Frelst fra en «ond generasjon»

«Å, du vrange generasjon uten tro, hvor lenge må jeg bli hos dere og holde ut med dere?» — LUKAS 9: 41.

 1. a) Hva er vår tids vanskeligheter et varsel om? b) Hva sier Bibelen om hvorvidt noen vil overleve?

VI LEVER i vanskelige tider. Jordskjelv, oversvømmelser, hungersnød, sykdom, lovløshet, bombeangrep og forferdelige kriger — alt dette og mer til har hjemsøkt menneskene i stort omfang nå i det 20. århundre. Men den største av alle ulykker truer i den nære framtid. Hva er det? Det er «en stor trengsel, en slik som det ikke har vært siden verdens begynnelse og inntil nå, nei, som det heller ikke mer skal bli». (Matteus 24: 21) Likevel kan mange av oss se fram til en gledefylt framtid. Hvorfor? Fordi Guds eget Ord beskriver «en stor skare, som ingen kunne telle, av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål . . . ’Disse er de som kommer ut av den store trengsel . . . De skal ikke sulte mer eller tørste mer . . . Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne’». — Åpenbaringen 7: 1, 9, 14—17.

 2. Hvilken første profetisk oppfyllelse fikk de innledende versene i Matteus, kapittel 24, Markus, kapittel 13, og Lukas, kapittel 21?

² De inspirerte beretningene i Matteus 24: 3—22, Markus 13: 3—20 og Lukas 21: 7—24 presenterer oss for Jesu profetiske beskrivelse av «avslutningen på tingenes ordning».a Denne profetien fikk en første oppfyllelse på den fordervede jødiske tingenes ordning i det første århundre av vår tidsregning, en oppfyllelse som kulminerte med «en stor trengsel» som savnet sidestykke i jødenes historie. Hele den jødiske ordnings religiøse og politiske struktur, som var bygd opp rundt templet i Jerusalem, ble styrtet for aldri mer å gjenoppstå.

 3. Hvorfor er det presserende at vi gir akt på Jesu profeti i dag?

³ La oss nå se nærmere på omstendighetene rundt den første oppfyllelsen av Jesu profeti. Det vil gjøre det lettere for oss å forstå den parallelle oppfyllelsen i dag, og det vil vise oss hvor presserende det er at vi gjør noe aktivt nå for å få overleve den største av alle trengsler, som truer hele menneskeheten. — Romerne 10: 9—13; 15: 4; 1. Korinter 10: 11; 15: 58.

«Enden» — når?

 4, 5. a) Hvorfor var gudfryktige jøder i det første århundre av vår tidsregning interessert i profetien i Daniel 9: 24—27? b) Hvordan ble denne profetien oppfylt?

⁴ Omkring år 539 f.v.t. fikk Guds profet Daniel et syn av hendelser som skulle inntreffe i løpet av den siste «uken» av en periode på 70 årsuker. (Daniel 9: 24—27, EN) Disse «uker» begynte i år 455 f.v.t., da perserkongen Artaxerxes gav befaling om at byen Jerusalem skulle bygges opp igjen. Den siste «uken» begynte med at Messias, Jesus Kristus, stod fram og ble døpt og salvet i år 29 e.v.t.b Gudfryktige jøder i det første århundre kjente godt til den tidsperioden som ble angitt i Daniels profeti. I Lukas 3: 15 sies det for eksempel om de folkeskarene som i år 29 flokket seg om døperen Johannes for å høre på det han forkynte: ’Folket gikk i forventning, og alle resonnerte i sine hjerter angående Johannes: «Kan han kanskje være Kristus?»’

⁵ Den 70. uken skulle bestå av sju år der jødene ble vist spesiell gunst. Den begynte i år 29 og omfattet Jesu dåp og tjeneste, hans offerdød «i midten av uken» i år 33, og enda en halv uke fram til år 36. I denne «uken» var det bare gudfryktige jøder og jødiske proselytter som fikk mulighet til å bli Jesu salvede disipler. I år 70, et tidspunkt som ikke var kjent på forhånd, tilintetgjorde så romerske legioner under Titus den frafalne jødiske ordning. — Daniel 9: 26, 27, EN.

