SVØMMING

Det å bevege seg framover i vann ved å bruke armer og ben. Det var alminnelig at folk i oldtiden kunne svømme. (Ese 47: 5; Apg 27: 42, 43) I en gammel egyptisk tekst nevner en far at barna hans tok svømmetimer, og på assyriske relieffer kan man se krigere som svømmer, ofte ved hjelp av dyreskinn fylt med luft.

For fiskere var det å kunne svømme en absolutt nødvendighet. Når de brukte slepenot, måtte de noen ganger dykke ned i vannet for å trekke en del av notens underkant, som var forsynt med lodd, under resten av noten, slik at det ble dannet en bunn. Fiskeren Peter var uten tvil flink til å svømme (Joh 21: 7, 8), men da han gikk på vannet og begynte å synke, ropte han likevel til Jesus om at han måtte redde ham. Dette skyldtes sannsynligvis de usedvanlig kraftige bølgene og Peters egen redsel. – Mt 14: 27–31.

I en profeti mot Moab hentydet Jesaja til en svømmers bevegelser da han sa: «Jehovas hånd kommer til å hvile på dette fjell, men Moab skal bli trådd ned på sitt sted, som når en haug med halm blir trådd ned i en gjødseldynge. Og han skal slå ut med [bokst.: bre ut; rekke ut] hendene midt i det, som når en svømmer slår ut med hendene for å svømme, og han skal fornedre dets hovmod med sine henders kunstgrep.» (Jes 25: 10, 11) Ifølge denne oversettelsen og også ifølge den greske oversettelsen Septuaginta er det Jehova som rekker hendene ut mot Moab for å tildele det noen ødeleggende slag. Ifølge en annen gjengivelse er det imidlertid Moab som svømmer. I Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85 står det for eksempel: «Herrens hånd skal hvile over dette fjellet. Men moabittene skal tråkkes ned i sitt land, som halm tråkkes i gjødselvann. Der strekker de hendene ut som når en legger på svøm. Men Herren slår deres hovmod ned, selv om de kaver med hendene.»