Hvordan en kan styrke ekteskapet
«HAR en mann lov til å skille seg fra sin hustru av en hvilken som helst grunn?» spurte fariseerne, som prøvde å sette opp en felle for den store Lærer, Jesus Kristus. Han svarte dem ved å henvise til det første ekteskap som ble inngått, og framsatte så en norm: «Det som Gud har forent i samme åk, skal ikke noe menneske skille.»
Fariseerne argumenterte med at Moses hadde sørget for en ordning for skilsmisse ved å foreskrive bruken av «en skilsmisseattest». Jesus svarte dem: «Av hensyn til deres hardhjertethet gjorde Moses den innrømmelse at dere kan skille dere fra deres hustruer, men slik har det ikke vært fra begynnelsen av. Jeg sier dere at enhver som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn utukt og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd.» — Matteus 19: 3—9.
Fra begynnelsen av var det meningen at ekteskapet skulle være en permanent ordning. Ikke engang døden ville ha skilt det første ektepar, for menneskene ble skapt fullkomne med utsikter til å leve evig. Men de syndet, og deres synd forstyrret den ekteskapelige ordning. Fienden døden begynte å skille gifte par. Gud betrakter døden som slutten på et ekteskap, som vi kan lese i Bibelen: «En hustru er bundet hele den tiden hennes mann lever. Men hvis hennes mann skulle sovne inn i døden, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.» (1. Korinter 7: 39) Dette er vidt forskjellig fra slike religiøse skikker som enkebrenning, hvor en hustru når mannen dør, blir overtalt eller presset til å brenne seg selv til døde i den tro at ekteskapet vedvarer i et liv etter døden.
Ordningen i Moseloven
På den tid da Moseloven ble gitt, var forholdet mellom ektefeller så dårlig at Jehova av hensyn til israelittenes hardhjertethet innførte en ordning for skilsmisse. (5. Mosebok 24: 1) Det var ikke Guds hensikt at israelittiske ektemenn skulle misbruke denne loven og skille seg fra sin hustru på grunn av småfeil, noe som tydelig framgår av hans befaling om at de skulle elske sin neste som seg selv. (3. Mosebok 19: 18) Også det at de måtte utstede en skilsmisseattest, virket avskrekkende, for som en del av prosessen med å skrive attesten, måtte en mann som ønsket å skille seg, rådføre seg med menn med spesiell bemyndigelse, som ville bestrebe seg på å forlike partene. Nei, Gud gav ikke denne loven for å gi en mann rett til å skille seg fra sin kone «av en hvilken som helst grunn». — Matteus 19: 3.
Israelittene ignorerte imidlertid selve ånden i loven og utnyttet denne bestemmelsen ved å benytte alle slags påfunn til å skille seg. I det femte århundre før vår tidsregning handlet noen ektemenn troløst mot sin ungdoms hustru ved å skille seg fra henne av en hvilken som helst grunn. Jehova fortalte dem uttrykkelig at han hatet skilsmisse. (Malaki 2: 14—16, EN) Det var på bakgrunn av dette Jesus fordømte skilsmisse slik israelittene praktiserte det på hans tid.
Den eneste lovlige grunn til skilsmisse
Jesus nevnte imidlertid én lovlig grunn til skilsmisse, nemlig utukt. (Matteus 5: 31, 32; 19: 8, 9) Det ordet som her blir oversatt med «utukt», omfatter alle former for kjønnslige forbindelser utenfor den bibelske ekteskapsordning, det være seg med en av samme kjønn, med en av det annet kjønn eller med et dyr.
Likevel anbefalte ikke Jesus noen å skille seg fra en utro partner. Det er opp til den uskyldige ektefellen å avgjøre om han eller hun ønsker å skille seg etter å ha overveid hvilke følger en skilsmisse vil få. En hustru som overveier å skille seg på et bibelsk grunnlag, vil kanskje også ta i betraktning det Gud uttalte da han avsa dommen over den første kvinne etter at hun hadde syndet. I tillegg til selve dødsdommen sa Gud uttrykkelig til Eva: «Din lyst skal stå til din mann, og han skal råde over deg.» (1. Mosebok 3: 16) Oppslagsverket Commentary on the Old Testament av C. F. Keil og F. Delitzsch beskriver denne «lyst» som «et sterkt ønske som grenser til det sykelige». Den lyst som det her er tale om, er riktignok ikke like sterk hos alle kvinner, men når en hustru som ektemannen har vært utro mot, vurderer å skille seg, vil det være forstandig av henne å ta i betraktning de følelsesmessige behov som kvinner har arvet fra Eva. Ettersom det at den skyldige ektefellen har hatt sex utenfor ekteskapet, kan føre til at den uskyldige ektefellen blir påført en seksuelt overført sykdom, deriblant AIDS, har noen imidlertid valgt å søke skilsmisse på bakgrunn av det Jesus sa.