 6. Hvordan gikk «den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse», til handling i år 66, og hvordan reagerte de kristne?

⁶ Det jødiske presteskap, som hadde besmittet templet i Jerusalem og deltatt i den sammensvergelsen som endte med mordet på Guds egen Sønn, ble dermed utslettet. Borte ble også de opptegnelsene som viste hvilken stamme den enkelte jøde tilhørte. Etter det kunne ingen jøde legge fram beviser for at han var arving til prestedømmet eller kongedømmet. Men de salvede åndelige jøder var blitt skilt ut som et kongelig presteskap for at de ’vidt og bredt skulle forkynne Jehova Guds dyder’. (1. Peter 2: 9) Da den romerske hæren første gang beleiret Jerusalem og undergravde tempelområdet i år 66, forstod de kristne at de så «den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse, den som det er talt om gjennom profeten Daniel, stå på et hellig sted». I lydighet mot Jesu profetiske befaling flyktet de kristne i Jerusalem og Judea til fjellområdene for å komme seg i sikkerhet. — Matteus 24: 15, 16; Lukas 21: 20, 21.

 7, 8. Hvilket ’tegn’ så de kristne, men hva visste de ikke?

⁷ Disse trofaste jødekristne så Daniels profeti gå i oppfyllelse og var øyenvitner til krig, hungersnød, pest, jordskjelv og lovløshet — de tragiske forholdene som ifølge Jesus skulle utgjøre en del av «tegnet . . . på avslutningen på tingenes ordning». (Matteus 24: 3) Men hadde Jesus fortalt dem når Jehova skulle fullbyrde dommen over denne fordervede ordningen? Nei. Det han forutsa om klimakset på hans framtidige nærvær som konge, gjaldt utvilsomt også den ’store trengsel’ i det første århundre: «Om den dag og time vet ingen, verken himlenes engler eller Sønnen, men bare Faderen.» — Matteus 24: 36.

⁸ Ut fra Daniels profeti kunne jødene ha regnet seg fram til når Jesus skulle stå fram som Messias. (Daniel 9: 25, EN) Men de fikk ikke vite noe tidspunkt for den ’store trengsel’ som til slutt ødela den frafalne jødiske tingenes ordning. Det var først etter ødeleggelsen av Jerusalem og byens tempel at de forstod at tidspunktet var år 70. De hadde imidlertid kjent til Jesu profetiske ord: «Denne generasjon [skal] slett ikke . . . forsvinne før alt dette skjer.» (Matteus 24: 34) Ordet «generasjon» blir her tydeligvis brukt på en annen måte enn i Forkynneren 1: 4 (NW), hvor det snakkes om generasjoner som følger etter hverandre, som kommer og går i tidens løp.

«Denne generasjon» — hva er det?

 9. Hvordan definerer ordbøker det greske ordet ge·ne·aʹ?

⁹ Da fire av apostlene satt sammen med Jesus på Oljeberget, fikk de høre hans profeti om «avslutningen på tingenes ordning». Hvordan ville de forstå uttrykket «denne generasjon»? I evangeliene er ordet «generasjon» oversatt fra det greske ordet ge·ne·aʹ, som moderne ordbøker definerer på denne måten: «Bokstavelig de som er etterkommere av en felles stamfar.» (Greek-English Lexicon of the New Testament av Walter Bauer) «Det som er blitt avlet, en slekt; . . . på hverandre følgende medlemmer av en ættelinje . . . eller av en folkegruppe . . . eller av det samlede antall mennesker som lever på samme tid, Matt. 24: 34; Mark. 13: 30; Luk. 1: 48; 21: 32; Fil. 2: 15, og særlig av de av den jødiske slekt som lever i samme periode.» (Expository Dictionary of New Testament Words av W. E. Vine) «Det som er blitt avlet, mennesker av samme herkomst, en slekt; . . . det samlede antall mennesker som lever på samme tid: Mt. xxiv. 34; Mk. xiii. 30; Lk i. 48 . . . brukt særlig om den jødiske slekt som lever i én og samme periode.» — Greek-English Lexicon of the New Testament av J. H. Thayer.

