Vær årvåkne og arbeidsomme!

«Hold dere derfor våkne, for dere kjenner verken dagen eller timen.» — MATTEUS 25: 13.

 1. Hva så apostelen Johannes fram til?

I DEN siste samtalen som er referert i Bibelen, gav Jesus dette løftet: «Jeg kommer hurtig.» Hans apostel Johannes svarte: «Amen! Kom, Herre Jesus.» Apostelen tvilte ikke på at Jesus ville komme. Johannes var blant de apostlene som hadde spurt Jesus: «Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær [gresk: parousịa] og på avslutningen på tingenes ordning?» — Åpenbaringen 22: 20; Matteus 24: 3.

 2. Hvordan stiller mange kirkesamfunn seg til Jesu nærvær?

² En slik tillit er sjelden nå for tiden. Mange kirkesamfunn har en offisiell lære om Jesu «komme», men få av deres medlemmer venter virkelig at det skal finne sted. De lever også i samsvar med denne holdningen. I en bok om hvordan ordet parousịa blir brukt i Bibelen, heter det: «Det er lite som tyder på at parousia-håpet har hatt noen avgjørende innvirkning på kirkens liv, tenkning og gjerning. . . . Det intense alvor kirken burde legge i utførelsen av sine oppgaver i forbindelse med å vekke anger og utføre sin misjonsgjerning ved å forkynne evangeliet, er svekket, eller kanskje fullstendig gått tapt.» (The Parousia in the New Testament) Men dette gjelder ikke alle.

 3. a) Hvordan stiller sanne kristne seg til Jesu parousịa? b) Hva skal vi nå se nærmere på?

³ Jesu sanne disipler venter spent på den nåværende, onde tingenes ordnings ende. Mens vi lojalt gjør dette, må vi bevare det rette syn på alt det Jesu nærvær innebærer, og handle i samsvar med det. Derved vil vi kunne ’holde ut til enden og bli frelst’. (Matteus 24: 13) I forbindelse med at Jesus uttalte den profetien vi finner i Matteus, kapitlene 24 og 25, gav han også klok veiledning som det vil være til varig gagn for oss å følge. Kapittel 25 inneholder noen lignelser du sannsynligvis kjenner til, deriblant lignelsen om de ti jomfruer (de kloke og de uforstandige) og lignelsen om talentene. (Matteus 25: 1—30) Hvordan kan vi dra nytte av disse illustrasjonene?

Vær årvåkne, slik fem av jomfruene var

 4. Hva går lignelsen om de ti jomfruer ut på?

⁴ Du ønsker kanskje å lese lignelsen om de ti jomfruer om igjen. Den står i Matteus 25: 1—13. Situasjonen som danner bakgrunnen for den, er et stort jødisk bryllup. Brudgommen drar hjem til brudens far for å ledsage henne til sitt hjem (eller sin fars hjem). I en slik prosesjon var det kanskje både musikere og sangere, og tidspunktet for dens ankomst var ikke nøyaktig kjent. I lignelsen var det ti jomfruer som ventet utover kvelden på at brudgommen skulle komme. Fem av dem hadde vært så uforstandige at de ikke hadde tatt med seg nok lampeolje, og de måtte derfor gå av sted for å kjøpe mer. De andre fem hadde klokelig tatt med seg beholdere med ekstra olje, slik at de kunne etterfylle lampene sine hvis det skulle være nødvendig i ventetiden. Bare disse fem var til stede og stod klar da brudgommen kom. Det var derfor bare de som fikk lov til å komme inn på bryllupsfesten. Da de fem uforstandige jomfruene kom tilbake, var det for sent til at de kunne komme inn.

 5. Hvilke skriftsteder kaster lys over den symbolske betydningen av lignelsen om jomfruene?

⁵ Mange sider ved denne lignelsen kan forstås som symbolske uttrykk. Bibelen omtaler for eksempel Jesus som en brudgom. (Johannes 3: 28—30) Jesus sammenlignet seg selv med en kongesønn som det ble gjort i stand en bryllupsfest for. (Matteus 22: 1—14) I Bibelen blir Jesus også sammenlignet med en ektemann. (Efeserne 5: 23) Det er interessant å merke seg at det ikke blir nevnt noen brud i lignelsen, selv om de salvede kristne på andre steder blir beskrevet som Kristi «brud». (Johannes 3: 29; Åpenbaringen 19: 7; 21: 2, 9) Det er derimot tale om ti jomfruer, og de salvede blir andre steder sammenlignet med en jomfru som er lovt bort til ekteskap med Kristus.a — 2. Korinter 11: 2.

