Vær sunn i sinnet — enden er nær
«Alle tings ende er kommet nær. Vær derfor sunne i sinnet, og vær årvåkne med hensyn til bønner.» — 1. PETER 4: 7.
1. a) Hvilken skuffelse erfarte en religiøs leder og hans tilhengere? b) Hvilke spørsmål kan vi stille i betraktning av at visse forventninger ikke er blitt innfridd?
«JEG fikk et kall fra Gud under den siste bønnen i kveld. Han sa at 116 000 mennesker skulle fare opp til himmelen, og at gravene til 3,7 millioner døde troende skulle åpne seg mot himmelen.» Dette uttalte en leder for den såkalte misjonen for de kommende tider om kvelden den 28. oktober 1992, som ifølge bevegelsens forutsigelser var regnskapets dag. Men da den 29. oktober opprant, hadde ingen fart opp til himmelen, og ingen døde menneskers graver var blitt åpnet. Disse menneskene i Korea som trodde på denne dommedagen, opplevde en ny, vanlig dag i stedet for å bli bortrykket til himmelen. Datoer som er fastsatt i dommedagsvarsler, har kommet og gått, men dommedagsprofetene fortsetter ufortrødent. Hvordan bør kristne mennesker forholde seg? Skal de slutte å tro at enden nærmer seg med raske skritt?
2. Hvem fortalte apostlene om en framtidig dommedag, og under hvilke omstendigheter?
2 For å finne svaret på disse spørsmålene kan vi igjen tenke på den private samtalen Jesus hadde med sine disipler da de befant seg i området ved Cæsarea Filippi, nordøst for Galilea-sjøen, med det majestetiske Hermon-fjellet i bakgrunnen. De hørte ham si rett ut at han skulle bli drept. (Matteus 16: 21) Han tilføyde også andre ord til ettertanke. Da Jesus hadde forklart at det å være en disippel innebar å leve et liv i stadig selvoppofrelse, varslet han dem om en framtidig begivenhet: «Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han gjengjelde enhver etter hans handlemåte.» (Matteus 16: 27) Jesus siktet til et framtidig komme. Ved denne framtidige anledning skulle han være Dommer. Til den tiden skulle alt bero på om han fant at de enkelte mennesker fulgte ham trofast eller ikke. Jesu dom skulle være basert på den enkeltes handlemåte, uansett hvor mye vedkommende hadde eller ikke hadde av verdslig gods. Dette måtte hans disipler huske. (Matteus 16: 25, 26) Det er derfor Jesus Kristus selv som pålegger sine etterfølgere å se fram til hans herlige komme og den etterfølgende dommen.
3. Hvordan bekreftet Jesus at hans framtidige komme er noe som er sikkert?
3 Det Jesus videre sier, viser hvor sikkert det var at han skulle komme en gang i framtiden. Han sier bestemt: «Jeg sier dere i sannhet at det er noen av dem som står her, som slett ikke skal smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.» (Matteus 16: 28) Disse ordene blir oppfylt seks dager senere. Et strålende syn av Jesu forvandling overvelder hans nære disipler. De ser faktisk at Jesu ansikt skinner som solen, og at hans klær er blendende hvite. Forvandlingen var et forhåndsglimt av Kristi herlighet og rike. For en styrkende bekreftelse av profetiene om Riket! For en kraftig spore for disiplene til å være sunne i sinnet! — 2. Peter 1: 16—19.
Hvorfor det er viktig å være sunn i sinnet
4. Hvorfor må de kristne holde seg åndelig våkne med tanke på Kristi komme?
4 Mindre enn ett år senere sitter Jesus på Oljeberget og har en ny privat samtale med sine disipler. Mens de sitter og ser ut over Jerusalem, beskriver han tegnet på sitt framtidige nærvær og sier advarende: «Hold dere derfor våkne, for dere vet ikke på hvilken dag deres Herre kommer.» Hans etterfølgere må være våkne til enhver tid fordi tiden for hans komme ikke er kjent. De må alltid være beredt på det. — Matteus 24: 42.
5. Hvordan kan vi illustrere nødvendigheten av å være årvåken?
5 Den måten Herren kommer på, ligner den måten en tyv kommer på. Han sier videre: «Men én ting skal dere vite, at hvis husbonden hadde visst i hvilken vakt tyven kom, ville han ha holdt seg våken og ikke latt det skje innbrudd i huset sitt.» (Matteus 24: 43) En innbruddstyv varsler ikke en huseier på forhånd om når han vil slå til. Hans viktigste våpen er overraskelsesmomentet. Derfor må en huseier alltid være på vakt. Men når trofaste kristne viser en aldri sviktende årvåkenhet, skyldes det ikke engstelse. Deres motiv er derimot en ivrig forventning om at Kristus skal komme i herlighet og innlede en tusenårig fred.
