Lærer Guds Ord om reinkarnasjon?

ALLE som undersøker Bibelen i håp om å finne støtte for læren om reinkarnasjon, kan ikke unngå å bli skuffet. Ikke noe sted vil du kunne lese at mennesker har hatt et tidligere liv. Dessuten vil du ikke finne slike uttrykk som «reinkarnasjon», «sjelevandring» eller «udødelig sjel» i Bibelen.

Noen som tror på reinkarnasjon, prøver imidlertid å forklare denne mangelen på støtte i Bibelen med at reinkarnasjonstanken var så utbredt i gammel tid at det var unødvendig med noen forklaring. Det er sant at læren om reinkarnasjon er veldig gammel, men uansett hvor gammel den er, eller hvor utbredt den var eller ikke var, er spørsmålet fortsatt det samme: Lærer Bibelen om reinkarnasjon?

I 2. Timoteus 3: 16, 17 skriver apostelen Paulus: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet, for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.» Ja, Bibelen er Guds inspirerte Ord; det er gjennom den han meddeler seg til menneskene. Og som Paulus skrev, blir den som gransker den oppriktig, «fullt dugelig, fullstendig utrustet» til å besvare alle de viktige spørsmålene om livet, enten det gjelder fortiden, nåtiden eller framtiden.

Paulus sa også: «Da dere mottok Guds ord, som dere hørte av oss, tok dere imot det, ikke som menneskers ord, men slik som det i sannhet er, som Guds ord.» (1. Tessaloniker 2: 13) Ettersom Bibelen inneholder Guds tanker, ikke ufullkomne menneskers oppfatninger, bør vi ikke bli overrasket over å oppdage at Bibelens lære på mange områder er i strid med menneskenes oppfatninger, også oppfatninger som har vært populære i lang tid. Men du spør kanskje: ’Kommer ikke Bibelen enkelte steder iallfall med antydninger om reinkarnasjon?’

Skriftsteder som blir misforstått

De som tror på reinkarnasjon, hevder at Bibelen berører emnet i Matteus 17: 11—13, hvor Jesus setter døperen Johannes i forbindelse med den avdøde profeten Elia. Skriftstedet lyder: «’Elia kommer ganske visst og skal gjenopprette alt. Men jeg sier dere at Elia allerede er kommet . . .’ Da skjønte disiplene at han talte til dem om døperen Johannes.»

Mente Jesus dermed at døperen Johannes var en reinkarnasjon av profeten Elia? Johannes visste selv at han ikke var det. Da han en gang fikk spørsmålet: «Er du Elia?», svarte han klart og tydelig: «Det er jeg ikke.» (Johannes 1: 21) Det var imidlertid forutsagt at Johannes skulle gå foran Messias «med Elias ånd og kraft». (Lukas 1: 17; Malaki 4: 5, 6) Døperen Johannes var med andre ord «Elia» i den forstand at han utførte et arbeid som kunne sammenlignes med det Elia hadde utført.

I Johannes 9: 1, 2 leser vi: «Som han [Jesus] nå gikk bortover, så han en mann som hadde vært blind fra fødselen av. Og hans disipler spurte ham: ’Rabbi, hvem har syndet, denne mannen eller hans foreldre, slik at han ble født blind?’» Noen som tror på reinkarnasjon, mener at ettersom denne mannen var født blind, må han ha syndet i et tidligere liv.

Men uansett hva som var årsaken til at disiplene stilte dette spørsmålet, er det det svaret Jesus gav, som må være det avgjørende. Han erklærte: «Verken denne mannen eller hans foreldre har syndet.» (Johannes 9: 3) Dette er i strid med læren om reinkarnasjon, som innebærer at funksjonshemninger skyldes synder som er begått i et tidligere liv. Også Paulus understreket at ingen kan synde før de er født. Han skrev om noe som skjedde da Esau og Jakob «ennå ikke var født og ikke hadde praktisert verken godt eller ondt». — Romerne 9: 11.

Oppstandelse, ikke reinkarnasjon

Ingen behøver imidlertid å være skuffet over at Bibelen ikke støtter læren om reinkarnasjon. Bibelens budskap er mye mer oppmuntrende enn forestillingen om at man skal bli gjenfødt i en verden som er full av sykdom, sorg, smerte og død. Og Bibelens løfter er ikke bare oppmuntrende, de er også sanne, for Bibelen er Guds eget Ord.

Paulus formulerte denne oppmuntrende læren slik: «Jeg har det håp til Gud . . . at det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige.» Ordet «oppstandelse» forekommer i forskjellige bøyninger over 40 ganger i de kristne greske skrifter, og Paulus omtaler oppstandelsen som en av den kristne tros viktigste læresetninger. — Apostlenes gjerninger 24: 15; Hebreerne 6: 1, 2.

