«Aldri har noe annet menneske talt på denne måten»

«De begynte alle å gi ham godt vitnesbyrd og å undre seg over de vinnende ord som gikk ut av hans munn.» — LUKAS 4: 22.

1, 2. a) Hvorfor vendte de betjentene som ble sendt for å gripe Jesus, tomhendt tilbake? b) Hva er det som viser at det ikke bare var betjentene som lot seg imponere av Jesu undervisning?

BETJENTENE utførte ikke det oppdraget de hadde fått. De var blitt sendt for å gripe Jesus Kristus, men vendte tomhendt tilbake. Overprestene og fariseerne forlangte å få en forklaring: «Hvorfor har dere ikke ført ham hit?» Ja, hvorfor hadde ikke betjentene grepet en mann som ikke ville sette seg fysisk til motverge? De forklarte: «Aldri har noe annet menneske talt på denne måten.» Jesu undervisning gjorde så dypt inntrykk på dem at de ikke kunne få seg til å anholde denne fredelige mannen.a — Johannes 7: 32, 45, 46.

² Det var ikke bare disse betjentene som lot seg imponere av Jesu undervisning. Bibelen forteller at folk møtte fram i stort antall bare for å høre ham tale. Folket i hjembyen hans undret seg «over de vinnende ord som gikk ut av hans munn». (Lukas 4: 22) Mer enn én gang talte han fra en båt til en stor folkemengde som hadde samlet seg ved bredden av Galilea-sjøen. (Markus 3: 9; 4: 1; Lukas 5: 1—3) En gang var «en stor folkemengde» hos ham i flere dager, enda de ikke hadde noe å spise. — Markus 8: 1, 2.

 3. Hva var den viktigste grunnen til at Jesus var en fremragende lærer?

³ Hva var det som gjorde Jesus til en fremragende lærer? Den viktigste faktoren var kjærlighet.b Jesus elsket de sannhetene han formidlet, og han elsket de menneskene han underviste. Men han hadde også et ualminnelig godt grep på kunsten å undervise. I studieartiklene i dette nummeret skal vi se nærmere på de virkningsfulle metodene han brukte, og hvordan vi kan etterligne dem.

Enkelhet og klarhet

4, 5. a) Hvorfor brukte Jesus et enkelt språk i sin undervisning, og hvorfor er dette bemerkelsesverdig? b) Hvordan er Bergprekenen et godt eksempel på den enkelhet som preget Jesu undervisning?

⁴ Det er ikke uvanlig at folk med høy utdannelse bruker et språk som går langt over hodet på dem de snakker til. Men hvis vi ikke gjør oss forstått, hvordan kan da andre dra nytte av vår kunnskap? Som lærer snakket Jesus aldri over hodet på andre. Forestill deg hvilket ordforråd han hadde til sin rådighet. Men trass i sin enorme kunnskap tenkte han på sine tilhørere, ikke på seg selv. Han visste at mange av dem var «ulærde og alminnelige». (Apostlenes gjerninger 4: 13) For å kommunisere med dem brukte han et språk som slike mennesker kunne forstå. Ordene var enkle, men de formidlet likevel dype sannheter.

⁵ Ta for eksempel Bergprekenen, slik den er nedskrevet i Matteus 5: 3 til 7: 27. Det er mulig at det bare tok Jesus 20 minutter å holde denne prekenen. Den rommer likevel dype sannheter som trenger inn til selve kjernen i slike emner som ekteskapsbrudd, skilsmisse og materialisme. (Matteus 5: 27—32; 6: 19—34) Språket er imidlertid ikke innviklet eller høyttravende. Faktisk blir det knapt nok brukt et eneste ord som ikke et barn uten videre kan forstå. Det er ikke så rart at da Jesus hadde fullført prekenen, var folkeskarene — som trolig innbefattet mange jordbrukere, gjetere og fiskere — «slått av forundring over hans måte å undervise på». — Matteus 7: 28.

 6. Nevn et eksempel på hvordan Jesus kom med uttalelser som var enkle, men svært meningsfylte.

⁶ Jesus brukte ofte klare, korte formuleringer for å komme med uttalelser som var enkle, men svært meningsfylte. I en tid da man ikke hadde trykte publikasjoner som en hjelp for hukommelsen, innprentet han på den måten sitt budskap i tilhørernes sinn og hjerte. Legg merke til noen eksempler: «Ingen kan være slave for to herrer . . . Dere kan ikke være slaver for både Gud og Rikdom.» «Slutt med å dømme, for at dere ikke skal bli dømt.» «Dere skal . . . kjenne disse menneskene på deres frukter.» «De som er friske, trenger ikke lege, men det gjør de syke.» «Alle som griper til sverd, skal omkomme ved sverd.» «Betal tilbake til keiseren de ting som keiserens er, men til Gud de ting som Guds er.» «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.»c (Matteus 6: 24; 7: 1, 20; 9: 12; 26: 52; Markus 12: 17; Apostlenes gjerninger 20: 35) Den dag i dag, nesten 2000 år etter at Jesus kom med disse slagkraftige uttalelsene, er det lett å gjenkalle dem i erindringen.