Opprinnelsen til familieproblemer
Menneskers hardhjertethet stammer fra den synd som det første menneskepar begikk mot Gud. (Romerne 5: 12) Det var også da familieproblemene begynte. Hvordan det? Da den første kvinne, Eva, ble fristet av en slange til å spise av den forbudte frukt, gikk hun rett bort og spiste den. Det var først etter at hun hadde tatt denne viktige beslutningen, at hun fortalte mannen sin hva slangen hadde sagt til henne. (1. Mosebok 3: 6) Ja, hun hadde handlet uten å rådføre seg med sin mann. Her ligger årsaken til de problemer som mange familier opplever i dag — mangel på fortrolig kommunikasjon.
Senere, da Adam og Eva ble stilt overfor følgene av sin synd, benyttet de begge den samme taktikk som mange ektepar benytter i dag, nemlig å skylde på andre. Den første mann, Adam, la skylden for det han hadde gjort, på sin kone og på Jehova. Han sa: «Kvinnen som du har satt til å være hos meg, hun gav meg av treet, og jeg spiste.» Kvinnen sa i sin tur: «Slangen lokket meg, og jeg spiste.» — 1. Mosebok 3: 12, 13.
Jehovas domsavsigelse over Adam og Eva varslet enda en faktor i de problemene som ville komme. Jehova sa til Eva vedrørende hennes forhold til sin mann: «Han skal råde over deg.» Mange ektemenn i dag rår i likhet med Isao, som ble nevnt i den første artikkelen, over sin kone på en ubarmhjertig måte uten å ta hensyn til hennes følelser. Likevel har mange hustruer fortsatt et sterkt ønske om å bli vist oppmerksomhet av ektemannen. Når dette ønsket ikke blir oppfylt, vil kanskje hustruen kreve å bli vist oppmerksomhet og handle selvisk. Når ektemannen er dominerende og hustruen krever å bli vist oppmerksomhet, tar selviskheten overhånd, og freden blir borte. I en rapport som heter «Hvordan en kan analysere vår tids skilsmisser», sier Shunsuke Serizawa: «Hvis vi ignorerer selve kjernen i dette problemet, nemlig det at folk har en tendens til å ville ha tingene på sin egen måte og prioritere egne interesser, ville det plutselig være umulig å analysere vår tids skilsmisser.»
Jehova har imidlertid gitt oss veiledning i sitt Ord, og de ektepar som følger denne veiledningen, kan allerede nå som ufullkomne mennesker glede seg over et visst mål av lykke i ekteskapet. Isao fulgte Guds veiledning og gleder seg nå over å ha et lykkelig familieliv. La oss se på hvordan bibelske prinsipper hjelper folk til å styrke ekteskapet.
Snakk ut om tingene
Mangel på kommunikasjon, en tendens til å skylde på andre og en selvisk holdning gjør det vanskelig for mange ektemenn og hustruer å forstå hverandres følelser. «Ettersom en forutsetning for å kunne oppnå et fortrolig forhold er at vi gir uttrykk for hva vi føler, krever fortrolighet fullstendig tillit. Og i dag er tillit en mangelvare,» sier forskeren Caryl S. Avery. Når vi deler våre innerste følelser med en annen, bygges det opp en slik tillit. Dette krever fortrolig kommunikasjon mellom mann og hustru.
I Ordspråkene benyttes det en illustrasjon for å oppmuntre oss til å dele våre innerste tanker. Det sies: «Som dypt vann er tankene i mannens hjerte; den som er forstandig, kan øse av dem [drar det opp, EN].» (Ordspråkene 20: 5) Ektefeller må være forstandige og dra opp de tanker som befinner seg langt inne i den andres hjerte. Ektefellen din er for eksempel opprørt. Istedenfor å si: «Jeg har hatt en hard dag selv», kan du vennlig spørre: «Har du hatt en hard dag? Hva har skjedd?» Det kan kreve tid og anstrengelser å lytte til ektefellen, men det er vanligvis mer hyggelig, tilfredsstillende og tidsbesparende å bruke tid på den måten, enn det er å ignorere ektefellen og måtte hanskes med sterke følelser som bryter ut på et senere tidspunkt.
