Jesu siste dag i templet

Den siste gangen Jesus er i templet, fortsetter han å avsløre hykleriet til de skriftlærde og fariseerne ved å si rett ut at de er hyklere. Han bruker billedspråk da han sier: «Dere renser beger og fat utvendig, men innvendig er de fulle av grådighet og ukontrollert begjær. Du blinde fariseer, rens først beger og fat innvendig, så kan utsiden også bli ren.» (Matteus 23:25, 26) Fariseerne er svært nøye når det gjelder seremoniell renhet og det ytre, men de forsømmer den de er i det indre, og de renser ikke sitt billedlige hjerte.

Hykleriet deres kommer også til uttrykk i deres iver etter å bygge og utsmykke gravsteder for profetene. Men som Jesus sier, er de «sønner av dem som myrdet profetene». (Matteus 23:31) Dette har de vist ved at de har prøvd å få Jesus drept. – Johannes 5:18; 7:1, 25.

Jesus peker så på hva som venter disse religiøse lederne hvis de ikke angrer: «Slanger, hoggormyngel, hvordan kan dere unngå å bli dømt til Gehenna?» (Matteus 23:33) Gehenna betyr «Hinnoms dal». Denne dalen, som ligger i nærheten, er et sted hvor man brenner søppel, og er derfor et godt bilde på den varige tilintetgjørelsen som venter de onde skriftlærde og fariseerne.

Jesu disipler kommer til å representere Jesus som «profeter, vismenn og offentlige lærere». Hvordan kommer de til å bli behandlet? Jesus sier til de religiøse lederne: «Noen av [disiplene mine] kommer dere til å drepe og pælfeste, og noen av dem kommer dere til å piske i synagogene deres og forfølge fra by til by. Skylden for alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, skal derfor komme over dere, fra den rettferdige Abels blod til blodet av Sakarja, ... som dere myrdet.» Han advarer: «Jeg sier dere i sannhet: Alt dette skal ramme denne generasjonen.» (Matteus 23:34–36) Det er dette som skjer i år 70, da romerske hærstyrker ødelegger Jerusalem og tusener av jøder mister livet.

Det gjør Jesus vondt å tenke på dette forferdelige som skal skje. Han sier trist: «Jerusalem, Jerusalem, som dreper profetene og steiner dem som er sendt til deg! Om og om igjen ville jeg samle dine barn, slik en høne samler kyllingene under vingene sine! Men dere ville ikke. Så hør: Deres hus blir overlatt til dere selv.» (Matteus 23:37, 38) De som hører dette, må lure på hvilket «hus» Jesus har i tankene. Kan det være mulig at han sikter til det praktfulle templet der i Jerusalem, som det ser ut til at Gud beskytter?

Jesus legger til: «Jeg sier dere: Fra nå av skal dere slett ikke se meg før dere sier: ‘Velsignet er han som kommer i Jehovas navn!’» (Matteus 23:39) Han siterer de profetiske ordene i Salme 118:26: «Velsignet være han som kommer i Jehovas navn; vi har velsignet dere fra Jehovas hus.» Når det bokstavelige templet har blitt ødelagt, er det naturligvis ingen som vil komme dit i Guds navn.

Jesus går nå til en del av templet der det er bidragsbøsser. Han ser forskjellige jøder legge penger i de små åpningene på toppen av bidragsbøssene. De rike ‘legger i mange mynter’ som gaver. Så ser Jesus en fattig enke som ‘legger i to småmynter som nesten ikke er verdt noen ting’. (Markus 12:41, 42) Jesus vet uten tvil hvor glad Gud er for gaven hennes.

Jesus kaller til seg disiplene og sier: «Jeg sier dere i sannhet: Denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre som la penger i bidragsbøssene.» Hvordan det? Han forklarer: «For alle disse ga av sin overflod, men hun ga i sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av.» (Markus 12:43, 44) Hun tenker og handler virkelig annerledes enn de religiøse lederne!

Den 11. nisan fortsetter, og Jesus forlater templet for siste gang. En av disiplene hans utbryter: «Lærer, se! For noen imponerende steiner og bygninger!» (Markus 13:1) Ja, noen av steinene i templets murer er enormt store, noe som forsterker inntrykket av at templet er solid og vil bli stående lenge. Derfor virker det helt sikkert rart at Jesus sier: «Ser du disse storslåtte bygningene? Her skal det ikke bli stein tilbake på stein – alt skal bli revet ned.» – Markus 13:2.

Etter at Jesus har sagt dette, krysser han og apostlene Kedron-dalen og går opp til et sted på Oljeberget. På et tidspunkt er han sammen med bare fire av apostlene – Peter, Andreas, Jakob og Johannes. Fra det stedet der de er, kan de se ned på det praktfulle templet.