KAPITTEL 61
Jesus helbreder en demonbesatt gutt
MATTEUS 17:14–20 MARKUS 9:14–29 LUKAS 9:37–43
STERK TRO NØDVENDIG FOR Å HELBREDE EN DEMONBESATT GUTT
Da Jesus, Peter, Jakob og Johannes kommer ned fra fjellet, møter de en stor folkemengde. Noe er galt. Noen skriftlærde står rundt disiplene og diskuterer med dem. Folk blir overrasket over å se Jesus og løper bort for å hilse på ham. «Hva er det dere diskuterer?» spør han. – Markus 9:16.
En mann fra folkemengden faller på kne for Jesus og sier: «Lærer, jeg tok med sønnen min til deg fordi han har en ånd i seg som gjør ham stum. Når den griper tak i ham, kaster den ham i bakken. Det kommer fråde fra munnen hans, og han skjærer tenner og blir helt kraftløs. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.» – Markus 9:17, 18.
Det ser ut til at de skriftlærde kritiserer disiplene og kanskje gjør narr av dem fordi de ikke har klart å helbrede gutten. Så Jesus henvender seg til folkemengden og sier: «Du vrange generasjon uten tro, hvor lenge må jeg bli hos dere? Hvor lenge må jeg holde ut med dere?» Disse kraftige ordene passer avgjort på de skriftlærde, som har laget vanskeligheter for disiplene mens han har vært borte. Jesus snur seg så mot den bekymrede faren og sier: «Kom hit til meg med ham.» – Matteus 17:17.
Da den demonbesatte gutten nærmer seg Jesus, kaster demonen gutten i bakken og gir ham voldsomme krampetrekninger. Gutten ruller rundt på bakken med fråde om munnen. «Hvor lenge har han hatt det slik?» spør Jesus faren. Han svarer: «Fra han var liten. Og den har ofte kastet ham både i ilden og i vannet for å ta livet av ham.» Faren bønnfaller Jesus: «Hvis du kan gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss.» – Markus 9:21, 22.
Faren er desperat, for ikke engang Jesu disipler har klart å hjelpe gutten. Som svar på farens fortvilte bønn gir Jesus ham en oppmuntrende forsikring: «‘Hvis du kan’, sier du! Alt er mulig for den som har tro.» Straks roper faren: «Jeg har tro! Hjelp meg der jeg mangler tro!» – Markus 9:23, 24.
Jesus legger merke til at folk strømmer til. Mens alle ser på, sier han strengt til demonen: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og gå aldri mer inn i ham!» Da demonen farer ut, får den gutten til å skrike, og den gir ham mange krampetrekninger. Så blir gutten liggende ubevegelig på bakken. Mange som ser dette, sier: «Han er død!» (Markus 9:25, 26) Men da Jesus tar hånden hans, reiser han seg og blir «helbredet i samme øyeblikk». (Matteus 17:18) Forståelig nok er folk forundret over det Jesus gjør.
Tidligere, da Jesus sendte disiplene ut for å forkynne, var de i stand til å drive ut demoner. Da Jesus og disiplene nå kommer inn i et hus og er alene, spør de ham derfor: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?» Jesus forklarer dem at det var fordi de mangler tro, og sier: «Den slags demoner kan bare drives ut ved bønn.» (Markus 9:28, 29) For å kunne drive ut den mektige demonen var det nødvendig å ha sterk tro og å be Gud om hjelp.
Jesus avslutter med disse ordene: «Jeg sier dere i sannhet: Hvis dere har tro på størrelse med et sennepsfrø, skal dere si til dette fjellet: ‘Flytt deg herfra og dit’, og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.» (Matteus 17:20) For en sterk virkning tro kan ha!
Problemer og vanskeligheter som hindrer oss i å gjøre framskritt i tjenesten for Jehova Gud, kan virke like uoverstigelige og like umulige å fjerne som et bokstavelig fjell. Men hvis vi bygger opp en sterk tro, kan vi overvinne slike fjellignende hindringer og vanskeligheter.