Jesu liv og tjeneste

Jesus lever!

DA KVINNENE finner Jesu grav tom, løper Maria Magdalena av sted for å fortelle det til Peter og Johannes. De andre kvinnene blir tydeligvis igjen ved graven. Snart viser en engel seg og ber dem komme inn i graven.

Her ser kvinnene enda en engel, og en av englene sier til dem: «Vær ikke redde, for jeg vet at dere ser etter Jesus, som ble pælfestet. Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted til hans disipler og si: Han er stått opp fra de døde.» Med frykt og stor glede løper disse kvinnene også av sted.

Nå har Maria funnet Peter og Johannes og sier til dem: «De har tatt Herren bort, ut av minnegraven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» De to apostlene løper straks av gårde. Johannes er raskere på foten — han er tydeligvis yngre — og kommer først fram til graven. På dette tidspunkt er ikke kvinnene der lenger; det er ingen der. Johannes bøyer seg ned, kikker inn i graven og ser linbindene, men han går ikke inn.

Da Peter kommer, nøler han ikke, men går rett inn i graven. Han ser linbindene ligge der og også kledet som var svøpt omkring Jesu hode. Det ligger sammenrullet på et sted for seg selv. Nå går også Johannes inn i graven, og han tror på det Maria har fortalt. Men verken Peter eller Johannes forstår at Jesus er blitt oppreist, selv om han ofte har fortalt dem at han skulle bli oppreist. Rådville går de hjem igjen, men Maria, som har kommet tilbake til graven, blir værende der.

I mellomtiden skynder de andre kvinnene seg av gårde for å fortelle disiplene at Jesus er stått opp fra de døde, for englene har pålagt dem å gjøre det. Mens de løper av sted så fort de kan, kommer Jesus dem i møte og sier: «Vær hilset!» De går fram og griper ham om føttene og bøyer seg ærbødig for ham. Da sier Jesus: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.»

Tidligere, da jordskjelvet inntraff og englene kom til syne, skalv de soldatene som holdt vakt, av redsel og ble liggende som døde. Så snart de kom til hektene, gikk de inn i byen og fortalte overprestene alt det som hadde hendt. Etter at overprestene og jødenes «eldste» har rådført seg med hverandre, blir det bestemt at de skal forsøke å dysse ned saken ved å bestikke soldatene. De sier til dem: «Dere skal si at disiplene hans kom om natten og stjal ham mens dere sov.»

Romerske soldater kan bli dømt til døden hvis de sovner på post. Prestene lover derfor: «Skulle landshøvdingen få høre det [at dere falt i søvn], skal vi snakke med ham, så dere kan være trygge.» Siden bestikkelsen er stor, gjør soldatene som de får beskjed om. Derfor sprer denne falske uttalelsen om tyveriet av Jesu legeme seg blant jødene.

Maria Magdalena, som blir værende ved graven, overveldes av sorg. Hvor kan Jesus være? Hun bøyer seg fram for å se inn i graven, og der får hun se to engler i hvitt som har kommet til syne igjen. De sitter der hvor Jesu legeme har ligget, én ved hodet og én ved føttene. «Hvorfor gråter du, kvinne?» spør de.

«De har tatt min Herre bort,» svarer Maria, «og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.» I det samme snur hun seg og ser en som gjentar spørsmålet: «Hvorfor gråter du, kvinne?» Og han spør også: «Hvem leter du etter?»

Hun tror at denne personen er han som tar seg av hagen som graven ligger i, og sier til ham: «Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.»

«Maria,» sier denne personen. På grunn av den fortrolige måten han snakker til henne på, forstår hun at det er Jesus. Hun utbryter: «Rabbuni» (som betyr «Lærer»). I uhemmet glede griper hun tak i ham. Men Jesus sier: «Rør meg ikke, for jeg er ennå ikke fart opp til Faderen. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg farer opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.»

Nå løper Maria til det sted hvor apostlene og de andre disiplene er samlet. Hun føyer sin beskrivelse til de uttalelsene som de andre kvinnene alt har kommet med om at de har sett den oppstandne Jesus. Men disse mennene, som ikke trodde det de første kvinnene fortalte, tror øyensynlig heller ikke Maria. Matteus 28: 3—15, vers 5 og 9 fra NW; Markus 16: 5—8; Lukas 24: 4—12; Johannes 20: 2—18, versene 2 og 6 fra NW.

◆ Hva gjør Maria Magdalena etter at hun har funnet graven tom, og hva opplever de andre kvinnene?

◆ Hvordan reagerer Peter og Johannes da de finner graven tom?

◆ Hva opplever de andre kvinnene da de er på vei for å fortelle disiplene om Jesu oppstandelse?

◆ Hva skjer med de soldatene som holder vakt, og hvordan reagerer prestene på det de forteller?

◆ Hva skjer da Maria Magdalena er alene ved graven, og hvordan reagerer disiplene på det kvinnene forteller?