Undervis med innsikt og evne til å overbevise
«Den vises hjerte får hans munn til å vise innsikt og føyer overtalelsesevne til hans lepper.» — ORDSPRÅKENE 16: 23.
1. Hvorfor innebærer det å undervise i Guds Ord mer enn bare å gi opplysninger?
DET som er vårt mål når vi underviser andre i Guds Ord, er å opplyse ikke bare deres sinn, men også deres hjerte. (Efeserne 1: 18) Det å undervise innebærer derfor mer enn bare å gi opplysninger. Ordspråkene 16: 23 sier: «Den vises hjerte får hans munn til å vise innsikt og føyer overtalelsesevne til hans lepper.»
2. a) Hva vil det si å overbevise? b) Hvordan er det mulig for alle kristne å være lærere med evne til å overbevise?
2 Det er tydelig at apostelen Paulus anvendte dette prinsippet i sin undervisning. Om hans virksomhet i Korint heter det: «Hver sabbat holdt han et foredrag i synagogen og overbeviste jøder og grekere.» (Apostlenes gjerninger 18: 4) Nevneformen av det greske ordet som her er gjengitt med «overbeviste», blir i en ordbok definert som det å «få noen til å skifte mening ved hjelp av fornuftige resonnementer eller moralske beveggrunner». Ved hjelp av overbevisende resonnementer klarte Paulus å få folk til å forandre sin tenkemåte. Hans evne til å overbevise var så imponerende at hans fiender fryktet ham. (Apostlenes gjerninger 19: 24—27) Paulus’ undervisning var likevel ikke en demonstrasjon av menneskelige evner. Han sa til korinterne: «Min tale og det jeg forkynte, var ikke med overtalende visdomsord, men med en tilkjennegivelse av ånd og kraft, for at deres tro ikke skulle være en tro på menneskers visdom, men på Guds kraft.» (1. Korinter 2: 4, 5) Siden alle kristne får hjelp av Jehova Guds ånd, kan de alle bli lærere med evne til å overbevise. Hvordan kan de det? La oss se litt på noen effektive undervisningsmetoder.
Vær flink til å lytte
3. Hvorfor trenger vi innsikt for å kunne undervise andre, og hvordan kan vi nå de interessertes hjerte?
3 Det første en god lærer må passe på, er å lytte oppmerksomt, ikke bare snakke. Som vi ser av Ordspråkene 16: 23, må vi ha innsikt for å kunne overbevise andre. Jesus opptrådte avgjort med innsikt overfor dem han underviste. I Johannes 2: 25 heter det: «Han visste selv hva som var i mennesket.» Men hvordan kan vi vite hva som bor i hjertet til dem vi underviser? Det kan vi blant annet ved å være flinke til å lytte. I Jakob 1: 19 står det: «Ethvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale.» Det er nok så at ikke alle har lett for å gi uttrykk for sine tanker. Men etter hvert som de vi studerer Bibelen med, blir overbevist om at vi er oppriktig interessert i dem, vil de kanskje synes det er lettere å gi uttrykk for hva de egentlig tenker og føler. Vennlige, men granskende spørsmål kan ofte hjelpe oss til å nå deres hjerte og ’dra opp’ deres tanker. — Ordspråkene 20: 5.
4. Hvorfor må kristne eldste være flinke til å lytte?
4 Det er særlig viktig at kristne eldste er flinke til å lytte. Det må til hvis de skal vite ’hvordan de bør svare enhver’. (Kolosserne 4: 6) I Ordspråkene 18: 13 heter det: «Når noen svarer før han hører hva saken gjelder, er det dårskap fra hans side og en ydmykelse.» To velmenende brødre gav en gang en søster veiledning angående verdslighet fordi hun hadde vært borte fra noen møter. Søsteren ble dypt såret over at de ikke spurte henne hvorfor hun ikke hadde vært til stede. Hun hadde nettopp gjennomgått en operasjon og var rekonvalesent. Det er derfor svært viktig at vi lytter før vi gir veiledning.
