Hvordan kan mennesker være i Guds bilde?
«GUD skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.» Slik heter det i den inspirerte beretningen, men hva betyr det? Hvordan ble den første mann og den første kvinne skapt i Guds bilde? — 1. Mosebok 1: 27.
Var de lik Gud av utseende? Nei, det er umulig. Menneskene er kjødelige og bestemt til å leve på jorden. Gud er ånd og lever i en himmelsk herlighet som ikke noe menneske kan forestille seg eller komme i nærheten av. (2. Mosebok 33: 18—20; 1. Korinter 15: 50) I hvilken forstand ble menneskene da skapt i Guds bilde? Jo, ved at de fikk evnen til å legge for dagen de egenskapene som er mest fremtredende hos Gud — kjærlighet, rettferdighet, visdom og makt — og andre egenskaper.
Jehovas egenskaper
Jehova Guds egenskaper gjenspeiler seg i hele hans skaperverk, men de kom særlig tydelig til uttrykk i hans handlinger overfor det første menneskepar, Adam og Eva. (Romerne 1: 20) Han viste kjærlighet ved at han skapte jorden slik at den var et fullstendig velegnet bosted for menneskene. Jehova skapte en fullkommen hustru til mannen, en som skulle være hans livsledsager og bli mor til hans barn. Han satte dem i en vakker hage og gav dem rikelig av alt de trengte for å kunne fortsette å leve og være lykkelige. Det mest fantastiske ved det hele var at Gud også gav dem muligheten til å leve evig. — 1. Mosebok 2: 7—9, 15—24.
Guds visdom kom til uttrykk da han satte det første menneskepar på prøve. Hvis de skulle fortsette å tilhøre Jehovas universelle familie, og hvis de skulle leve evig som menneskeslektens foreldre, måtte de være gode eksempler når det gjaldt trofasthet og sann tilbedelse. Jehova gav dem derfor anledning til å vise sin hjertetilstand ved å sette dem på en passende prøve — de skulle ikke spise av treet til kunnskap om godt og ondt. For en visdom Jehova la for dagen da han gav menneskene anledning til å bevise sin lydighet og sin kjærlighet til ham før han gav dem de storslagne privilegiene han hadde i tankene!
Guds rettferdighet kom til uttrykk ved at han fastla høye normer for sine skapninger, og ved at han ikke gikk på akkord med disse normene. Den kom til uttrykk da han gav Adam og Eva full anledning til å gjøre det som var rett. Og da de ikke gjorde det, kom hans rettferdighet til uttrykk ved at han dømte dem til å lide den straffen han på forhånd hadde fastsatt for opprør.
Guds makt kom til uttrykk ved at han fullbyrdet sin dom. Satan, den store opprører, hadde antydet at Jehova var en løgner. Satan tilbød også Eva store fordeler hvis hun var ulydig mot Gud. (1. Mosebok 3: 1—7) Men Satan kunne ikke oppfylle sitt løfte. Han kunne ikke forhindre at Jehova drev Adam og Eva ut fra Edens hage, og han var heller ikke i stand til å forhindre at Guds ord til Adam gikk i oppfyllelse: «Av jord er du, og til jord skal du bli.» (1. Mosebok 3: 19) Men Jehova fullbyrdet ikke dødsdommen med det samme, og det var et uttrykk for hans kjærlighet. Han gav Adam og Eva tid til å få barn, slik at hans opprinnelige hensikt med menneskeheten til slutt kunne bli oppfylt gjennom disse barna. — 1. Mosebok 1: 28.
Endelig kom Jehova Guds rettferdighet, kjærlighet, makt og visdom til uttrykk i hans løfte om å tilveiebringe en ætt som skulle ødelegge Satans verk og fjerne de sørgelige følgene av det første opprøret mot Guds overherredømme. (1. Mosebok 3: 15) For en stor Skaper vi har!