6. Hvorfor må vi være sunne i sinnet?
6 Trass i all årvåkenhet vil aldri noen på forhånd kunne regne ut nøyaktig hvilken dag Jesus skal komme. Han sier: «Derfor må også dere vise dere rede, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke tenker dere.» (Matteus 24: 44) Det er derfor det er nødvendig å være sunn i sinnet. Hvis en kristen tenkte at Kristus ikke ville komme på en bestemt dag, ville det kanskje nettopp være den dagen han kom! Det er nok så at velmenende, trofaste kristne tidligere i all oppriktighet har forsøkt å forutsi når enden ville komme. Men det har vist seg gang på gang at det forholder seg som Jesus sa: «Om den dag og time vet ingen, verken himlenes engler eller Sønnen, men bare Faderen.» — Matteus 24: 36.
7. Hvordan må vi leve for å kunne være Kristi etterfølgere?
7 Hvilken slutning bør vi derfor trekke? Jo, at vi — hvis vi skal være Kristi etterfølgere — alltid må leve i den tro at enden for den nåværende, onde tingenes ordning er nær forestående.
8. Hvilken holdning har preget de kristne helt fra kristendommens begynnelse?
8 En slik holdning har alltid preget de kristne, noe både verdslige historikere og bibelforskere er klar over. I en ordbok som er knyttet til en engelsk bibeloversettelse (The Translator’s New Testament) står følgende under oppslagsordet «Dag»: «De kristne i nytestamentlig tid levde i forventning om den Dag (det vil si, tid) da den nærværende verden med all dens ondskap og ugudelighet skulle bringes til avslutning og Jesus skulle komme tilbake til jorden for å dømme hele menneskeheten, innføre en ny tid med fred og innlede sitt herredømme over hele verden.» I The Encyclopædia Britannica heter det: «Den enestående verdensomfattende utbredelsen av kristendommen er direkte forbundet med de kristnes forventning om endetiden, som går ut på at de venter at Kristi gjenkomst er nær forestående. De kristnes forventning om endetiden har aldri bare bestått i en passiv lengsel etter Guds rikes komme.»
Hva det vil si å være sunn i sinnet
9. Hvordan kunne Peter fortsette å ha full tillit til Guds løfter selv om noen av hans forventninger i forbindelse med Messias ikke ble innfridd?
9 Så sent som omkring 30 år etter at Jesus hadde disse fortrolige samtalene med sine nærmeste disipler, hadde apostelen Peter ikke gått trett av å vente på den forestående enden. Selv om han og de andre disiplene hadde feilaktige forventninger til Messias i begynnelsen, fortsatte han å stole på at Jehovas kjærlighet og makt var en garanti for at deres håp ville bli til virkelighet. (Lukas 19: 11; 24: 21; Apostlenes gjerninger 1: 6; 2. Peter 3: 9, 10) Han er inne på noe som stadig går igjen i de greske skrifter, når han sier: «Alle tings ende er kommet nær.» Så kommer han med denne oppfordringen til sine medkristne: «Vær derfor sunne i sinnet, og vær årvåkne med hensyn til bønner.» — 1. Peter 4: 7.
10. a) Hva vil det si å være sunn i sinnet? b) Hva innebærer det å se tingene i det rette forhold til Guds vilje?
10 Å være ’sunn i sinnet’ vil ikke si å være oppvakt verdslig sett. Jehova sier: «Jeg vil la de vises visdom forgå, og de intellektuelles intelligens vil jeg skyve til side.» (1. Korinter 1: 19) Det ordet Peter benytter, kan bety «å være nøktern». Denne åndelige edruelighet er knyttet til vår tilbedelse. Når vi er likevektige i sinnet, kan vi se tingene i deres rette forhold til Jehovas vilje. Vi forstår hva som er viktig, og hva som ikke er viktig. (Matteus 6: 33, 34) Selv om enden er nær forestående, lar vi oss ikke rive med i en vanvittig livsstil, og vi stiller oss heller ikke likegyldig til den tiden vi lever i. (Jevnfør Matteus 24: 37—39.) Vi bestreber oss tvert imot på å være måteholdne og likevektige i vår tankegang, innstilling og atferd, noe som først og fremst kommer til uttrykk i vårt forhold til Gud («årvåkne med hensyn til bønner») og dernest i vårt forhold til vår neste («ha framfor alt inderlig kjærlighet til hverandre»). — 1. Peter 4: 7, 8.
