Vis andre personlig interesse
«[Ha] ikke med personlig interesse bare . . . øye for deres egne saker, men også . . . for de andres saker.» — FILIPPERNE 2: 4, NW.
1, 2. Hvorfor har vi god grunn til å vise andre personlig interesse?
VI HAR gode grunner til å vise andre personlig interesse. Vi bør interessere oss for våre medmennesker, blant annet fordi vi er forskjellige. Kroppscellene våre inneholder en genetisk plan over våre nedarvede egenskaper som skiller seg ut fra andre menneskers i en slik grad at politiet mange steder har føyd genetiske «fingeravtrykk» til listen over identifikasjonsmetoder.
2 Det er flere grunner til at vi er forskjellige og er interessante som enkeltindivider. Helt fra befruktningen av blir vi påvirket av miljøet. Det er mye som tyder sterkt på at ufødte barn reagerer på det som foregår utenfor mors liv. Etter at vi så er kommet til verden som uavhengige pustere, som sjeler, blir vi påvirket av våre foreldres holdninger og handlinger. I oppveksten kan det være at vi er enebarn, eller at vi har søsken som vi er med på å ta oss av. Om vi har det eller ikke, har innvirkning på hvordan vi utvikler oss. Det vi leser, det vi lærer på skolen, og det vi ser på TV, påvirker også våre tanker og handlinger.
3. Hva slags interesse bør vi særlig ha for andre, ifølge Filipperne 2: 4 (NW)?
3 Den måten vi er forskjellige på, får oss altså til å interessere oss for hverandre. Men apostelen Paulus hadde i tankene en mer opphøyd grunn til å vise andre interesse. Han formante derfor sine medkristne til ’ikke med personlig interesse bare å ha øye for sine egne saker, men også for de andres saker’. (Filipperne 2: 4, NW) Istedenfor å trakte etter det som er til vår egen fordel, bør vi særlig være interessert i andre i åndelig henseende. Hvordan kan vi så vise andre personlig, åndelig interesse?
Åndelig interesse og forskjellige personligheter
4. Hvilke forandringer fører til at vi får større åndelig interesse for andre, ifølge Efeserne 4: 22—24 (NW)?
4 Vår åndelige interesse for andre blir større når vi selv anvender kunnskap om Bibelens sannhet og lærer å forme oss etter Jesu Kristi eksempel. (1. Peter 2: 21) Som sanne kristne ’legger vi vekk den gamle personlighet, som svarer til vår tidligere ferd’, og går inn for å erstatte den med «den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet». (Efeserne 4: 22—24, NW) Selviske holdninger blir dermed gradvis erstattet med vennlig omtanke for andre. — Jesaja 65: 25.
5. Hvorfor er det forskjellige personligheter i den kristne menighet, og hvilket spørsmål oppstår derfor?
5 Selv om det er blitt foretatt bemerkelsesverdige personlighetsforandringer blant Jehovas folk, har vi fortsatt syndige tilbøyeligheter. Også Paulus erkjente: «Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde.» (Romerne 7: 21) Vi har selvfølgelig andre nedarvede og ervervede egenskaper, og de skiller oss ut fra andre. Noen har kunstnerisk sans, andre har en analyserende holdning. Mens noen er stille og reservert, er andre selskapelige og utadvendt. Hvordan kan så enheten i den kristne menighet bevares når det finnes så mange forskjellige personligheter?
6. Hvordan bør vi se på ulikhetene i hverandres personligheter, og hvordan vil du illustrere dette?
6 Hvis vi vil vise andre åndelig interesse og bevare den kristne enhet, må vi være realistiske og forståelsesfulle. Ettersom Gud ikke krever fullkommenhet av oss, bør heller ikke vi kreve det av våre kristne trosfeller. Jehova venter heller ikke at alle hans tjenere skal være helt like. I den kristne menighet har vi alle en plass og kan bruke våre nedarvede, gudgitte evner for å fremme hans arbeid. (1. Korinter 12: 12—26) Hvis vi arbeider iherdig under ledelse av menighetens Hode, Jesus Kristus, vil vi ikke ha tid til å se på hverandre med kritiske øyne. (1. Korinter 4: 1—4) Som en håndverker vet, er hvert verktøy laget for å kunne brukes til et bestemt slags arbeid. Kan en hammer lage det fine hullet som en drill lager? Vil en høvel som blir brukt til å forme tre, kunne brukes til å skru inn en skrue? Nei, for hvert verktøy brukes til hvert sitt formål.