Bruk av spørsmål

 7. Hvorfor stilte Jesus spørsmål?

⁷ Det er verdt å merke seg hvordan Jesus brukte spørsmål. Han stilte ofte spørsmål selv når det ville ha vært mindre tidkrevende å bare nevne poenget for tilhørerne. Hva var så grunnen til at han gikk fram på denne måten? Noen ganger brukte han ransakende spørsmål for å avsløre sine motstanderes motiver, slik at han brakte dem til taushet. (Matteus 12: 24—30; 21: 23—27; 22: 41—46) Men i mange tilfeller tok han seg tid til å stille spørsmål for å formidle sannheter, for å få sine tilhørere til å gi uttrykk for hva som bodde i deres hjerte, og for å stimulere og oppøve sine disiplers tenkeevne. La oss se på to eksempler, som begge gjaldt apostelen Peter.

8, 9. Hvordan brukte Jesus spørsmål for å hjelpe Peter til å trekke den riktige konklusjonen når det gjaldt betaling av tempelskatten?

⁸ Tenk først på den gangen da noen skatteoppkrevere spurte Peter om Jesus ikke betalte tempelskatten.d Peter, som kunne være nokså impulsiv, svarte: «Jo.» Men litt senere resonnerte Jesus med ham: «’Hva mener du, Simon? Hvem får kongene på jorden avgifter eller koppskatt fra? Fra sine sønner eller fra de fremmede?’ Da han sa: ’Fra de fremmede’, sa Jesus til ham: ’Da er altså sønnene fritatt for skatt.’» (Matteus 17: 24—27) Poenget i Jesu spørsmål burde ha vært innlysende for Peter. Hvorfor det?

⁹ På Jesu tid var det en kjent sak at de som tilhørte en monarks familie, var fritatt for å betale skatt. Som den enbårne Sønn av den himmelske Konge som ble tilbedt i templet, burde Jesus egentlig ikke ha blitt pålagt å betale skatt. Legg merke til at Jesus ikke nøyde seg med å fortelle Peter hva svaret var, men at han vennlig brukte virkningsfulle spørsmål for å hjelpe Peter til å trekke den riktige konklusjonen — og kanskje også innse at han måtte tenke seg bedre om før han sa noe.

10, 11. Hvordan reagerte Jesus da Peter hogg øret av en mann natten etter påskemåltidet i år 33, og hvordan viser dette at Jesus forstod verdien av å bruke spørsmål?

¹⁰ Det andre eksemplet dreier seg om en hendelse som fant sted om natten etter påskemåltidet i år 33, da en folkemengde kom for å arrestere Jesus. Disiplene spurte Jesus om de skulle forsvare ham med våpenmakt. (Lukas 22: 49) Uten å vente på svar hogg Peter øret av en av mennene (skjønt han muligens hadde tenkt å påføre ham mer alvorlig skade). Peter opptrådte på en måte som var i strid med hans mesters vilje, for Jesus var innstilt på å overgi seg. Hvordan reagerte Jesus? Tålmodig som alltid stilte han Peter tre spørsmål: «Skulle jeg da ikke drikke det beger som Faderen har gitt meg?» «Mener du at jeg ikke kan be min Far om i dette øyeblikk å sende meg mer enn tolv legioner engler? Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, de som sier at det må skje på denne måten?» — Johannes 18: 11; Matteus 26: 52—54.

¹¹ Tenk litt nærmere over denne beretningen. Jesus, som var omgitt av en fiendtlig innstilt folkemengde, visste at hans død var nær forestående, og at renvaskingen av hans Fars navn og menneskehetens frelse hvilte på hans skuldrer. Likevel tok han seg tid der og da til å innprente viktige sannheter i Peters sinn ved hjelp av spørsmål. Er det ikke tydelig at Jesus forstod verdien av å bruke spørsmål?

Livfulle hyperboler

12, 13. a) Hva er en hyperbol? b) Hvordan brukte Jesus en hyperbol for å understreke hvor tåpelig det er å kritisere små feil og mangler hos våre brødre?

¹² I sin tjeneste gjorde Jesus ofte bruk av en annen virkningsfull undervisningsmetode — han brukte hyperboler. En hyperbol er en bevisst overdrivelse som tjener til å framheve noe. Ved hjelp av hyperboler framkalte Jesus mentale bilder som var vanskelige å glemme. La oss se på noen eksempler.