10. a) Hvilken identisk definisjon oppgir to autoriteter når de henviser til Matteus 24: 34? b) Hvordan støtter et teologisk oppslagsverk og enkelte bibeloversettelser denne definisjonen?

¹⁰ Både ordboksforfatterne Vine og Thayer henviser altså til Matteus 24: 34 når de definerer uttrykket «denne generasjon» (he ge·ne·aʹ hauʹte) som «det samlede antall mennesker som lever på samme tid». Et oppslagsverk (Theological Dictionary of the New Testament, 1964) gir støtte til denne definisjonen, for det sier: «Jesus bruker ordet ’generasjon’ i en vidtfavnende betydning: Han sikter til hele folket og er oppmerksom på deres samhørighet med hensyn til synd.» Den jødiske nasjon var virkelig preget av «samhørighet med hensyn til synd» da Jesus var på jorden, og det samme er tilfellet med våre dagers verdensordning.c

11. a) Hvilken autoritet bør vi først og fremst la oss lede av når vi skal finne ut hvordan uttrykket he ge·ne·aʹ hauʹte skal forstås? b) Hvordan brukte denne autoriteten dette uttrykket?

¹¹ De kristne som studerer dette emnet, lar seg selvfølgelig først og fremst lede av hvordan evangelieskribentene, som skrev under inspirasjon, brukte det greske uttrykket he ge·ne·aʹ hauʹte, eller «denne generasjon», når de gjengav Jesu ord. Uttrykket ble bare brukt i negative sammenhenger. Jesus omtalte for eksempel de jødiske religiøse lederne som «slanger, hoggormyngel» og sa videre at Gehennas dom ville bli fullbyrdet over «denne generasjon». (Matteus 23: 33, 36) Men gjaldt denne dommen bare det hyklerske presteskapet? Nei, slett ikke. Ved en rekke anledninger hørte disiplene at Jesus snakket om «denne generasjon», og hver gang brukte han dette uttrykket i en langt videre betydning. Hva var det?

«Denne onde generasjon»

12. Hvordan knyttet Jesus «folkeskarene» til uttrykket «denne generasjon» mens disiplene hørte på?

¹² I år 31, under Jesu tjeneste i Galilea og kort tid etter påsken, hørte disiplene at Jesus sa til «folkeskarene»: «Hvem skal jeg sammenligne denne generasjon med? Den er lik små barn som sitter på torgene og roper til sine lekekamerater og sier: ’Vi spilte på fløyte for dere, men dere danset ikke; vi holdt klage, men dere slo ikke dere selv av sorg.’ Likeså: [Døperen] Johannes kom, og han verken spiser eller drikker, men folk sier: ’Han har en demon’; Menneskesønnen [Jesus] kom, og han både spiser og drikker, men folk sier: ’Se, en mann som fråtser og er henfallen til vindrikking, skatteoppkreveres og synderes venn.’» Det var umulig å gjøre disse ustadige «folkeskarene» til lags. — Matteus 11: 7, 16—19.

13. Hvem identifiserte og fordømte Jesus i nærvær av sine disipler som «denne onde generasjon»?

¹³ Senere i år 31, da Jesus og hans disipler la ut på sin andre forkynnelsesreise i Galilea, bad «noen av de skriftlærde og fariseerne» Jesus om et tegn. Han sa til dem og de «folkeskarene» som var til stede: «En ond og ekteskapsbrytersk generasjon fortsetter å søke etter et tegn, men det skal ikke bli gitt den noe tegn, bortsett fra profeten Jonas tegn. For akkurat som Jona var i den veldige fiskens buk i tre dager og tre netter, så skal Menneskesønnen være i jordens hjerte i tre dager og tre netter. . . . Slik skal det også bli for denne onde generasjon.» (Matteus 12: 38—46) Uttrykket «denne onde generasjon» omfattet tydeligvis både de religiøse lederne og «folkeskarene», som aldri forstod det tegnet som ble oppfylt ved Jesu død og oppstandelse.d

