje, ikke min.» Og da Jesus var i ferd med å dø, ropte han: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Markus 15: 34) Hvem var det Jesus ropte til? Til seg selv? Nei, han ropte til sin Far, som var i himmelen.

16. Hvordan viser Jesu død og oppstandelse at han ikke kunne ha vært den allmektige Gud?

¹⁶ Etter at Jesus var død, lå han i graven i omkring tre dager. Hvem var det som oppreiste ham? Ettersom han var død, kunne han ikke oppreise seg selv. Og hvis han ikke var ordentlig død, kunne han ikke ha betalt løsepengen for Adams synd. Men han døde, og i om lag tre dager eksisterte han ikke. Apostelen Peter forteller hvem som oppreiste Jesus: «Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens veer.» (Apostlenes gjerninger 2: 24) Den overordnede, den allmektige Gud, reiste den underordnede, sin elskede Sønn, Jesus, opp fra de døde. Tenk over dette eksemplet: Da Jesus oppreiste Lasarus fra de døde, hvem var det da som var størst? Jesus var størst, siden han kunne reise Lasarus opp fra de døde. (Johannes 11: 41—44) Det forholdt seg på samme måte da Gud oppvekte Jesus. Gud var størst, siden han kunne bringe Jesus tilbake fra de døde.

17. Hvilket annet bevis er det for at Jesus ikke er Gud?

¹⁷ Jesus kunne overhodet ikke være Gud selv, for Jesus ble skapt av Gud. Legg merke til hvordan Lyder Brun gjengir Åpenbaringen 3: 14 i sin bibeloversettelse: «Så sier han som er Amen, det troverdige og sanndru vidne [Jesus], Guds skapnings begynnelse.» Og Kolosserne 1: 15, 16 (NW) sier om Jesus: «Han er bildet av den usynlige Gud, den førstefødte av alt det skapte, for ved hjelp av ham ble alle andre ting skapt i himlene og på jorden . . . Alle andre ting er blitt skapt gjennom ham og for ham.» I himmelen skapte altså den allmektige Gud sin Sønn direkte, og «ved hjelp av ham» eller «gjennom ham» skapte han så andre ting, omtrent som når en fagarbeider får en faglært ansatt til å arbeide for seg. Det som ble skapt «ved hjelp av ham», innbefattet ikke Jesus selv, for Gud hadde allerede skapt ham. Han blir derfor kalt den «førstefødte» og den «enbårne». Det at et barn er den førstefødte eller den enbårne, betyr aldri at barnet er den samme som faren. Det betyr alltid at det er snakk om to forskjellige personer, far og barn.

Den hellige ånd — en person eller en virksom kraft?

18. Hva lærer Bibelen om den hellige ånd?

¹⁸ Hva med den angivelig tredje personen i treenigheten, den hellige ånd, som sies å være like mektig som Faderen og Sønnen og av samme vesen og like evig som de? Det står ingen steder i Bibelen at den hellige ånd er Guds og Kristi like. Markus 1: 10 viser for eksempel at da Jesus ble døpt, kom den hellige ånd ned over ham «som en due», ikke i menneskelig skikkelse. Den hellige ånd var ikke en eller annen person som kom over Jesus, men den var Guds virksomme kraft. Denne kraften fra Gud satte Jesus i stand til å helbrede syke og oppreise døde. Som Lukas 5: 17 sier: «Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede.» Senere, på pinsedagen, fikk også apostlene kraft fra Gud så de kunne helbrede syke og oppvekke døde. Ble de dermed en del av en eller annen «guddom»? Nei, de fikk simpelthen kraft fra Gud, gjennom Kristus, slik at de kunne gjøre ting som menneskene ellers ikke kunne gjøre.

19. Hvorfor kan den hellige ånd umulig være den tredje personen i en treenighet?

¹⁹ Denne virksomme kraften blir nevnt i Efeserne 5: 18, hvor Paulus sier: «Bli fylt av Ånden.» Apostlenes gjerninger 7: 55 sier at Stefanus «var fylt av Den Hellige Ånd». Og på pinsedagen ble alle Jesu etterfølgere «fylt av Den Hellige Ånd». (Apostlenes gjerninger 2: 4) Kan et menneske bli fylt av en annen person? Nei, men det kan bli fylt av den kraft som kommer fra Gud. Denne hellige ånd er den samme kraft Gud brukte for å skape universet. Som 1. Mosebok 1: 2 sier: «Guds Ånd [virksomme kraft, NW] svevet over vannet.»

20. Hvilket syn som Stefanus fikk, viser også at treenighetslæren ikke er sann?

²⁰ Etter at Jesus var blitt oppreist, fikk Stefanus et syn av himmelen og så «Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd». (Apostlenes gjerninger 7: 55) Det kunne altså ses to atskilte personer i himmelen: 1) Gud og 2) den oppstandne Jesus Kristus. Den hellige ånd blir ikke nevnt i dette synet, for den er ikke noen tredje person i en treenighet. Den hellige ånd, som er Guds virksomme kraft, skulle utgå fra Gud, men ikke som en atskilt person. Det er grunnen til at Stefanus bare så to personer, ikke tre.

21, 22. a) Hvilken innrømmelse kommer et religiøst oppslagsverk med angående den hellige ånd? b) Hva skal vi ta for oss i den neste artikkelen?

²¹ Angående den hellige ånd innrømmer et katolsk oppslagsverk (New Catholic Encyclopedia): «Det er tydelig at GT [Det gamle testamente] ikke betrakter Guds ånd som en person, verken i streng filosofisk forstand eller i semittisk forstand. Guds ånd er simpelthen Guds kraft. Når den av og til blir fremstilt som noe som er atskilt fra Gud, er det fordi Jahves pust virker utenfor ham.» Det samme verket sier: «Det store flertall av skriftsteder i NT [Det nye testamente] åpenbarer Guds ånd som noe, ikke som noen; dette er spesielt tydelig i parallellismen mellom ånden og Guds kraft.»

²² I betraktning av alle disse kjensgjerningene kan ikke denne «grunnleggende» treenighetslæren i kristenheten være sann. Guds eget Ord gjendriver den påstanden. Det viser tydelig at Jehova Gud er den kjærlige Far, og at Jesus Kristus er hans elskede Sønn, en Sønn som har så stor kjærlighet til sin Far at han var villig til å være lydig til døden. Noen hevder imidlertid at det er noen skriftsteder som kan tas til støtte for treenigheten, så i den neste artikkelen skal vi ta for oss noen av dem. Vi vil også drøfte hvorfor denne læren er blitt en slik viktig del av kristenheten, og hvor den oppstod.

Hva svarer du?

◻ Hva lærer Bibelen om Gud og om Jesus?

◻ Hvordan viser Bibelen at forholdet mellom Gud og Jesus er et forhold mellom Far og Sønn?

◻ Nevn noen skriftsteder som viser at Gud er større enn Jesus.

◻ Hvorfor kan ikke den hellige ånd være en del av en treenighet?

[Bilde på side 13]

Jesus sa: ’Faderen er større enn jeg’