Kan Bibelen tolkes på en hvilken som helst måte?

«DERE hopper bare fram og tilbake i Bibelen og finner de skriftstedene som passer deres fortolkning,» sa en kvinne til et av Jehovas vitner som avla henne et besøk.

Men er det at en person henviser til skriftsteder i forskjellige deler av Bibelen, egentlig et bevis for at han forsøker å tolke den slik at den passer med hans egne oppfatninger? Og hvis noen gjør det, betyr det da at Bibelen kan tolkes på en hvilken som helst måte — at den ene måten er like bra som den andre?

La Forfatteren si sin mening

Selv om Bibelen bare har én forfatter, Jehova Gud, er det mange som har vært med på å skrive den. Disse omkring 40 bibelskribentene motsier aldri hverandre — noe som for øvrig er et bevis for at Gud er dens Forfatter — men ingen av dem sier alt det som er å si om et bestemt emne. Så for å forstå hva Bibelens Forfatter sier om et emne, må man samle alle skriftsteder som berører det emne man drøfter. Det var det det ovennevnte vitnet forsøkte å gjøre.

Han var på trygg grunn. Slå for eksempel opp i Romerne, kapittel 9, i bibelen din. Her finner du et typisk eksempel på at den trofaste apostelen Paulus gjorde det samme. Bare i dette ene kapitlet siterer Paulus 11 ganger fra andre deler av Bibelen. Noen kritikere anklager kanskje også Paulus for å ’hoppe fram og tilbake’ en rekke ganger. Først siterer han fra den første boken i Bibelen. Deretter hopper han til den 39. boken, for så å fortsette med den andre, den 28. og til slutt den 23. boken i Bibelen.a

Det ville selvfølgelig ha vært galt av Paulus å ta skriftsteder ut av sammenhengen og fordreie dem for å få dem til å passe med hans personlige oppfatninger. Det var heller ikke det han gjorde. Men det gjorde tydeligvis noen av de første kristne, for apostelen Peter talte om «noe som er vanskelig å forstå, og som de ulærte og ubefestede forvrenger, som de også gjør med resten av Skriften, til sin egen ødeleggelse». — 2. Peter 3: 16, NW.

«Noe som er vanskelig å forstå», kan lett bli misforstått. Selv verker av kjente forfattere som Shakespeare blir tolket på mange forskjellige måter — men alle kan selvfølgelig ikke være riktige. Det er derfor ikke så rart at dette også er tilfellet med Bibelen. Hvis Shakespeare fremdeles hadde levd, kunne vi ha spurt ham: ’Hva var det du egentlig mente?’ Det er imidlertid ikke mulig, og det er heller ikke mulig å be dem som nedskrev Bibelen, om en nærmere forklaring. Men vi kan heldigvis spørre dens Forfatter, for han lever. (Salme 90: 1, 2) Og han har lovt å gi slik åndelig veiledning til troens menn som ber ham om det. — Lukas 11: 9—13; Jakob 1: 5, 6.

Da Guds lojale tjener Josef var i Egypt, erkjente han betydningen av å be om Guds veiledning da han ble bedt om å tyde en drøm som Gud hadde gitt Egypts hersker. «Det er Gud som rår for tydning av drømmer,» sa han. Da Josef hadde gitt en rett tydning av drømmen, sa farao: «Tro om vi finner noen mann som har Guds Ånd slik som han?» Og han sa til Josef: «Siden Gud har latt deg få vite alt dette, er det ingen så vis og forstandig som du.» — 1. Mosebok 40: 8; 41: 38, 39.

Det er verken Bibelens Forfatter eller bibelskribentene som har skylden for at vi finner så mange motstridende fortolkninger blant såkalte kristne i dag. Som Guds profeter var bibelskribentene «drevet av Den Hellige Ånd», og de ’talte ord fra Gud’. (2. Peter 1: 20, 21) Det er de som leser Bibelen, som har feilet, for de har ikke latt seg lede av Guds ånd når det gjelder å la Gud tolke sitt eget Ord. De har latt sine personlige oppfatninger formørke sitt syn på hva Bibelens Forfatter selv sier. La oss se på to eksempler.

Hva er straffen for synd?

Noen har lært å tro at straffen for synd er evig pine i et brennende helvete. De leser kanskje Åpenbaringen 20: 10, hvor det står om Djevelen som blir «kastet i sjøen med ild og svovel», og tolker det til støtte for sitt syn. Dette er naturligvis ikke i samsvar med Forkynneren 9: 5, som sier at de døde «vet slett ingen ting», og det er heller ikke i samsvar med Romerne 6: 23, som sier at «syndens lønn er døden», ikke evig pine. Men det er kanskje likevel noen som spør: ’Sier ikke Åpenbaringen 20: 10 at Satan (og kanskje også slike som er blitt forledet av ham) skal «pines dag og natt i all evighet»?’