5. Hvordan kan eldste håndtere konflikter mellom brødre?
5 De eldstes oppgave som lærere innebærer ofte at de må veilede andre. Da er det viktig at de er flinke til å lytte. Det å lytte er særlig nødvendig når det oppstår konflikter mellom kristne. Først etter å ha lyttet oppmerksomt kan eldste etterligne «Faderen, som dømmer upartisk». (1. Peter 1: 17) Slike situasjoner setter ofte sterke følelser i sving, og en eldste gjør vel i å huske veiledningen i Ordspråkene 18: 17: «Den som er først i sin rettssak, er rettferdig; hans neste kommer inn og gransker ham virkelig nøye.» En god lærer hører på begge parter. Ved å be en bønn bidrar han til å opprette en fredelig atmosfære. (Jakob 3: 18) Hvis følelsene kommer i kok, kan han kanskje foreslå at brødrene i tur og orden henvender seg direkte til ham med det som opptar dem, i stedet for at de to partene krangler med hverandre. Ved å stille passende spørsmål kan den eldste bli i stand til å bringe klarhet i hva striden står om. I mange tilfeller viser det seg at årsaken til uenigheten er dårlig kommunikasjon og ikke onde hensikter. Men hvis Bibelens prinsipper er blitt krenket, kan en kjærlig lærer gi innsiktsfull rettledning fordi han har hørt begge sider av saken.
Verdien av å bruke et enkelt språk
6. Hvordan var Paulus og Jesus gode eksempler med hensyn til å undervise på en enkel måte?
6 En annen verdifull egenskap hos en lærer er evnen til å snakke enkelt. Vi ønsker riktignok at de som studerer Bibelen, «fullt ut skal kunne fatte hva bredden og lengden og høyden og dybden er» med hensyn til sannheten. (Efeserne 3: 18) Det er flere sider ved Bibelens lære som er fengslende og ofte byr på utfordringer. (Romerne 11: 33) Men da Paulus forkynte for grekerne, pekte han spesielt på det enkle budskapet om ’Kristus pælfestet’. (1. Korinter 2: 1, 2) Jesus forkynte likeledes på en klar og tiltalende måte. I Bergprekenen benyttet han seg av et enkelt språk. Men den inneholder likevel noen av de dypeste sannheter som noen gang er blitt framholdt. — Matteus, kapitlene 5—7.
7. Hvordan kan vi snakke på en enkel måte når vi leder bibelstudier?
7 Vi kan også snakke på en enkel måte når vi leder bibelstudier. Hvordan? Ved å henlede oppmerksomheten på «de viktigere ting». (Filipperne 1: 10) Når vi behandler dype emner, bør vi forsøke å uttrykke oss enkelt. Vi bør henlede oppmerksomheten på nøkkelskriftstedene og ikke forsøke å lese og drøfte hvert eneste skriftsted det er henvist til i en publikasjon. Dette krever god forberedelse fra vår side. Vi bør unngå å overvelde den interesserte med detaljer, og vi må ikke la oss avspore av mindre vesentlige spørsmål som dukker opp. Hvis den interesserte har et spørsmål som ikke direkte har tilknytning til det emnet vi studerer, kan vi taktfullt foreslå at vi snakker om det når vi er ferdig med det vi holder på med.
Effektiv bruk av spørsmål
8. Hvordan gjorde Jesus bruk av spørsmål på en virkningsfull måte?
8 En annen nyttig egenskap hos en lærer er evnen til å stille virkningsfulle spørsmål. Jesus Kristus gjorde utstrakt bruk av spørsmål i sin undervisning. Han stilte for eksempel Peter dette spørsmålet: «’Hva mener du, Simon? Hvem får kongene på jorden avgifter eller koppskatt fra? Fra sine sønner eller fra de fremmede?’ Da han sa: ’Fra de fremmede’, sa Jesus til ham: ’Da er altså sønnene fritatt for skatt.’» (Matteus 17: 24—26) Som den enbårne Sønn av Ham som ble tilbedt i templet, var Jesus egentlig ikke forpliktet til å betale tempelskatt. Men Jesus fikk fram denne sannheten ved å stille spørsmål på en virkningsfull måte. Jesus hjalp derved Peter til å trekke en riktig slutning på grunnlag av opplysninger han allerede kjente til.
9. Hvordan kan vi benytte oss av spørsmål når vi leder bibelstudier?
9 Vi kan gjøre god bruk av spørsmål når vi leder bibelstudier. Hvis den interesserte kommer med et galt svar, kan det være fristende å si hva det riktige svaret er, men vil vedkommende da huske opplysningene? Det er ofte best å forsøke å hjelpe den interesserte til å trekke den rette konklusjonen ved å stille spørsmål. Hvis han for eksempel har vanskelig for å forstå hvorfor han bør bruke Guds navn, kan vi spørre: «Er ditt navn viktig for deg? . . . Hvorfor? . . . Hvordan ville du reagere hvis noen nektet å bruke ditt navn om deg? . . . Er det ikke rimelig at Gud krever at vi bruker hans personlige navn?»