7. Hva bør vi først og fremst være opptatt av når vi sammen tar del i Rikets tjeneste?
7 Hvor sanne er ikke ordene i Rikets sang «Gledefylt tjeneste»! Der heter det: «Vi med glede for å tjene Herren går. Alle våre evner vi da bruke får.» Det kan nok være at vi ikke har spesielle evner. Likevel er vi først og fremst opptatt av det arbeid vi er pålagt som Jehovas vitner, og vier oss helhjertet til det. Som det heter videre i sangen: «Tjenesten, om ringe, viser klart enhver at vi elsker Gud og har vår neste kjær.» — Syng lovsanger for Jehova, sang nr. 130.
Sett andre høyere enn deg selv
8. Hvordan kan vi fremme enheten ved å gjøre det Paulus sa i Filipperne 2: 1—3?
8 Vi fremmer også enheten når vi setter andre høyere enn oss selv. Paulus skrev: «Når det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, og så sant det finnes medfølelse og barmhjertighet, så gjør nå min glede fullkommen: Vis enighet, stå sammen i kjærlighet, vær ett i sjel og sinn.» Legg merke til at Paulus videre sier: «Gjør ikke noe av selvhevdelse [trettesyke, EN] og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv.» — Filipperne 2: 1—3.
9. Hvordan kan vi unngå å være trettesyke og selvopptatte?
9 En person som ikke setter andre høyere enn seg selv, men lider av trettesyke, er en som har en «sterk, sykelig trang til å yppe trette». (Norsk Riksmålsordbok) Denne egenskapen kan komme til uttrykk ved at en får i gang «ordkrig». (1. Timoteus 6: 4, EN) Det er selvfølgelig ånden bak ordene og de tankene ordene skal overbringe, vi bør være mest opptatt av. Vær derfor ikke pirkete når det gjelder ord og uttrykk som du hører eller leser. Og hva om noen som du snakker med, gir uttrykk for et annet syn enn det du har, i et eller annet trosspørsmål? Hold deg da lojalt til de bibelske opplysningene som Gud gir gjennom den ’tro og kloke tjener’. (Matteus 24: 45—47) Det var jo på den måten vi først lærte sannheten å kjenne. Det at vi erkjenner dette, hjelper oss til å unngå å være selvopptatte og føle oss for betydningsfulle.
Framelsk personlig interesse for andre
10. Hvordan bør Filipperne 2: 4 anvendes i menigheten?
10 Husk at Paulus formante oss til ’ikke med personlig interesse bare å ha øye for våre egne saker, men også for de andres saker’. (Filipperne 2: 4, NW) Hva betyr det? Akkurat som det kan være nyttig for oss å være observante når vi er ute i felttjenesten, vil det at vi har øye for andre i menigheten og viser interesse for deres ve og vel, være nyttig i den forstand at det styrker det kjærlighetens bånd som binder oss sammen. Særlig de eldste har et ansvar når det gjelder å vise omtanke for sine trosfeller, for som det sies i et ordspråk: «Merk deg vel hvordan sauene dine ser ut.» (Ordspråkene 27: 23) Selvfølgelig kan og bør vi alle være våkne for våre trosfellers behov. — 1. Peter 2: 17.
11. Hvorfor må vi være oppmerksomme når vi snakker med våre åndelige brødre og søstre?
11 En annen måte du kan fremme enheten og framelske interesse for andre på, er å ta deg god tid til å kommunisere med dine åndelige brødre og søstre. Finn ut hva de tenker på. Det kan du gjøre når du besøker dem, før og etter møtene i Rikets sal og i pausene på stevnene våre. Hør godt etter når de snakker. Når vi gjør dette, kan det være at vi får høre om de problemene de har, men da kan vi kanskje hjelpe dem med å bære byrdene og dermed oppfylle Kristi lov. (Galaterne 6: 2) Men det er ved å gjøre noe mer enn å snakke med våre brødre at vi kan verne om enheten i menigheten. Hva er det?