11. a) Hva vil det si å bli ’gjort nye i vårt sinns drivkraft’? b) Hvordan vil en ny sinnsinnstilling hjelpe oss til å treffe gode avgjørelser?
11 Det å være sunn i sinnet innebærer at vi er blitt ’gjort nye i vårt sinns drivkraft’. (Efeserne 4: 23) Hvorfor må vi bli «gjort nye»? Vi har arvet ufullkommenhet og lever i syndige omgivelser. Vårt sinn blir derfor dominert av en tilbøyelighet som motvirker åndelighet. Denne kraften påvirker stadig våre tanker og tilbøyeligheter i en materialistisk og selvisk retning. De som blir kristne, trenger derfor en ny kraft eller dominerende sinnsinnstilling som kan påvirke deres tanker i riktig retning, i åndelig retning, så de blir villige til å være selvoppofrende. Når de så blir stilt overfor et valg, for eksempel med hensyn til utdannelse, karriere, arbeid, underholdning, rekreasjon, klesstil eller hva det måtte være, vil de først og fremst være tilbøyelige til å betrakte saken fra et åndelig og ikke et kjødelig eller selvisk synspunkt. Denne nye sinnsinnstillingen gjør det lettere å treffe avgjørelser med et sunt sinn og med en klar forståelse av at enden er nær.
12. Hvordan kan vi holde oss «sunne i troen»?
12 Det at vi er sunne i sinnet, innebærer at vår åndelige helse er god. Hvordan kan vi holde oss «sunne i troen»? (Titus 2: 2) Vi må tilføre vårt sinn den rette slags føde. (Jeremia 3: 15, NW) Det at vi stadig tar til oss føde fra Guds sannhetsord som støttes av hans hellige ånds virksomhet, vil hjelpe oss til å bevare vår åndelige likevekt. Regelmessig personlig studium, felttjeneste, bønn og samvær med andre kristne er derfor av avgjørende betydning.
Hvordan et sunt sinn kan beskytte oss
13. Hvordan kan det at vi er sunne i sinnet, beskytte oss mot å begå tåpelige feil?
13 Et sunt sinn kan beskytte oss mot å begå en tåpelig feil som kunne koste oss det evige liv. Hvordan er dette mulig? Apostelen Paulus skriver om ’sinnets lov’. Hos dem som er sunne i troen, styres sinnets lov av noe de har sin glede i, nemlig «Guds lov». «Syndens lov» fører riktignok krig mot ’sinnets lov’, men de kristne kan seire med Jehovas hjelp. — Romerne 7: 21—25.
14, 15. a) Hvilke to slags krefter drar vårt sinn i hver sin retning? b) Hvordan kan vi vinne kampen?
14 Paulus går videre og peker på den skarpe kontrasten mellom et sinn som er dominert av det syndige kjødet, som tar sikte på et liv i selvopptatt nytelse, og et sinn som er dominert av Guds ånd, som tar sikte på et liv i selvoppofrende tjeneste for Jehova. Paulus skriver følgende i Romerne 8: 5—7: «De som er i samsvar med kjødet, retter sitt sinn mot de ting som hører kjødet til, men de som er i samsvar med ånden, mot de ting som hører ånden til. For å ha sinnet rettet mot kjødet betyr død, men å ha sinnet rettet mot ånden betyr liv og fred, ettersom det å ha sinnet rettet mot kjødet betyr fiendskap mot Gud, for det er ikke underordnet Guds lov og kan i virkeligheten heller ikke være det.»
15 I vers 11 forklarer Paulus at et sinn som virker sammen med hellig ånd, vinner kampen: «Hvis nå hans ånd som oppreiste Jesus fra de døde, bor i dere, skal han som oppreiste Kristus Jesus fra de døde, også gjøre deres dødelige legemer levende ved sin ånd, som bor i dere.»
16. Hvilke fristelser kan et sunt sinn beskytte oss mot?
16 Hvis vi er sunne i sinnet, vil vi derfor ikke gi etter for de fristelsene som møter oss overalt i denne verden, som er preget av en umåtelig selvopptatthet og jakt etter alle slags nytelser, etter materielle ting og utukt. Vårt sunne sinn vil få oss til å ’flykte fra utukt’ og unngå de ulykkelige følgene av slike handlinger. (1. Korinter 6: 18) Vår sunne sinnsinnstilling vil tilskynde oss til å sette Rikets interesser i første rekke, og den vil beskytte våre tanker når vi blir fristet med tilbud om en verdslig karriere som kan svekke vårt forhold til Jehova.
