Hvordan de kristne reagerer på negativ omtale

HVORDAN føler du det når noen snakker stygt om deg eller til og med sprer løgner om deg? Det går selvfølgelig hardt inn på deg. Jehovas vitner erfarer noe lignende hver gang massemediene kommer med ukorrekte eller forvrengte opplysninger om dem. Men som Jesus sa i Matteus 5: 11, 12, har de likevel grunn til å glede seg.

En katolsk publikasjon i Tyskland påstod at «hvert Jehovas vitne er forpliktet til å gi mellom 17 og 28 prosent av sin inntekt til sektens hovedsete». Men Jehovas vitner er ikke en sekt, og deres arbeid blir utelukkende finansiert ved hjelp av frivillige bidrag. Mange lesere ble villedet av disse uriktige opplysningene, og det synes Jehovas vitner er beklagelig. Men hvordan bør de sanne kristne reagere når det blir rakket ned på dem i mediene?

Et eksempel for de kristne

Matteus, kapittel 23, beskriver på en levende måte hvordan Jesus fordømte sine religiøse motstandere for deres hykleri og bedrag. Utgjør dette et mønster for hvordan de kristne i dag skal behandle dem som kritiserer dem? Egentlig ikke. Guds Sønn fordømte sine religiøse motstandere på grunnlag av den helt spesielle myndighet og innsikt han hadde, og han gjorde det til gagn for de folkemengdene som lyttet.

Matteus 15: 1—11 forteller at Jesus ble kritisert fordi det ble sagt at disiplene brøt jødisk tradisjon. Hvordan reagerte Jesus? Han lot seg ikke rokke. Det hendte at han diskuterte med sine kritikere og gjendrev deres uriktige oppfatninger i klare ordelag. Generelt sett er det ikke noe i veien for at kristne i dag prøver å korrigere feilaktige uttalelser som noen har kommet med om deres arbeid eller lære, for på den måten å forsøke å klargjøre situasjonen på en saklig og logisk måte. De gjør dette for å hjelpe oppriktige mennesker til å skjønne at kritikken mot Jehovas vitner er uberettiget og ærekrenkende.

Men merk deg hvordan Jesus reagerte da disiplene kort tid senere spurte: «Vet du at fariseerne tok anstøt da de hørte hva du sa?» Disse fariseerne hadde ’tatt anstøt’ — de var ikke bare oppbrakt, men ble uforbederlige motstandere som Jesus forkastet. Han svarte derfor: «La dem være. Blinde veiledere er hva de er.» Det hadde ingen hensikt å snakke mer med slike fiendtligsinnete motstandere. Det hadde ikke vært til gagn for noen, og det ville bare føre til en fruktesløs diskusjon. (Matteus 7: 6; 15: 12—14; jevnfør 27: 11—14.) De svarene Jesus kom med, viser at det er «en tid til å tie, en til å tale». — Forkynneren 3: 7.

Jehovas vitner forventer ikke at alle skal snakke pent om dem. De husker det Jesus sa: «Ve, når alle mennesker taler vel om dere, for slike ting gjorde deres forfedre med de falske profetene.» (Lukas 6: 26) C. T. Russell, Selskapet Vakttårnets første president, ble en gang spurt om hvorfor han ikke forsvarte seg overfor dem som svertet ham. Han svarte: «Hvis du stopper opp for å sparke etter alle hunder som gjør mot deg, kommer du ikke særlig langt.»

Vi bør derfor ikke la bemerkninger fra innbitte motstandere virke distraherende på oss i vår tjeneste for Gud. (Salme 119: 69) La oss konsentrere oss om det arbeidet de sanne kristne er pålagt, det vil si evangeliseringsarbeidet. Som en naturlig følge av det vil vi få anledning til å besvare spørsmål og forklare hva vårt arbeid går ut på — at det for eksempel bidrar til å høyne en persons moral og lærer ham om Guds Ord. — Matteus 24: 14; 28: 19, 20.

Bør du ta til motmæle?

Jesus sa om sine etterfølgere: «Dere [er] ikke . . . en del av verden . . . derfor hater verden dere.» (Johannes 15: 19) Mange meldinger i massemediene som sverter Jehovas vitner, er et utslag av dette hatet, og slike meldinger bør ignoreres. Men det kan hende at mediene kommer med opplysninger som gjenspeiler liten kjennskap til Jehovas vitner, eller som forvrenger og feiltolker visse kjensgjerninger. Det kan være at noen journalister henter stoff fra forutinntatte kilder. Om vi ignorerer falske opplysninger i mediene eller forsvarer sannheten på en passende måte, avhenger av omstendighetene, hvem som står bak kritikken, og formålet med den.

Noen ganger kan saken korrigeres med et velskrevet brev til redaktøren hvis brevet blir tatt inn uten at det blir forkortet. Men en kan risikere at et slikt brev virker mot sin hensikt. Hvordan det? Det kan være at de usannhetene som først har kommet fram, dermed får enda større publisitet, eller at motstanderne får enda en anledning til å få sine løgner eller nedsettende bemerkninger på trykk. I de fleste tilfelle er det klokt å la de eldste avgjøre om det bør skrives et brev til redaktøren. Hvis en negativ artikkel i pressen skaper fordommer, kan Selskapet Vakttårnets avdelingskontor informere menighetene i landet om sakens fakta og på den måten gjøre det mulig for alle forkynnerne å komme med en tilfredsstillende forklaring til dem som spør.