Vis fellesskapsfølelse
12. Hvorfor bør vi vise fellesskapsfølelse?
12 Fellesskapsfølelse fremmer også den kristne enhet. Ettersom vi blir utsatt for stadig mer press fra forskjellige hold, trenger vi alle å vise følelse av samhørighet. Måtte vi aldri bli så opptatt av det vi tenker på, at vi unnlater å ta hensyn til andres følelser. For å nevne et eksempel: Så snart en bror som skulle ha en post på tjenestemøtet, hadde kommet til møtet, begynte en eldste å snakke med ham om en sak som skulle opplyses. Den eldste ble overrasket og skamfull da broren så på ham, smilte og sa: «Først god kveld, bror!» Det som skulle opplyses, ble drøftet etter at de hadde hilst vennlig på hverandre og broren slappet mer av. Den eldste lærte her noe viktig. Vær ikke for snar, for da kan det være at du forsømmer å være oppmerksom og å oppføre deg slik at du kan ha et hyggelig forhold til andre.
13. Hva får fellesskapsfølelse de eldste til å gjøre?
13 Det at de eldste har fellesskapsfølelse, får dem til å vise medfølelse og andre gode egenskaper. Noen ganger må de være milde, «som når en mor steller med sine barn». (1. Tessaloniker 2: 7) For å hjelpe andre må de ofte vise stor tålmodighet og kjærlighet. De trenger kanskje å oppmuntre dem som har ’forlatt sin første kjærlighet’, til å gjøre mer og hjelpe dem til å forstå hvilken presserende tid vi lever i. (Åpenbaringen 2: 4; 2. Timoteus 4: 2; Hebreerne 6: 11, 12) De eldste er i likhet med Paulus «inderlig glad» i sine medkristne og formaner og setter mot i dem, slik at de kan «føre et liv verdig for Gud». — 1. Tessaloniker 2: 8, 11, 12.
14. Hvordan viste Paulus at han hadde fellesskapsfølelse?
14 Paulus viste ved sitt eksempel hvordan de eldste bør vise kjærlig omtanke for sine åndelige brødres og søstres ve og vel. Han skrev: «For ikke å snakke om alt det andre, så har jeg det daglige presset, omsorgen for alle menighetene.» Fordi Paulus brydde seg så mye om andre, kunne han spørre: «Hvem er svak, uten at jeg også er det? Hvem faller fra, uten at det brenner i meg?» Hvis du er en eldste, har du da en slik fellesskapsfølelse? — 2. Korinter 11: 28, 29.
Hvordan du kan vinne din bror
15. Hvilken veiledning som Jesus kom med i Matteus 18: 15, bør følges når det oppstår alvorlige vanskeligheter mellom brødre, og hva bør formålet være?
15 Som vi har sett, fremmer fellesskapsfølelsen enheten blant Jehovas tjenere. En sjelden gang kan det imidlertid oppstå personlige uoverensstemmelser. Når det dreier seg om alvorlige saker, må de kristne følge Jesu veiledning i Matteus 18: 15—17. Merk deg hva som er det første skrittet. Du skal snakke med din bror på tomannshånd for å ’tale ham til rette’. Hva bør formålet være? Jo, å ’vinne din bror’! Jesus sa: «Hører han på deg, har du vunnet din bror.» Heldigvis er det som regel nok å snakke sammen på tomannshånd for at det fredelige forholdet skal bli gjenopprettet når det er en uoverensstemmelse mellom to som tilber Jehova.
16. Hva bør du gjøre hvis du merker at en bror har noe imot deg?
16 Hvis du merker at en bror har noe imot deg, bør du følge Jesu veiledning om å «bli forlikt med ham». (Matteus 5: 24) Dere bør snakke ut om problemet på en rolig og vennlig måte og prøve å forstå hverandres synspunkt. På den måten kan saken vanligvis bringes ut av verden, og freden i menigheten kan bevares.
Hvordan du kan vinne ikke-troende
17, 18. Hvilken veiledning gav Peter kristne kvinner som har en ikke-troende mann?
17 En av de vanskeligste situasjoner å anvende Bibelens prinsipper i er i et hjem som er splittet i religiøs henseende. Mange kristne står på i trofasthet til tross for frustrasjoner og vanskeligheter som oppstår fordi det ikke er åndelig enhet i ekteskapet. Hvordan kan de bli hjulpet?
18 Fordi de eldste viser andre personlig interesse, gir de med glede åndelig hjelp til dem som lever i et hjem som er splittet religiøst sett. De kan for eksempel vise til den veiledningen Peter kom med angående kristne kvinners oppførsel i en slik situasjon. Han sier at de skal underordne seg under sin mann, selv om mannen er ikke-troende og «står Ordet imot». Hvorfor skal de underordne seg? For at mannen skal kunne «bli vunnet, ikke ved ord, men ved hustruens livsførsel». (1. Peter 3: 1) Men hvor virkningsfullt er det å følge denne veiledningen?