Bestrebelser for å etterligne Gud
Selv om menneskene ikke lenger er fullkomne, kan de likevel legge Guds egenskaper for dagen. Paulus kom med følgende oppfordring til de kristne på sin tid: «Bli derfor etterlignere av Gud, som elskede barn.» (Efeserne 5: 1) Men opp gjennom historien har de fleste vist en grov ringeakt for Guds egenskaper. På Noahs tid var menneskene blitt så fordervet at Jehova besluttet å utslette hele menneskeheten bortsett fra Noah og hans familie. Noah var «en rettferdig og hederlig mann blant sine samtidige», og han viste sin kjærlighet til Gud ved å holde Guds bud. «Noah gjorde så; i ett og alt gjorde han som Gud hadde pålagt ham.» (1. Mosebok 6: 9, 22) Noah viste kjærlighet til sine medmennesker og til rettferdigheten ved å være «en rettferdighetens forkynner». (2. Peter 2: 5) Han la visdom for dagen og brukte sin fysiske styrke da han fulgte Guds pålegg om å bygge en veldig ark, lagre mat i den, samle sammen dyr og gå inn i arken på Jehovas befaling. Han viste også sin kjærlighet til rettferdigheten ved at han ikke lot seg forderve av sine onde medmennesker.
Bibelen forteller også om mange andre som la gudlignende egenskaper for dagen. Den fremste av dem var Jesus Kristus, som på en fullkommen måte var i Guds bilde og derfor kunne si: «Den som har sett meg, har også sett Faderen.» (Johannes 14: 9) Blant de egenskapene Jesus la for dagen, var hans kjærlighet den mest fremtredende. Hans kjærlighet til sin Far og til menneskeheten fikk ham til å forlate sitt himmelske hjem og leve som menneske på jorden. Den fikk ham til å herliggjøre sin Far ved sin rettskafne ferd og til å forkynne det gode budskap om frelse for menneskene. (Matteus 4: 23; Johannes 13: 31) Kjærligheten fikk også Jesus til å ofre sitt fullkomne liv til frelse for menneskeheten og, noe som var enda viktigere, til helliggjørelse av Guds navn. (Johannes 13: 1) Kan det tenkes noe bedre eksempel enn Jesus Kristus for en som bestreber seg på å etterligne Gud? — 1. Peter 2: 21.
Hvordan kan vi bli mer lik Gud nå i vår tid?
Hvordan kan vi nå i vår tid legge Guds egenskaper for dagen og derved være i Guds bilde ved den måten vi opptrer på? La oss tenke på egenskapen kjærlighet. Jesus sa: «Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn.» Hvordan viser vi vår kjærlighet til Gud? Apostelen Johannes svarer: «Dette er hva kjærligheten til Gud betyr, at vi holder hans bud; og hans bud er ikke byrdefulle.» — Matteus 22: 37; 1. Johannes 5: 3.
For å kunne holde Jehovas bud må vi naturligvis kjenne dem. Det betyr at vi må lese, studere og meditere over Guds Ord, Bibelen, og bibelsk litteratur. Vi bør kunne si som salmisten: «Å, hvor høyt jeg elsker din lov, hele dagen grunner jeg på den.» (Salme 119: 97) Etter hvert som vi får en stadig dypere forståelse av Guds Ord, blir vi fortrolig med Guds tenkemåte. Vi kommer til å elske rettferd og hate urett. (Salme 45: 8) Det var dette Adam ikke gjorde. Han kjente Jehovas lov, men han elsket den ikke så høyt at han holdt seg til den. Når vi leser Guds Ord, bør vi stadig spørre oss selv: ’Hvordan angår dette meg? Hva kan jeg gjøre for å bringe min oppførsel mer i harmoni med Guds egenskaper?’
Jesus sa også: «Du skal elske din neste som deg selv.» (Matteus 22: 39) Alle mennesker som det ikke er noe i veien med, elsker seg selv og ønsker at det skal gå dem godt. Dette er ikke galt. Men viser vi vår neste en tilsvarende kjærlighet? Følger vi den bibelske formaningen: «Gjør godt mot dem som trenger det, nekt ikke å hjelpe om det står i din makt»? — Ordspråkene 3: 27; Galaterne 6: 10.
Legger vi visdom for dagen? Hvis vi forsøker å gjøre det, vil vi studere Bibelen, for den inneholder et stort forråd av guddommelig visdom. Salme 119: 98—100 lyder slik: «Dine bud gjør meg visere enn mine fiender, for dem har jeg alltid hos meg. Jeg har større innsikt enn alle mine lærere, for jeg grunner på dine lovbud. Jeg skjønner mer enn de gamle, for jeg følger dine påbud.» I Ordspråkene 3: 18 blir visdommen omtalt som et «livstre». Hvis vi skaffer oss visdom og handler i samsvar med denne egenskapen, vil vi få Guds godkjennelse og bli lønnet med evig liv. — Forkynneren 7: 12.