14. Hvilken fordømmelse av saddukeerne og fariseerne hørte disiplene at Jesus kom med?

¹⁴ Etter påsken i år 32, da Jesus og hans disipler kom til Magadan-traktene i Galilea, bad igjen saddukeerne og fariseerne Jesus om et tegn. Han gjentok overfor dem: «En ond og ekteskapsbrytersk generasjon fortsetter å søke etter et tegn, men det skal ikke bli gitt den noe tegn, bortsett fra Jonas tegn.» (Matteus 16: 1—4) Disse religiøse hyklerne var utvilsomt høyst klanderverdige, for de var ledere for de troløse «folkeskarene» som Jesus fordømte som «denne onde generasjon».

15. Hvilket møte med ’denne generasjon’ hadde Jesus og hans disipler like før og etter forvandlingen på fjellet?

¹⁵ Mot slutten av sin tjeneste i Galilea kalte Jesus folkeskarene og disiplene til seg og sa: «Enhver som skammer seg over meg og mine ord i denne ekteskapsbryterske og syndige generasjon, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over.» (Markus 8: 34, 38) Det var altså tydelig at det var den datidige store masse av jøder som ikke angret, som utgjorde «denne ekteskapsbryterske og syndige generasjon». Noen dager senere, etter Jesu forvandling på fjellet, ’nærmet Jesus og hans disipler seg folkemengden’, og en mann bad ham om å helbrede sønnen hans. Jesus knyttet følgende bemerkning til det: «Å, du vrange generasjon uten tro, hvor lenge må jeg bli hos dere? Hvor lenge må jeg holde ut med dere?» — Matteus 17: 14—17; Lukas 9: 37—41.

16. a) Hvilken fordømmelse av «folkeskarene» gjentok Jesus i Judea? b) Hvordan begikk «denne generasjon» den ondeste av alle forbrytelser?

¹⁶ Det var sannsynligvis i Judea, etter løvhyttefesten i år 32, «da folkeskarene stimlet sammen» rundt Jesus, at han gjentok sin fordømmelse av dem ved å si: «Denne generasjon er en ond generasjon; den ser etter et tegn. Men det skal ikke bli gitt den noe tegn, bortsett fra Jonas tegn.» (Lukas 11: 29) Da de religiøse lederne til slutt stilte Jesus for retten, tilbød Pilatus seg å løslate ham. Beretningen sier: «Overprestene og de eldste overtalte folkeskarene til å be om Barabbas, men om å få tatt livet av Jesus. . . . Pilatus sa til dem: ’Hva skal jeg så gjøre med Jesus, den såkalte Kristus?’ Alle sa: ’La ham pælfeste!’ Han sa: ’Hva ondt har han da gjort?’ Men de fortsatte å rope enda høyere: ’La ham pælfeste!’» Denne «onde generasjon» krevde at Jesus måtte dø! — Matteus 27: 20—25.

17. Hvordan reagerte noen av «denne uredelige generasjon» positivt på Peters forkynnelse på pinsedagen?

¹⁷ En ’vrang generasjon uten tro’, oppildnet av sine religiøse ledere, spilte altså en nøkkelrolle med hensyn til å få Herren Jesus Kristus drept. Femti dager senere, på pinsedagen i år 33, fikk disiplene den hellige ånd og begynte å tale i forskjellige tungemål. Da mengden hørte lyden av det, ’kom de sammen’, og apostelen Peter tiltalte dem som «judeiske menn og alle dere Jerusalems innbyggere» og sa: «Denne [Jesus] har dere festet til en pæl ved lovløse menns hånd og ryddet av veien.» Hvordan reagerte noen av dem som hørte på? «Det [stakk] dem i hjertet.» Peter oppfordret dem så til å angre. Han avla «et grundig vitnesbyrd og fortsatte å formane dem, idet han sa: ’La dere frelse fra denne uredelige generasjon’». Omkring tre tusen reagerte positivt og ’tok av hjertet imot hans ord og ble døpt’. — Apostlenes gjerninger 2: 6, 14, 23, 37, 40, 41.