19. Nevn et eksempel som viser hvor nyttig veiledningen i 1. Peter 3: 1 er.
19 En kvinne som heter Vera, innrømmer at da hun ble kristen, snakket hun stadig med mannen sin om Bibelens sannhet, og han ble til slutt lei det. «Så begynte jeg å følge det bibelske rådet jeg fikk av en eldste,» sier hun, «og jeg ble klar over at det var bedre å være taktfull og vente med å snakke om sannheten til det bød seg passende anledninger.» I det alt vesentlige fulgte Vera veiledningen i 1. Peter 3: 1, selv om hun til en viss grad tok initiativet for å få mannen, Barry, til å drøfte bibelske prinsipper. Han fortalte senere: «I årenes løp la jeg merke til at Våkn opp! [Vakttårnets søsterorgan] lå på uvanlige steder rundt om i huset. Det inneholdt artikler som var praktiske og noen ganger lå foran nyhetene.» Som følge av det er Barry og Vera etter 20 år lykkelig forent i tjenesten for Jehova.
20. Hvordan kan de eldste hjelpe kristne menn som har en ikke-troende kone?
20 En troende mann møter store vanskeligheter hvis hans kone er motstander av den sanne kristendom og påvirker barna slik at de setter seg opp imot ham. De eldste kan vise en slik mann personlig interesse ved å gjøre ham oppmerksom på nyttige bibelske prinsipper. De kan for eksempel påpeke at selv om hans kone er motstander, er han familiens overhode og bør gi barna bibelsk opplæring. (Efeserne 6: 4) Han kan oppfordres til å ’vise forståelse i samlivet’ med sin kone, til å interessere seg for det hun gjør, og til å hjelpe henne med husarbeidet og å ta seg av barna. (1. Peter 3: 7) Den troende ektemann og far bør framfor alt oppmuntres til å holde kommunikasjonslinjene åpne, så han kan få vite hva som bor i hvert av familiemedlemmenes hjerte. De eldste kan også oppmuntre ham til å fortsette å prøve å hjelpe sin kone med ord som er krydret med «salt», til taktfullt å presentere Bibelens sannhet for henne ved passende anledninger. — Kolosserne 4: 6.
21. Hvordan kan en ikke-troende kvinne som er gift med en kristen, bli hjulpet til å fatte interesse for sannheten?
21 Hvis en viser interesse for en kristens ikke-troende ektefelle eller et annet ikke-troende medlem av familien, kan en i noen tilfelle skape en positiv innstilling til Rikets budskap. For å nevne et eksempel: En kristen mann var motløs fordi hans kone hadde vært en bitter motstander av sannheten i flere år. En eldste tilbød seg å stikke innom og hjelpe ham med en bibelsk drøftelse. Da han kom, hilste han vennlig på mannens kone og spurte: «Har du ikke lyst til å sitte sammen med oss?» Denne vennlige innbydelsen gjorde et slikt inntrykk på henne at hun med glede ble med på drøftelsen. Det tok ikke lang tid før hun tok imot sannheten og begynte å forkynne for andre.
22. Hvorfor bør vi vise hverandre personlig interesse?
22 La oss derfor som Jehovas vitner ’gjøre alt for det gode budskaps skyld’. (1. Korinter 9: 23, NW) Ja, «la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er våre søsken i troen». (Galaterne 6: 10) Måtte vi vise hverandre personlig interesse, slik at kjærligheten blomstrer i vårt verdensomfattende brorskap.
Hva svarer du?
◻ Spesielt hvorfor bør vi være interessert i andre?
◻ Hvordan kan vi framelske personlig interesse for våre trosfeller?
◻ Hvordan kan de eldste gi uttrykk for fellesskapsfølelse?
◻ Hva kan det føre til når vi viser ikke-troende personlig interesse?
[Bilde på sidene 16 og 17]
Akkurat som hvert verktøy er laget for å kunne brukes til et bestemt slags arbeid, har alle i den kristne menighet sine gudgitte evner som de kan bruke for å fremme Guds arbeid
Vis andre personlig interesse, så du kan fremme den kristne enhet
[Bilde på side 18]
Paulus viste ved sitt eksempel hvordan de eldste kan vise sine trosfeller kjærlig omtanke