¹³ Da Jesus holdt Bergprekenen og understreket hvor viktig det er å ’slutte med å dømme’ andre, sa han: «Hvorfor ser du da på strået i din brors øye, men tenker ikke på bjelken i ditt eget øye?» (Matteus 7: 1—3) Kan du se situasjonen for deg? En som har det med å være kritisk, tilbyr seg å dra et lite strå ut av sin brors «øye». Han hevder at hans bror ikke kan se ting klart nok til å kunne dømme riktig. Men hans egen evne til å dømme er svekket av en ’bjelke’. Dette bildet understreker på en uforglemmelig måte hvor tåpelig det er å kritisere små feil og mangler hos våre brødre når vi selv kan ha store feil og mangler.

14. Hvorfor var Jesu ord om å avsile myggen og sluke kamelen en særlig kraftfull hyperbol?

¹⁴ En annen gang fordømte Jesus fariseerne som «blinde veiledere, som avsiler myggen, men sluker kamelen». (Matteus 23: 24) Dette var en særlig kraftfull hyperbol. Hvorfor? Kontrasten mellom en ørliten mygg og en kamel, som var et av de største dyrene Jesu tilhørere kjente til, var slående. Det er blitt anslått at man ville trenge opptil 70 millioner mygg for å få en vekt som tilsvarer vekten av en gjennomsnittlig kamel! Jesus visste dessuten at fariseerne silte vin gjennom et klede. Det gjorde de for at de ikke skulle komme til å svelge en mygg og på den måten bli seremonielt urene. Likevel slukte de billedlig talt kamelen, som også var uren. (3. Mosebok 11: 4, 21—24) Jesu poeng var ikke til å misforstå. Fariseerne var pinlig nøyaktige med å rette seg etter selv det minste krav i Loven, men de ignorerte de viktigere ting — «rett og barmhjertighet og trofasthet». (Matteus 23: 23) Så tydelig Jesus avslørte deres sanne karakter!

15. Hva er noen av de poengene Jesus framholdt ved å bruke hyperboler?

¹⁵ Jesus brukte mange hyperboler i løpet av sin tjeneste. Tenk over et par eksempler. «Tro på størrelse med et [ørlite] sennepsfrø» som kan flytte et fjell — Jesus kunne neppe ha understreket på en bedre måte at selv litt tro kan utrette mye. (Matteus 17: 20) En stor kamel som prøver å presse seg gjennom øyet på en synål — så godt det illustrerer de vanskelighetene som møter en rik person som prøver å tjene Gud mens han samtidig holder fast ved en materialistisk livsstil! (Matteus 19: 24) Er du ikke full av beundring for Jesu fargerike billedtale og hans evne til å oppnå maksimal virkning med et minimum av ord?

Ugjendrivelig logikk

16. På hvilken måte brukte Jesus alltid sitt skarpe intellekt?

¹⁶ Med sitt fullkomne sinn var Jesus en mester i å resonnere logisk med folk. Likevel misbrukte han aldri denne evnen. I sin undervisning brukte han alltid sitt skarpe intellekt for å fremme sannheten. Til tider brukte han kraftfull logikk for å gjendrive sine religiøse motstanderes falske anklager. I mange tilfeller brukte han et logisk resonnement for å lære sine disipler viktige poenger. La oss se på Jesu mesterlige evne til å anvende logikk.

17, 18. Hvilken kraftfull logikk brukte Jesus for å gjendrive fariseernes falske anklage?

¹⁷ Tenk på den gangen da Jesus helbredet en demonbesatt mann som var blind og ute av stand til å snakke. Da fariseerne hørte om det, sa de: «Denne mannen driver ikke ut demonene uten ved hjelp av Beelsebub [Satan], demonenes hersker.» Legg merke til at fariseerne erkjente at det var nødvendig å ha overmenneskelig kraft for å kunne drive ut Satans demoner. Men for at folk ikke skulle tro på Jesus, påstod de at denne kraften skrev seg fra Satan. Jesus påpekte at de ikke hadde tenkt igjennom den logiske konsekvensen av sitt argument, da han svarte: «Hvert rike som er i strid med seg selv, kommer til å bli ødelagt, og ingen by og ikke noe hus som er i strid med seg selv, vil bestå. Likeså: Hvis Satan driver Satan ut, har han kommet i strid med seg selv; hvordan skal hans rike da kunne bestå?» (Matteus 12: 22—26) Jesus sa i virkeligheten: ’Hvis nå jeg, som dere sier, er et redskap for Satan og likevel river ned det Satan har bygd opp, da motarbeider Satan sine egne interesser og kommer snart til å falle.’ Kraftfull logikk, ikke sant?