 6. Hvilken formaning gav Jesus som en avslutning på lignelsen om jomfruene?

⁶ Rent bortsett fra disse detaljene og deres profetiske anvendelse inneholder denne lignelsen avgjort visse fine prinsipper vi kan dra lærdom av. Legg for eksempel merke til at Jesus avsluttet den med disse ordene: «Hold dere derfor våkne, for dere kjenner verken dagen eller timen.» Lignelsen viser altså at vi alle trenger å være årvåkne, å ha oppmerksomheten rettet mot den forestående enden på den nåværende, onde tingenes ordning. Det er ingen tvil om at denne enden kommer, selv om vi ikke kan fastslå noen dato. I denne forbindelse kan vi merke oss de holdningene som preget de to gruppene av jomfruer.

 7. Hvordan viste fem av jomfruene i lignelsen at de var uforstandige?

⁷ Jesus sa: «Fem av dem var uforstandige.» Var det fordi de ikke trodde at brudgommen ville komme? Var de ute på jakt etter fornøyelser? Eller var de villedet? Nei. Jesus sa at disse fem «gikk ut for å møte brudgommen». De visste at han ville komme, og de ønsket å være engasjert i begivenheten og være med på «bryllupsfesten». Men var de tilstrekkelig forberedt? De ventet en stund på ham, helt til «midt på natten», men de var ikke beredt til å ta imot ham når som helst han måtte komme — enten det ville skje tidligere eller senere enn de opprinnelig hadde ventet.

 8. Hvordan viste fem av jomfruene i lignelsen at de var kloke?

⁸ De andre fem — de som Jesus kalte kloke — gikk også ut med tente lamper for å avvente brudgommens ankomst. De måtte også vente, men de var «kloke». Det greske ordet som er oversatt med ’klok’, kan også sikte til det å være «forstandig, fornuftig, utstyrt med praktisk visdom». Disse fem viste at de var kloke, ved å ta med seg beholdere med ekstra olje så de kunne etterfylle lampene sine om nødvendig. De var faktisk så opptatt av å være klar når brudgommen kom, at de ikke ville gi bort oljen sin. En slik årvåkenhet var ikke forgjeves, noe som framgår av at de var til stede og helt beredt da brudgommen kom. Disse «som var rede, gikk sammen med ham inn til bryllupsfesten; og døren ble lukket».

9, 10. Hva er poenget i lignelsen om jomfruene, og hvilke spørsmål bør vi stille oss selv?

⁹ Jesus redegjorde ikke her for skikk og bruk i forbindelse med brylluper, og han gav heller ikke veiledning med hensyn til det å dele med andre. Hans poeng var: «Hold dere derfor våkne, for dere kjenner verken dagen eller timen.» Spør deg selv: «Er jeg virkelig årvåken når det gjelder Jesu nærvær?» Vi tror at Jesus nå hersker i himmelen, men hvor opptatt er vi av den realitet at ’Menneskesønnen snart skal komme på himmelens skyer med makt og stor herlighet’? (Matteus 24: 30) «Midt på natten» var brudgommens ankomst avgjort nærmere enn da jomfruene drog ut for å møte ham. Den tid da Menneskesønnen skal komme for å tilintetgjøre den nåværende, onde tingenes ordning, er likeledes nærmere enn da vi begynte å se fram til hans komme. (Romerne 13: 11—14) Har vi bevart vår årvåkenhet og blitt enda mer årvåkne etter hvert som denne tiden nærmer seg?

¹⁰ Vi må hele tiden være årvåkne for å kunne følge befalingen: ’Hold dere våkne.’ Fem jomfruer tillot seg å slippe opp for olje og gikk ut for å kjøpe mer. En kristen i vår tid kan likeledes la seg distrahere så han ikke er fullt beredt med tanke på Jesu nær forestående ankomst. Dette skjedde med noen av de kristne i det første århundre. Det kan også skje med noen i vår tid. La oss derfor spørre oss selv: Skjer det med meg? — 1. Tessaloniker 5: 6—8; Hebreerne 2: 1; 3: 12; 12: 3; Åpenbaringen 16: 15.

