5. Hvordan vil du med egne ord beskrive forvandlingen?

⁵ Forvandlingen var en profetisk begivenhet. Jesus sa: «Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler . . . Jeg sier dere i sannhet at det er noen av dem som står her, som slett ikke skal smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.» (Matteus 16: 27, 28) Fikk noen av apostlene virkelig se Jesus komme i sitt rike? Matteus 17: 1—7 sier: «Seks dager senere tok Jesus med seg Peter og Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell hvor de var for seg selv. Og han ble forvandlet framfor dem.» For en oppsiktsvekkende begivenhet! «Hans ansikt skinte som solen, og hans ytterkledninger ble skinnende som lyset. Og se, Moses og Elia viste seg for dem og samtalte med ham.» Videre «overskygget en lysende sky dem», og de hørte Guds egen røst si: «’Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har godkjent; hør ham!’ Da disiplene hørte dette, falt de på sitt ansikt og ble svært redde. Da gikk Jesus bort og rørte ved dem og sa: ’Reis dere og frykt ikke.’»

 7. Hvordan vet vi at Peter hadde synet i friskt minne mange år senere?

⁷ Forvandlingen bidrog til å styrke troen til de tre apostlene som skulle spille en ledende rolle i den kristne menighet. Jesu skinnende ansikt, hans skinnende klær og Guds egen røst som erklærte at Jesus var hans elskede Sønn som de skulle høre på — alt dette tjente sin hensikt på en svært virkningsfull måte. Men apostlene skulle ikke fortelle noen om synet før Jesus var blitt oppreist. Trettito år senere hadde Peter fremdeles synet i friskt minne. For å henlede oppmerksomheten på synet og dets betydning skrev han: «Det var jo ikke ved å følge listig uttenkte usanne historier at vi gjorde dere kjent med vår Herre Jesu Kristi makt og nærvær, men det var ved å ha blitt øyenvitner til hans storhet. For han fikk ære og herlighet fra Gud, Faderen, da slike ord som disse ble båret til ham av den storslåtte herlighet: ’Dette er min sønn, min elskede, som jeg selv har godkjent.’ Ja, disse ordene hørte vi bli båret fra himmelen mens vi var sammen med ham på det hellige fjell.» — 2. Peter 1: 16—18.