17. Hvordan viste en pionersøster at hun hadde et sunt sinn da hun fikk økonomiske forpliktelser?
17 I et tropisk land i Sørøst-Asia er det for eksempel en ung søster som lot Rikets interesser komme på førsteplassen i sitt sinn. Hun hadde opparbeidet kjærlighet til heltidstjenesten. I det landet kreves det i de fleste arbeidsforhold at de ansatte arbeider på heltid seks eller til og med sju dager i uken. Etter at hun var ferdig med sin universitetseksamen, ventet hennes far, som ikke er et av Jehovas vitner, at hun skulle tjene mange penger til familien. Men siden hun hadde et sterkt ønske om å være pioner, fant hun seg et deltidsarbeid og begynte i pionertjenesten. Hennes far ble sint på grunn av dette og truet med å kaste sakene hennes ut på gaten. Fordi han drev med pengespill, hadde han stor gjeld, og han ventet at datteren skulle betale gjelden for ham. Hennes yngre bror studerte ved et universitet, men på grunn av farens gjeld hadde broren ikke penger så han kunne betale semesteravgiften. Han lovte at hvis hun hjalp ham, så skulle han sørge for familien når han kom ut i arbeidslivet. Hun ble dratt mellom kjærligheten til broren og kjærligheten til pionertjenesten. Etter grundige overveielser bestemte hun seg for å fortsette som pioner og se seg om etter et annet arbeid. Som svar på sine bønner fant hun en god jobb som gjorde det mulig for henne både å hjelpe familien og broren økonomisk og samtidig fortsette med det som var hennes første kjærlighet, pionertjenesten.
Søk Jehovas hjelp til å bevare et sunt sinn
18. a) Hvorfor blir noen motløse? b) Hvilke skriftsteder kan være til trøst for dem som er motløse?
18 Noen av Kristi etterfølgere kan finne det vanskelig å bevare et sunt sinn. De begynner kanskje å miste tålmodigheten fordi den nåværende, onde tingenes ordning varer lenger enn de hadde ventet. De blir kanskje motløse på grunn av det. Men enden vil komme. Det lover Jehova. (Titus 1: 2) Hans lovte jordiske paradis vil også komme. Det garanterer Jehova. (Åpenbaringen 21: 1—5) Når den nye verden er et faktum, vil det finnes «et livstre» for alle som har bevart et sunt sinn. — Ordspråkene 13: 12.
19. Hvordan kan vi bevare et sunt sinn?
19 Hvordan kan vi bevare et sunt sinn? Søk Jehovas hjelp. (Salme 54: 6) Hold deg nær til ham. Det er virkelig en stor glede for oss at Jehova ønsker at vi skal stå ham nær. «Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere,» skriver disippelen Jakob. (Jakob 4: 8) Paulus sier: «Gled dere alltid i Herren. Igjen vil jeg si: Gled dere! La deres rimelighet bli kjent for alle mennesker. Herren er nær. Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse; og Guds fred, som overgår all tanke, skal vokte deres hjerter og deres forstandsevner ved Kristus Jesus.» (Filipperne 4: 4—7) Og når byrdene i den nåværende, døende tingenes ordning blir så tunge at du synes du ikke kan bære dem, da kan du kaste dem på Jehova, og han vil holde deg oppe. — Salme 55: 23, EN.
20. Hva bør vi fortsette å gjøre i samsvar med det som står i 1. Timoteus 4: 10?
20 Ja, enden er nær. Vær derfor sunn i sinnet! Dette var et godt råd for 1900 år siden, og det er et livsviktig råd i dag. La oss fortsette å bruke våre sunne forstandsevner til lovprisning av Jehova, mens han fortsetter å lede oss trygt inn i sin nye verden. — 1. Timoteus 4: 10.
Hva svarer du?
◻ Hva vil det si å være sunn i sinnet?
◻ Hvorfor er det så viktig å være sunn i sinnet?
◻ Hvordan kan vi bli gjort nye i den kraft som virker på vårt sinn?
◻ Hvilken stadig kamp må vi kjempe i vårt sinn?
◻ Hvordan kan vi bevare et sunt sinn?
[Bilde på side 15]
Det at vi holder oss nær til Gud i bønn, hjelper oss til å bevare et sunt sinn
[Bilde på side 17]
Hvis vi er sunne i sinnet, vil vi ikke gi etter for denne verdens fristelser