For å vinne hverandres tillit må ektefellene prøve å gi uttrykk for sine følelser på en måte som den andre kan forstå. «Tal sannhet,» sier Bibelen, «for vi er lemmer som tilhører hverandre.» (Efeserne 4: 25) Å tale sannhet krever god dømmekraft. Sett at en hustru føler at hun ikke blir hørt. Før hun taler, bør hun tenke på det ordspråket som sier: «Klok er den som sparer på ord, den kaldblodige [en mann med dømmekraft, NW] er en fornuftig mann.» (Ordspråkene 17: 27) Istedenfor å anklage mannen ved å si: «Du hører aldri på meg!», vil det være mye bedre at hun på en rolig måte gir uttrykk for hva hun føler, før frustrasjon og skuffelse bygger seg opp inni henne. Kanskje hun kunne lette sitt hjerte ved for eksempel å si: «Jeg vet at du har det travelt, men jeg ville blitt veldig glad om jeg kunne få være litt mer sammen med deg.»
«Planer mislykkes hvor det ikke er noen fortrolig samtale,» sier Bibelen. (Ordspråkene 15: 22, NW) Din ektefelle elsker deg, men det betyr ikke at han eller hun er i stand til å lese tankene dine. Du må på en taktfull måte fortelle ham eller henne hvordan du føler det. Dette vil hjelpe dere som et kristent ektepar til å foreta nødvendige justeringer, slik at dere kan «bevare åndens enhet i fredens forenende bånd». — Efeserne 4: 2, 3.
Ta for eksempel Kazuo, som var en tøffelhelt og hadde en uimotståelig trang til å spille om penger. Han var nedtynget av gjeld som beløp seg til flere hundre tusen kroner. Han lånte penger for å betale gjelden og sank dermed bare enda dypere ned i gjeld. Så begynte han å studere Bibelen og samlet til slutt nok mot til å fortelle sin kone om problemene sine. Han var forberedt på å bli møtt med en strøm av anklager. Men han fikk seg en overraskelse da hans kone, som hadde begynt å studere Bibelen en tid før ham, rolig svarte: «La oss prøve å finne ut hvordan vi kan tilbakebetale gjelden.»
Dagen etter drog de til sine kreditorer og begynte å betale av på det de skyldte; ja, de solgte til og med huset sitt. Det tok dem nesten et år å bli kvitt gjelden. Hva var det som hadde forandret hans kone, Kimie? Hun sier: «De ordene som vi finner i Filipperne, kapittel 4, versene 6 og 7, er virkelig sanne: ’Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse; og Guds fred, som overgår all tanke, skal vokte deres hjerter og deres forstandsevner ved Kristus Jesus.’» Hun tilføyer: «En venninne av meg ble overrasket over å se hvor fornøyd jeg var trass i våre vanskeligheter, så hun begynte å studere Bibelen sammen med meg.» Kazuo og hans kone er siden blitt døpt, og nå har de et lykkelig familieliv.
I tillegg til å vise hverandre tillit og fortelle hverandre sannheten gjorde de ektemennene og hustruene som opplevde det ovennevnte, noe som hjelper ektepar til å løse ekteskapelige problemer. De vendte seg i bønn til grunnleggeren av ekteskapsordningen, Jehova Gud. Trass i de problemer og vanskeligheter som ektepar står overfor, vil han velsigne dem med sin fred, som overgår all tanke, hvis de gjør sitt beste for å følge hans prinsipper og legger resten i hans hånd. Det er spesielt nyttig å be sammen. Mannen bør ta ledelsen i å ’øse ut for Gud det som fyller hjertet’, og søke hans ledelse og veiledning i ethvert problem som han og hans kone måtte møte. (Salme 62: 9) Jehova Gud vil avgjort høre slike bønner.
Ja, det er mulig å styrke ekteskapet. Selv nå, mens vi lever som ufullkomne mennesker i et urolig samfunn, kan ektepar finne stor glede i ekteskapet. Du kan finne ytterligere praktiske forslag og gudgitt veiledning i boken Hvordan du kan oppnå et lykkelig familieliv, som er utgitt av Selskapet Vakttårnet. Ektepar som oppriktig bestreber seg på å følge bibelske prinsipper i sitt liv, har dessuten håp om å bli knyttet sammen i kjærlighet i den nær forestående, nye verden, som Gud skal opprette.