I det første århundre hadde det greske ordet for «pine» — som her blir brukt av bibelskribenten Johannes — en spesiell bibetydning. Ettersom fanger noen ganger ble pint (trass i at det var i strid med Guds lov), ble fangevoktere kjent som pinere.

En annen bibelskribent henviser til dette når han snakker om en utro tjener. Tjenerens herre «overgav ham til fangepinerne. Der skulle han være til han hadde betalt alt han skyldte». (Matteus 18: 34, NTM) The International Standard Bible Encyclopedia sier om dette skriftstedet: «Det å sitte i fengsel ble kanskje sett på som en ’pine’ (noe det utvilsomt var), og ’fangepinere’ behøver ikke bety annet enn fangevoktere.»

Så ved å sammenligne skriftsteder og ta betydningen av dem på de språkene som Bibelen ble skrevet på, i betraktning, ser vi at det er mulig å komme fram til en fortolkning som er i samsvar med resten av Bibelen. Vi kan uten forutfattede meninger klart se at det som står i Åpenbaringen 20: 10, ikke er noe bevis for evig pine i et brennende helvete. Alle som gjør opprør mot Gud, vil for evig måtte være i fangenskap i døden. De vil bli fullstendig tilintetgjort, som om de ble kastet i en bokstavelig sjø med ild.

Hvordan vil det gå med jorden?

Ifølge 2. Peter 3: 10 (EN) ’skal jorden og tingene på den oppbrennes’. Noen tolker dette slik at jordkloden kommer til å bli ødelagt, kanskje i et kjernefysisk ragnarokk. Men hvordan kan det være mulig, i betraktning av det Bibelens Forfatter sier andre steder? I Salme 104: 5 slo salmisten under inspirasjon fast at Gud «grunnla jorden på dens søyler, aldri i evighet skal den rokkes». Den vise kong Salomo, som også skrev under inspirasjon, sa i Forkynneren 1: 4 (EN) at «slekt går, og slekt kommer, men jorden står evinnelig».

Er dette en selvmotsigelse? Nei, Bibelens Forfatter, en sannferdig Gud, kan ikke motsi seg selv. Hvordan kan så disse to versene forenes? La oss se på sammenhengen i 2. Peter 3: 10.

I 2Pe versene 5 og 6 snakker Peter om vannflommen på Noahs tid, og i 2Pe vers 7 sammenligner han den med den ødeleggelse som kommer på «dommens dag da de ugudelige skal gå fortapt». Hva var det som ble ødelagt i vannflommen? I 2Pe vers 6 sies det at ’den første verden gikk under’. Det var ikke selve jordkloden som gikk under, men en ugudelig, jordisk ordning. Og da Gud i 1. Mosebok 9: 11 (EN) lovte Noah at det aldri mer skulle «komme en vannflom som ødelegger jorden», var det tydeligvis ikke planeten han snakket om, for den var ikke blitt ødelagt. Så «jorden» i 2. Peter 3: 10 er den samme slags ’jord’ som den som ble ødelagt i vannflommen — ikke jordkloden, men et ugudelig, jordisk samfunn av mennesker. — Jevnfør 1. Mosebok 11: 1 (EN), hvor ordet «jorden» brukes på lignende måte.

Du kan lete så mye du vil, men du finner ingen skriftsteder som motsier denne fortolkningen. Så det må nødvendigvis være den som er riktig ifølge Bibelens Forfatter.

Hvorfor kan ikke Bibelen tolkes på en hvilken som helst måte?

Hva ville en husmor si om en kokebok som kunne tolkes på en hvilken som helst måte? Eller hvilken nytte ville man ha av å bruke penger på en ordbok som tillot leseren å tolke betydningen av ordene på den måten han fant det for godt? Er det en slik rettesnor vi ville vente at Gud ville gi sine skapninger? Og ville det i så fall egentlig være passende å omtale den som en rettesnor?

Ærlige og gudfryktige mennesker er ikke interessert i å fordreie Bibelen «til sin egen ødeleggelse». (2. Peter 3: 16, NW) For å unngå dette finner de alle de skriftstedene som har med det emnet de prøver å forstå, å gjøre. Når man finner skriftsteder som er i strid med det man før har ment, forkaster man disse meningene ettersom de ikke kan være korrekte.

Millioner av mennesker som tidligere var splittet i sitt syn på religion, har nå på grunn av sin ydmyke innstilling samme religiøse syn som Jehovas vitner. De har ikke ønsket å tolke Bibelen slik at den støttet deres eget syn, men de har vært villige til å tilpasse seg den klare fortolkning som Bibelens Forfatter selv har gitt.

Hvor betryggende er det ikke å vite at Bibelen ikke kan tolkes på en hvilken som helst måte! Når vi lar dens Forfatter tolke den for oss, er den virkelig «nyttig til opplæring, til irettesettelse, til å bringe orden i tingene». På den måten — og bare på den måten — vil den kunne gjøre oss «utrustet til all god gjerning». — 2. Timoteus 3: 16, 17, NW.

[Fotnote]