Vær arbeidsom nå når enden nærmer seg

11. Hvilken lignelse fortalte Jesus deretter, og hvilken lignelse har den mye til felles med?

¹¹ I den neste lignelsen Jesus fortalte, gjorde han mer enn å oppfordre sine etterfølgere til å være årvåkne. Etter at han hadde fortalt om de kloke og de uforstandige jomfruene, kom han med illustrasjonen om talentene. (Les Matteus 25: 14—30.) Den har mye til felles med lignelsen om minene, som Jesus tidligere fortalte fordi mange «trodde at Guds rike øyeblikkelig skulle vise seg». — Lukas 19: 11—27.

12. Hva går lignelsen om talentene ut på?

¹² I lignelsen om talentene fortalte Jesus om en mann som kalte til seg tre av slavene sine før han reiste utenlands. Én av dem betrodde han fem talenter, en annen to og den siste bare én — «enhver etter det han hadde evne til». Han siktet sannsynligvis til sølvtalenter, og en sølvtalent var en standardenhet som svarte til det en arbeider den gang kunne tjene på 14 år — temmelig mange penger! Da mannen kom tilbake, måtte slavene avlegge regnskap for det de hadde gjort i den ’lange tiden’ han hadde vært borte. De to første slavene hadde fordoblet verdien av det de hadde fått seg betrodd. Han sa «vel gjort», lovte hver av dem en mer ansvarsfull stilling og avsluttet med ordene: «Gå inn til din herres glede.» Den slaven som hadde fått den ene talenten, hevdet at hans herre var særdeles kravfull, og hadde ikke gjort god bruk av talenten. Han hadde gjemt pengene og ikke engang overlatt dem til bankfolkene for å få renter. Herren kalte ham ’ond og lat’ fordi han hadde motarbeidet sin herres interesser. Derfor ble talenten tatt fra ham, og han ble kastet utenfor, hvor han skulle «gråte og skjære tenner».

13. Hvordan var Jesus lik herren i lignelsen?

¹³ Også i dette tilfellet kan detaljene i lignelsen forstås på en symbolsk måte. Den mannen som reiste utenlands, var for eksempel et bilde på Jesus, som skulle forlate sine disipler, komme til himmelen og vente i lang tid før han fikk kongemakt.b (Salme 110: 1—4; Apostlenes gjerninger 2: 34—36; Romerne 8: 34; Hebreerne 10: 12, 13) Men også av denne lignelsen kan vi dra lærdom eller utlede et prinsipp som vi alle burde følge i vårt liv. Hva går det ut på?

14. Hvilket nødvendig krav understrekes i lignelsen om talentene?

¹⁴ Enten vi håper å oppnå udødelig liv i himmelen eller evig liv på en paradisisk jord, framgår det tydelig av Jesu lignelse om talentene at vi bør anstrenge oss i den kristne virksomhet. Budskapet i denne lignelsen kan sammenfattes i ett ord: arbeidsomhet. På pinsedagen i år 33 viste apostlene ved sitt eksempel hvordan det burde være. Vi leser: «Med mange andre ord avla [Peter] et grundig vitnesbyrd og fortsatte å formane dem, idet han sa: ’La dere frelse fra denne uredelige generasjon.’» (Apostlenes gjerninger 2: 40—42) Og tenk på de utmerkede resultatene han oppnådde ved sine anstrengelser! Etter hvert som andre sluttet seg til apostlene i det kristne forkynnelsesarbeidet, begynte de også å arbeide med flid, og det gode budskap ’vokste i hele verden’. — Kolosserne 1: 3—6, 23; 1. Korinter 3: 5—9.

15. Hvordan bør vi anvende det som er kjernen i lignelsen om talentene?

¹⁵ Husk hvilken sammenheng denne lignelsen står i — den er knyttet til en profeti om Jesu nærvær. Vi har tydelige bekreftelser på at Jesu parousịa er i gang og snart vil nå et klimaks. Husk den forbindelsen Jesus knyttet mellom «enden» og den gjerning de kristne må utføre: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» (Matteus 24: 14) Hva slags slave ligner vi i betraktning av dette? Spør deg selv: Er det grunn til å trekke den slutning at jeg er som den slaven som gjemte det som var ham betrodd, kanskje mens han tok hånd om sine egne, personlige saker? Eller er det tydelig at jeg er som de gode og trofaste slavene? Går jeg helt og fullt inn for å fremme Herrens interesser ved enhver anledning?