Trenger den enkelte å engasjere seg i slike forvrengte beskyldninger i det hele tatt? Det er tydelig at Jesu råd om å «la dem være», det vil si ignorere dem, gjelder denne gruppen motstandere. Lojale kristne har bibelske grunner for å ta avstand fra frafalne og deres oppfatninger. (1. Korinter 5: 11—13; Titus 3: 10, 11; 1. Johannes 2: 19; 2. Johannes 10, 11) Hvis noen er oppriktig interessert i å få vite om kritikken mot Jehovas vitner er berettiget eller ikke, er som regel din egen velfunderte kunnskap nok til at du kan gi et svar. — Se Vakttårnet for 15. mars 1986, sidene 13 og 14.

Hvis du blir konfrontert med forvrengte opplysninger som har stått i pressen, kan du huske på det som står i Ordspråkene 14: 15: «En troskyldig mann tror alt som blir sagt, den kloke gir akt på sine skritt.» I Sveits var det mange som ble oppbrakt da det stod i en følelsesladet avisartikkel at en ung kvinne blant Jehovas vitner døde fordi slektningene hennes nektet sykehuspersonalet å gi henne blodoverføring. Men var det slik det egentlig hang sammen? Nei. Pasienten nektet blodoverføring av religiøse grunner, men hun gikk med på alternativ behandling uten bruk av blod. Denne behandlingen kunne ha vært påbegynt uten videre og ville trolig ha reddet livet hennes. Men sykehuset somlet unødig, til det var for sent. Avisen nevnte ikke noe om dette.

Tenk derfor nøye over hvor mye sant det er i slike artikler. Vi kan forklare dem som spør, at de eldste tar seg av slike saker på en kjærlig måte og i samsvar med Bibelens retningslinjer. Hvis vi holder oss til prinsipper når vi svarer, risikerer vi ikke å trekke forhastede konklusjoner. — Ordspråkene 18: 13.

Førstehånds opplysninger nødvendig

I det første århundre spredte folk løgner om Jesus Kristus for å sverte hans rykte. Noen påstod til og med at han var en landsforræder. (Lukas 7: 34; 23: 2; jevnfør Matteus 22: 21.) Senere møtte den nyopprettede kristne menighet bred motstand fra både religiøst og verdslig hold. Ettersom «Gud utvalgte de dåraktige ting i verden», var det mange som så ned på hans tjenere. (1. Korinter 1: 22—29) De sanne kristne i vår tid må regne med negativ omtale, som er en form for forfølgelse. — Johannes 15: 20.

Jehovas vitner setter imidlertid pris på at den de snakker med, har rettferdighetssans og har samme holdning som noen av dem som besøkte Paulus i Roma, og som sa: «Vi synes det er riktig å høre av deg hvilke tanker du har, for om denne sekten vet vi i sannhet at den blir motsagt overalt.» — Apostlenes gjerninger 28: 22.

Gi feilinformerte personer en forklaring og gjør det med mildhet. (Romerne 12: 14; jevnfør 2. Timoteus 2: 25.) La dem få muligheten til å få førstehånds opplysninger om Jehovas vitner. Dermed vil de kunne gjennomskue falske anklager. Du kan også bruke forklaringer som har stått i Selskapet Vakttårnets publikasjoner, og som kommer med detaljerte opplysninger om organisasjonen, dens historie og dens lære.a Filip svarte en gang på noe som Natanael spurte om, ved ganske enkelt å si: «Kom og se.» (Johannes 1: 46) Det kan vi også gjøre. Enhver som ønsker det, er hjertelig velkommen til Rikets sal for selv å se hva slags mennesker Jehovas vitner er, og hva de lærer.

La deg ikke skremme av motstandere

Så oppmuntrende det er å vite at negativ omtale ikke hindrer folk i å bli Jehovas vitner! I et program på tysk fjernsyn kom noen frafalne med en rekke løgner om Jehovas vitner. En som så programmet, skjønte at de frafalnes utbroderinger var ren fantasi. Han hadde tidligere studert Bibelen sammen med Jehovas vitner, og nå bestemte han seg for å begynne igjen. Ja, negativ omtale i mediene gir noen ganger positive resultater! — Jevnfør Filipperne 1: 12, 13.

Apostelen Paulus visste at noen kom til å høre mer på «usanne historier» enn på sannheten. Han skrev derfor: «Vær . . . fornuftig i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste.» (2. Timoteus 4: 3—5) La deg derfor ikke distrahere av negativ omtale. ’Bli ikke i noen henseende skremt’ av dine motstandere. (Filipperne 1: 28) Vær rolig og fattet og forkynn det gode budskap med begeistring. Da vil du kunne takle negativ omtale. Husk hva Jesus lovte: «Lykkelige er dere når folk håner dere og forfølger dere og løgnaktig sier alt slags ondt om dere for min skyld. Fryd dere og hopp av glede, for deres lønn er stor i himlene; slik forfulgte de jo profetene før dere.» — Matteus 5: 11, 12.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 27]

«La dem være,» sa Jesus til disiplene om sine motstandere. Hva mente han med det?

[Uthevet tekst på side 29]

«Lykkelige er dere når folk håner dere og forfølger dere og løgnaktig sier alt slags ondt om dere for min skyld.» — Matteus 5: 11