¹⁸ Jesus resonnerte så videre i samme bane. Han var klar over at noen fra fariseernes egne rekker hadde drevet ut demoner. Derfor stilte han et enkelt, men knusende spørsmål: «Hvis jeg driver demonene ut ved hjelp av Beelsebub, ved hjelp av hvem driver da deres sønner [eller disipler] dem ut?» (Matteus 12: 27) Jesu argument var i bunn og grunn dette: ’Hvis det i virkeligheten er slik at jeg driver ut demoner ved Satans kraft, da må deres disipler handle under innflytelse av den samme kraften.’ Hva kunne fariseerne si til det? De ville aldri innrømme at deres disipler handlet under innflytelse av Satans kraft. Ved å bruke ugjendrivelig logikk påviste Jesus at deres anklage mot ham var meningsløs.

19, 20. a) I hvilken positiv sammenheng brukte Jesus logikk? b) Hvordan brukte Jesus et «hvor mye mer»-resonnement da hans disipler bad om å få lære hvordan de skulle be?

¹⁹ I tillegg til å bruke logikk for å bringe sine motstandere til taushet brukte Jesus logiske, overbevisende argumenter for å gjøre andre kjent med oppmuntrende sannheter om Jehova. En rekke ganger brukte han det som kan kalles et «hvor mye mer»-resonnement, der han hjalp sine tilhørere til å få ny innsikt ved å ta utgangspunkt i et velkjent faktum. La oss se på to eksempler.

²⁰ Da Jesu disipler bad om å få lære hvordan de skulle be, svarte Jesus med å fortelle en illustrasjon om en mann som ved sin «freidige vedholdenhet» til slutt fikk en motvillig venn til å gjøre som han ønsket. Jesus pekte også på hvor villige foreldre er til å ’gi barna sine gode gaver’. Så konkluderte han: «Når altså dere, enda dere er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer vil ikke da Faderen i himmelen gi hellig ånd til dem som ber ham!» (Lukas 11: 1—13) Det poenget Jesus slo fast, var ikke basert på likhet, men på kontrast. Når en motvillig venn kunne overtales til å dekke sin nabos behov, og når ufullkomne menneskelige foreldre dekker sine barns behov, hvor mye mer vil ikke da vår kjærlige himmelske Far gi hellig ånd til sine lojale tjenere, som ydmykt vender seg til ham i bønn!

21, 22. a) Hvilket resonnement brukte Jesus da han kom med råd om hvordan man kan unngå å bekymre seg for materielle ting? b) Hva forstår vi tydelig etter å ha gjennomgått noen av Jesu undervisningsmetoder?

²¹ Jesus brukte et lignende resonnement da han kom med råd om hvordan man kan unngå å bekymre seg for materielle ting. Han sa: «Legg nøye merke til at ravnene verken sår eller høster, og de har verken låve eller forrådshus, og Gud før dem likevel. Hvor mye mer verd er ikke dere enn fuglene? Legg nøye merke til hvordan liljene vokser; de verken sliter eller spinner . . . Når nå Gud på denne måten kler plantene på marken, som er her i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere, dere med lite tro!» (Lukas 12: 24, 27, 28) Ja, når Jehova passer på fugler og blomster, hvor mye mer vil han ikke da ta seg av sine tjenere! Et slikt klart resonnement, framført på en vennlig måte, rørte uten tvil ved Jesu tilhøreres hjerte.

²² Etter at vi nå har gjennomgått noen av Jesu undervisningsmetoder, forstår vi tydelig at de betjentene som ikke fikk seg til å gripe Jesus, på ingen måte overdrev da de sa: «Aldri har noe annet menneske talt på denne måten.» Men den undervisningsmetoden som Jesus kanskje er best kjent for, er bruken av illustrasjoner, eller lignelser. Hvorfor brukte han den metoden? Og hvorfor var hans illustrasjoner så lærerike? Disse spørsmålene blir drøftet i den neste artikkelen.

[Fotnoter]

Husker du?

• Hvilke eksempler viser at Jesu undervisning var preget av enkelhet og klarhet?

• Hvorfor brukte Jesus spørsmål i sin undervisning?

• Hva er en hyperbol, og hvordan brukte Jesus hyperboler i sin undervisning?

• Hvordan brukte Jesus et logisk resonnement for å lære sine disipler oppmuntrende sannheter om Jehova?

[Bilde på side 9]

Jesus brukte et enkelt språk som vanlige mennesker kunne forstå

[Bilde på side 10]

Fariseerne ’avsilte myggen, men slukte kamelen’