10. Hvordan kan eldste gjøre bruk av spørsmål når de hjelper noen som er blitt såret følelsesmessig?
10 De eldste kan også gjøre god bruk av spørsmål når de røkter hjorden. Mange i menigheten er blitt følelsesmessig knust og mishandlet av Satans verden og føler seg kanskje urene og mener at ingen kan være glad i dem. En eldste kan resonnere med et slikt menneske og si: «Du sier at du føler deg uren, men hvilke følelser har Jehova for deg? Når vår kjærlige himmelske Far lot sin Sønn dø og tilveiebringe en løsepenge for deg, mener du ikke da at det må bety at Gud er glad i deg?» — Johannes 3: 16.
11. Hva er hensikten med retoriske spørsmål, og hvordan kan slike spørsmål benyttes i offentlige foredrag?
11 Retoriske spørsmål hører også med til god undervisningsteknikk. Det ventes ikke at tilhørerne skal svare høyt på slike spørsmål, men spørsmålene hjelper dem til å resonnere. Profetene i gammel tid stilte ofte slike spørsmål for å få sine tilhørere til å tenke dypt. (Jeremia 18: 14, 15) Jesus brukte retoriske spørsmål på en effektiv måte. (Matteus 11: 7—11) Slike spørsmål er særlig virkningsfulle i offentlige foredrag. I stedet for å si direkte til tilhørerne at de må tjene Jehova helhjertet for å behage ham, kan det være mer virkningsfullt å spørre: Vil vi behage Jehova hvis vi ikke utfører vår tjeneste på en helhjertet måte?
12. Hvorfor er det nyttig å stille spørsmål for å få fram synspunkter?
12 Det å stille spørsmål for å få fram synspunkter er nyttig når det gjelder å finne ut om en som studerer Bibelen, virkelig tror på det han lærer. (Matteus 16: 13—15) En som studerer Bibelen, kan godt svare som sant er, at utukt er galt. Men hvorfor ikke gå videre og spørre: Hva mener du personlig om de moralnormer Gud har fastsatt? Synes du at de er for strenge? Vil du si at det virkelig betyr noe om du følger Guds moralnormer eller ikke?
Illustrasjoner som når hjertet
13, 14. a) Hva vil det si å illustrere noe? b) Hvorfor er gode illustrasjoner virkningsfulle?
13 Også gjennom virkningsfulle illustrasjoner er det mulig å nå hjertet til våre tilhørere eller dem som studerer Bibelen. Det greske uttrykket som blir gjengitt med «illustrasjon», betyr bokstavelig «å stille ved siden av eller sammen med». Når du illustrerer noe, forklarer du det ved å ’stille det ved siden av’ noe lignende. Jesus spurte for eksempel: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med, eller ved hjelp av hvilken illustrasjon skal vi framstille det?» I sitt svar pekte Jesus på det velkjente sennepsfrøet. — Markus 4: 30—32.
14 Guds profeter benyttet mange kraftfulle illustrasjoner. Da assyrerne gjorde seg skyldig i en meningsløs råskap etter at de hadde tjent som Guds redskap til å straffe israelittene, avslørte Jesaja deres formastelighet med denne illustrasjonen: «Vil øksen opphøye seg over den som hogger med den, eller vil sagen gjøre seg større enn den som beveger den fram og tilbake?» (Jesaja 10: 15) Når Jesus underviste andre, gjorde han også utstrakt bruk av illustrasjoner. Det fortelles faktisk at «uten en illustrasjon talte han ikke til dem». (Markus 4: 34) Gode illustrasjoner er virkningsfulle fordi de engasjerer både sinn og hjerte. De hjelper tilhørerne til lettere å tilegne seg nye opplysninger ved å sammenligne det nye med noe de allerede er fortrolig med.
15, 16. Hvordan kan vi oppnå at våre illustrasjoner blir mest mulig virkningsfulle? Nevn eksempler.
15 Hvordan kan vi bruke illustrasjoner som virkelig når våre tilhøreres hjerte? For det første må en illustrasjon ha en rimelig parallell til det som skal forklares. Hvis sammenligningen halter, vil illustrasjonen distrahere tilhørerne i stedet for å opplyse dem. En velmenende taler forsøkte en gang å belyse den lydighet som resten av de salvede viser Jesus Kristus, ved å sammenligne dem med en trofast hund. Men er en slik nedverdigende sammenligning egentlig passende? Bibelen overbringer den samme tanken på en langt mer tiltalende og verdig måte. Den sammenligner Jesu 144 000 salvede etterfølgere med «en brud som er pyntet for sin ektemann». — Åpenbaringen 21: 2.