Hva med rettferdighet? I denne onde verden er rettferdighet en viktig egenskap for dem som ønsker å behage Gud. Jesus elsket rettferdighet og hatet lovløshet. (Hebreerne 1: 9) Det samme gjør de kristne i vår tid. Rettferdigheten får dem til å sette pris på de rette egenskaper. De unngår denne verdens urettferdige veier og betrakter det å gjøre Guds vilje som det viktigste i sitt liv. — 1. Johannes 2: 15—17.
Makt eller styrke er noe vi alle har et visst mål av. Vi har naturligvis fysisk og intellektuell styrke, og etter hvert som vi vokser som kristne, utvikler vi også vår åndelige styrke. Jehova øker vår styrke med sin hellige ånd, slik at vi kan gjøre Jehovas vilje selv om vi tilsynelatende er svake. Paulus sa: «Alt har jeg styrke til på grunn av ham som gir meg kraft.» (Filipperne 4: 13) Den samme styrke kan vi også få hvis vi ber om Jehovas ånd.
Forkynnelsen av det gode budskap
Vi etterligner på en tydelig måte Guds fire fremste egenskaper når vi adlyder befalingen: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» (Matteus 28: 19, 20) Dette undervisningsarbeidet betyr liv for dem som reagerer positivt på det. Ved å delta i det viser vi på en fin måte kjærlighet til mennesker som for de flestes vedkommende er totalt fremmede for oss i utgangspunktet.
En slik undervisning er også et uttrykk for visdom. Den bringer varige frukter. Hvilket annet arbeid kan man si følgende om: «Ved å gjøre dette skal du frelse både deg selv og dem som hører på deg»? (1. Timoteus 4: 16) Det er ingen tapende part i det arbeidet som består i å gjøre disipler. Både de som hører, og de som underviser, oppnår evigvarende velsignelser.
Når det gjelder rettferdighet, er de kristne opptatt med å lære dem de studerer Bibelen med, rettferdige prinsipper. Vi hjelper dem til å tjene Jehova, «rettferdighetens Gud». (Malaki 2: 17, NW) De i vår tid som innvier sitt liv til å tjene Jehova og trofast fortsetter med det, blir erklært rettferdige, og det fører til at de får overleve Harmageddon. — Romerne 3: 24; Jakob 2: 24—26.
Det arbeidet som går ut på å forkynne det gode budskap over hele verden og undervise rettsindige mennesker, er også et tydelig vitnesbyrd om styrke. (Matteus 24: 14) Det krever utholdenhet å fortsette å forkynne i distrikter hvor de fleste ikke vil høre. Men Jehova gir oss ved sin ånd den styrke vi trenger for å holde ut til enden. — Jesaja 40: 30, 31; Matteus 24: 13; Lukas 11: 13.
Som ufullkomne etterkommere av Adam kan vi naturligvis ikke legge disse egenskapene for dagen på en fullkommen måte. Men vi må likevel huske at menneskene ble skapt i Guds bilde, og hvis vi bestreber oss på å bli mer og mer lik Gud, oppfyller vi til en viss grad hensikten med at vi lever. (Forkynneren 12: 13) Hvis vi anstrenger oss for å gjøre så godt vi kan, og ber om tilgivelse når vi kommer til kort, kan vi ha håp om å få overleve og komme inn i Guds rettferdige, nye verden, hvor vi til slutt vil kunne oppnå fullkommenhet. Da vil vi befinne oss på en paradisisk jord som er befolket med fullkomne mennesker som alle fullt ut legger for dagen de samme egenskaper som de Jehova Gud har. For en glede! Til slutt vil menneskene i dypeste forstand være i Guds bilde.
[Bilde på side 25]
Jesus viste oss hvordan vi kan framelske de guddommelige egenskaper som kjennetegner Jehova
[Bilde på side 26]
Til slutt vil menneskene i dypeste forstand være i Guds bilde