Når det skal finne sted en oppstandelse av de døde, må jo nødvendigvis døden eksistere. Ikke noe sted i Bibelen vil du finne noen antydning om at menneskene har en udødelig sjel. Hvis menneskene hadde en udødelig sjel som ble atskilt fra kroppen i dødsøyeblikket og fikk evig liv enten i himmelen eller i helvete eller ble gjenfødt, ville det ikke være noe behov for en oppstandelse. Dessuten finnes det over hundre skriftsteder i Bibelen som ifølge grunnteksten viser at menneskesjelen ikke er udødelig, men tvert imot kan dø og tilintetgjøres. Bibelen omtaler konsekvent døden som det motsatte av livet, altså som ikke-eksistens i motsetning til eksistens.

Døden, eller ikke-eksistens, var den straffen Adam og Eva fikk da de hadde syndet mot Gud. Det var en straff, ikke en inngangsport til udødelig liv et annet sted. Gud kom med en tydelig erklæring om at de ville gå tilbake dit hvor de kom fra — til jorden. «For av den er du tatt. Av jord er du, og til jord skal du bli.» (1. Mosebok 3: 19) De hadde ikke noen udødelig sjel før de ble skapt av Gud og satt på jorden, og det hadde de heller ikke etter at de var døde.

Oppstandelsen fra døden sammenlignes med det å våkne opp av en søvn eller hvile. Jesus sa for eksempel om Lasarus, som han skulle oppreise fra døden: «Lasarus . . . er gått til hvile, men jeg drar dit for å vekke ham av søvnen.» (Johannes 11: 11) Når det gjelder profeten Daniel, leser vi: «Du skal hvile og stå opp til din lodd ved dagenes ende.» — Daniel 12: 13.

Evig liv på jorden

Hvilken lodd vil de som blir oppreist fra døden, få? Bibelen omtaler to slags oppstandelser — en himmelsk og en jordisk. Det store flertall av dem som er døde, vil få en jordisk oppstandelse. Noen få får en himmelsk oppstandelse, og de skal regjere sammen med Kristus i Guds himmelske rike. (Åpenbaringen 14: 1—3; 20: 4) Når begynner den jordiske oppstandelsen? Den begynner etter at Gud har tilintetgjort den nåværende, onde ordning og «en ny jord», et rettferdig, nytt menneskelig samfunn, er blitt en realitet. — 2. Peter 3: 13; Ordspråkene 2: 21, 22; Daniel 2: 44.

På den ’nye jord’ kommer det ikke til å finnes sykdom og lidelser mer. Ikke engang døden vil finnes lenger; den vil være erstattet med utsikter til evig liv. «[Gud] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke skal sorg eller skrik eller smerte være mer. De ting som var før, er forsvunnet.» (Åpenbaringen 21: 4) Salmisten forutsa dessuten: «De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» (Salme 37: 29, NW) Og Jesus sa: «Lykkelige er de som har et mildt sinn, for de skal arve jorden.» — Matteus 5: 5.

Sammenlign disse storslagne løftene fra Gud med læren om reinkarnasjon. Ifølge denne læren vender du gang på gang tilbake for å leve i denne fordervede, gamle tingenes ordning. I så fall ville du fortsette å være omgitt av ondskap, lidelser, sykdom og død i en nesten endeløs syklus. For noen håpløse utsikter!

Når det gjelder spørsmålene: Har du levd før? Vil du få leve igjen?, gir altså Bibelen følgende svar: Nei, du har ikke levd noe annet liv enn det du lever nå. Men du har mulighet til å oppnå et langt liv, ja, evig liv. Nå i de «siste dager» av den nåværende ordning kan du ha håp om å få overleve enden for denne verden og komme inn i Guds nye verden uten å dø. (2. Timoteus 3: 1—5; Åpenbaringen 7: 9—15) Og hvis du dør før Guds nye verden kommer, kan du ha håp om å bli oppreist til evig liv på en paradisisk jord. — Lukas 23: 43.

Hvis du viser tro på Jesus, vil det han sa til Marta da hennes bror Lasarus var død, også gjelde deg, uansett hva som skjer. Han sa: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som viser tro på meg, skal bli levende, selv om han dør; og enhver som lever og viser tro på meg, skal aldri noensinne dø.» — Johannes 11: 25, 26.

[Uthevet tekst på side 8]

Adam hadde ikke noen udødelig sjel, men vendte tilbake til jorden da han døde

[Bilde på side 9]

Guds Ord lærer om en oppstandelse, ikke om reinkarnasjon