16 Illustrasjonene er mest effektive når de har tilknytning til folks liv. Natans illustrasjon om lammet som ble slaktet, rørte ved Davids hjerte fordi han var glad i sauer og hadde vært gjeter i sin ungdom. (1. Samuelsbok 16: 11—13; 2. Samuelsbok 12: 1—7) Hvis illustrasjonen hadde dreid seg om en okse, ville den kanskje ikke på langt nær ha vært så virkningsfull. På samme måte kan det hende at illustrasjoner som henspiller på vitenskapelige fenomener eller mindre kjente historiske hendelser, vil ha lite å si våre tilhørere. Jesus hentet sine illustrasjoner fra hverdagslivet. Han talte om slike velkjente ting som en lampe, himmelens fugler og liljene på marken. (Matteus 5: 15, 16; 6: 26, 28) Jesu tilhørere kunne lett forholde seg til slike eksempler.
17. a) Hva kan vi basere våre illustrasjoner på? b) Hvordan kan vi tilpasse illustrasjoner i våre publikasjoner til forholdene hos en interessert?
17 I vår tjeneste har vi mange anledninger til å benytte oss av enkle, men virkningsfulle illustrasjoner. Vær observant. (Apostlenes gjerninger 17: 22, 23) En illustrasjon kan kanskje baseres på noe som angår en tilhørers barn, hjem, arbeid eller hobby. Eller vi kan ut fra vår personlige kjennskap til en som studerer Bibelen, bygge videre på de illustrasjonene som allerede er skaffet til veie for oss i vårt studiemateriale. Tenk for eksempel på den virkningsfulle illustrasjonen i kapittel 8, avsnitt 14, i boken Kunnskap som fører til evig liv. Den dreier seg om en kjærlig far eller mor som blir baktalt av en nabo. Vi kan gjerne tenke litt på hvordan vi kan tilpasse denne illustrasjonen til forholdene hos en interessert som selv er far eller mor.
Les Bibelen med dyktighet
18. Hvorfor bør vi gå inn for å kunne lese flytende?
18 Paulus formante Timoteus: «Fortsett flittig å ta deg av opplesning, av formaning, av undervisning.» (1. Timoteus 4: 13) Siden Bibelen er grunnlaget for vår lære, er det gagnlig å kunne lese den flytende. Levittene hadde det privilegium å lese Moseloven for Guds folk. Snublet de seg gjennom teksten, eller leste de den på en monoton måte? Nei, Bibelen opplyser i Nehemja 8: 8: «De fortsatte å lese opp av boken, av den sanne Guds lov, samtidig med at den ble utlagt og betydningen angitt; og de fortsatte å gjøre det som ble opplest, forståelig.»
19. Hvordan kan vi forbedre vår evne til å lese fra Bibelen?
19 Noen kristne menn som er veltalende nok, kommer til kort når det gjelder å lese høyt. Hvordan kan de forbedre sin leseferdighet? Ved å øve seg. Ja, ved å lese høyt om og om igjen til de kan lese flytende. Hvis Bibelen finnes på lydkassetter på ditt språk, er det en fordel å høre på oppleserens betoning og modulasjon og hvordan han uttaler navn og mindre brukte ord. De som har Ny verden-oversettelsen på sitt språk, kan også ha hjelp av trykkmarkeringstegnene. Med litt øvelse kan man til og med lese navn som Mạher-Sjạlal-Hasj-Bas forholdsvis ubesværet. — Jesaja 8: 1.
20. Hvordan kan vi ’gi akt på vår undervisning’?
20 Som Jehovas folk har vi et stort privilegium ved at vi kan bli brukt som lærere. La oss alle ta dette ansvaret alvorlig. La oss ’gi stadig akt på oss selv og på vår undervisning’. (1. Timoteus 4: 16) Vi kan være gode lærere ved at vi er flinke til å lytte, fører et enkelt språk, stiller innsiktsfulle spørsmål, bruker virkningsfulle illustrasjoner og leser godt fra Bibelen. Måtte vi alle dra nytte av den opplæring Jehova gir oss gjennom sin organisasjon, for dette kan hjelpe oss til å få «de undervistes tunge». (Jesaja 50: 4) Ved at vi drar full nytte av alle de redskaper vi får til hjelp i vår tjeneste, blant annet brosjyrer, lydkassetter og videokassetter, kan vi lære å undervise med innsikt og evne til å overbevise.
Husker du?
◻ Hvordan kan det at vi er flinke til å lytte, hjelpe oss i vår undervisning?
◻ Hvordan kan vi etterligne Paulus og Jesus når det gjelder å undervise på en enkel måte?
◻ Hva slags spørsmål kan vi bruke når vi underviser andre?
◻ Hva slags illustrasjoner er mest virkningsfulle?
◻ Hvordan kan vi forbedre vår evne til å lese høyt for andre?
[Bilde på side 16]
En god lærer lytter oppmerksomt for å oppnå innsikt
[Bilder på side 18]
Jesus hentet sine illustrasjoner fra dagliglivet