«Denne generasjon» blir identifisert

18. Hva sikter Jesu bruk av uttrykket «denne generasjon» alltid til?

¹⁸ Hva er så den «generasjon» som Jesus omtalte mange ganger i nærvær av sine disipler? Hvordan oppfattet disiplene hans ord: «Denne generasjon [skal] slett ikke . . . forsvinne før alt dette skjer»? Jesus avvek på ingen måte fra sin vanlige bruk av uttrykket «denne generasjon», som han alltid anvendte på den store masse av hans samtidige med deres «blinde veiledere» — de som til sammen utgjorde den jødiske nasjon. (Matteus 15: 14) «Denne generasjon» erfarte all den trengsel som Jesus hadde forutsagt, og gikk så til grunne i en «stor trengsel» over Jerusalem som savnet sidestykke. — Matteus 24: 21, 34.

19. Når og hvordan forsvant «himmel og jord» i den jødiske ordning?

¹⁹ I det første århundre dømte Jehova det jødiske folk. De som angret, og som begynte å vise tro på Jehovas barmhjertige foranstaltning gjennom Kristus, ble frelst ut av den ’store trengsel’. Alt det Jesus hadde forutsagt, gikk i oppfyllelse, og deretter forsvant «himmel og jord» i den jødiske tingenes ordning — hele nasjonen, med dens religiøse ledere og onde menneskesamfunn. Jehova hadde fullbyrdet sin dom! — Matteus 24: 35; jevnfør 2. Peter 3: 7.

20. Hvilken betimelig formaning er det presserende at alle kristne følger?

²⁰ De av jødene som hadde gitt akt på Jesu profetiske ord, forstod at deres frelse ikke avhang av at de forsøkte å beregne lengden av en «generasjon» eller av angitte «tider eller tidsperioder», men av at de holdt seg atskilt fra den onde generasjon av deres samtidige og nidkjært gjorde Guds vilje. Selv om de avsluttende ordene i Jesu profeti gjelder den større oppfyllelsen i vår tid, måtte også de jødekristne i det første århundre ta denne formaningen alvorlig: «Våk derfor og frambær hele tiden påkallelse, så det kan lykkes dere å unnslippe alt dette som skal skje, og å bli stående framfor Menneskesønnen.» — Lukas 21: 32—36; Apostlenes gjerninger 1: 6—8.

21. Hvilken brå utvikling kan vi vente i den nære framtid?

²¹ I dag er ’Jehovas dag, den store, nær og kommer med hast’! (Sefanja 1: 14—18; Jesaja 13: 9, 13) Brått, på den «dag og time» Jehova har bestemt på forhånd, vil hans vrede bli sluppet løs over denne verdens religiøse, politiske og kommersielle elementer og over de egensindige menneskene som utgjør den ’onde og ekteskapsbryterske generasjon’ som lever nå. (Matteus 12: 39; 24: 36; Åpenbaringen 7: 1—3, 9, 14) Hvordan kan du bli frelst ut av «den store trengsel»? Den neste artikkelen svarer på det og forteller om vårt storslagne håp for framtiden.

[Fotnoter]

Hva svarer du?

◻ Hva lærer vi av oppfyllelsen av Daniel 9: 24—27 (EN)?

◻ Hvordan definerer moderne ordbøker uttrykket «denne generasjon», slik det blir brukt i Bibelen?

◻ Hvordan brukte Jesus alltid ordet «generasjon»?

◻ Hvordan ble Matteus 24: 34, 35 oppfylt i det første århundre?

[Bilde på side 12]

Jesus sammenlignet «denne generasjon» med skarer av uregjerlige barn

[Bilde på side 15]

Bare Jehova kjente på forhånd tidspunktet for når dommen over den onde jødiske ordning skulle bli fullbyrdet