Vi må være årvåkne og arbeidsomme under hans nærvær

16. Hva får du ut av de to lignelsene vi nå har drøftet?

¹⁶ Ja, i tillegg til den billedlige og profetiske betydningen disse to lignelsene har, gir de oss også tydelig oppmuntring fra Jesu egen munn. Hans budskap er dette: Vær årvåkne, vær arbeidsomme, spesielt når tegnet på Kristi parousịa kan ses. Det kan det nå. Er vi da virkelig årvåkne og arbeidsomme?

17, 18. Hva sa disippelen Jakob om Jesu nærvær?

¹⁷ Jesu halvbror Jakob var ikke på Oljeberget da Jesus kom med sin profeti, men han fikk kjennskap til den senere, og han oppfattet klart betydningen av den. Han skrev: «Vis derfor tålmodighet, brødre, inntil Herrens nærvær. Se, bonden fortsetter å vente på jordens dyrebare grøde og har tålmodighet med den inntil han får det tidlige regnet og det sene regnet. Vis tålmodighet, dere også; gjør deres hjerter faste, for Herrens nærvær er kommet nær.» — Jakob 5: 7, 8.

¹⁸ Før Jakob oppfordret de kristne til å være tålmodige mens de ventet på at Jehova skulle gå til handling, hadde han forsikret dem om at Gud skal felle en ugunstig dom over dem som misbruker sin rikdom. En utålmodig kristen kunne kanskje bli hevngjerrig og mene at det er hans sak å korrigere det urette som blir begått. Slikt bør ikke forekomme, for dommens tid skal med sikkerhet komme. Eksemplet med bonden belyser dette, slik Jakob forklarte.

19. Hva slags tålmodighet måtte en israelittisk bonde vise?

¹⁹ En israelittisk bonde som hadde sådd, måtte først vente til bladene viste seg, deretter til plantene nådde full størrelse, og endelig til innhøstingen kunne skje. (Lukas 8: 5—8; Johannes 4: 35) I løpet av disse månedene hadde han god tid og kanskje også grunn til å nære en viss bekymring. Ville det tidlige regnet komme, og ville det komme nok regn? Hva med det sene regnet? Kunne plantene bli ødelagt av insekter eller uvær? (Jevnfør Joel 1: 4; 2: 23—25.) I det store og hele kunne likevel en israelittisk bonde stole på Jehova og de naturlige kretsløpene han har satt i gang. (5. Mosebok 11: 14; Jeremia 5: 24) Bondens tålmodighet kunne faktisk være ensbetydende med en trygg forventning. Han hadde tiltro til at det han ventet på, ville komme. Det ville avgjort komme.

20. Hvordan kan vi vise tålmodighet i overensstemmelse med Jakobs veiledning?

²⁰ Mens en bonde kan ha en viss kunnskap om når innhøstingen kommer til å skje, kunne de kristne i det første århundre ikke regne ut når Jesu nærvær skulle være. Men det skulle med sikkerhet komme. Jakob skrev: «Herrens nærvær [parousịa] er kommet nær.» Da Jakob skrev disse ordene, var det verdensomfattende tegnet på Kristi nærvær fremdeles ikke å se. Men nå kan vi se det! Hvordan bør det så berøre oss i denne tiden? Tegnet er faktisk tydelig. Vi ser det. Vi kan si med overbevisning: «Jeg ser at det profetiske tegnet blir oppfylt.» Vi kan tillitsfullt si: «Herrens nærvær er kommet nær.»

21. Hva er vi fast besluttet på å gjøre?

²¹ Siden det er slik, har vi en særlig sterk grunn til å legge oss på hjertet den grunnleggende lærdommen i de to av Jesu lignelser som vi har drøftet, og følge den. Han sa: «Hold dere derfor våkne, for dere kjenner verken dagen eller timen.» (Matteus 25: 13) Vi lever avgjort i en tid da vi bør være nidkjære i vår kristne tjeneste. La oss ved vår livsførsel hver dag vise at vi forstår hva Jesus mente. La oss være årvåkne! La oss være arbeidsomme!

[Fotnoter]

Husker du?

◻ Hvilket viktig budskap har du lært av lignelsen om de kloke og de uforstandige jomfruene?

◻ Hvilken formaning av grunnleggende betydning kommer Jesus med ved hjelp av lignelsen om talentene?

◻ Hvordan kan vår tålmodighet i forbindelse med Jesu parousịa sammenlignes med en israelittisk bondes tålmodighet?

◻ Hvorfor er den tiden vi lever i, spesielt interessant og krevende?

[Bilder på side 23]

Hva kan du lære av lignelsen om jomfruene og lignelsen om talentene?