«Lær oss å be»
«En av disiplene [sa] til ham: ’Herre, lær oss å be.’» — LUKAS 11: 1.
1—3. a) Hvorfor var Jesu disipler interessert i å lære hvordan de skulle be? b) Hvilke spørsmål oppstår med hensyn til bønn?
NOEN er begavet med en fin sangstemme. Andre har naturlig talent som musikere. Men for å kunne yte sitt beste må også disse sangerne og instrumentalistene få undervisning. Slik er det også når det gjelder bønn. Jesu Kristi disipler ble klar over at de trengte undervisning for at Gud skulle høre deres bønner.
2 Jesus pleide å be personlige bønner til sin Far. Det gjorde han for eksempel hele natten før han valgte ut de 12 apostlene. (Lukas 6: 12—16) Selv om han også oppfordret disiplene til å be personlige bønner, hørte de ham be offentlige bønner og så at han ikke var som de religiøse hyklerne som bad for å bli sett av mennesker. (Matteus 6: 5, 6) Det er derfor logisk at Jesu disipler var interessert i å lære hvordan de skulle be. Vi leser: «En gang var han et sted og bad. Da han var ferdig med å be, sa en av disiplene til ham: ’Herre, lær oss å be, slik som Johannes [døperen] lærte sine disipler.’» — Lukas 11: 1.
3 Hva svarte Jesus? Hva kan vi lære av hans eksempel? Og hvordan kan vi dra nytte av det han lærte disiplene om bønn?
Hva vi kan lære
4. Hvorfor bør vi «be uavlatelig», og hva vil det si å gjøre det?
4 Vi kan lære mye av Jesu ord og eksempel når det gjelder bønn. Én ting vi kan lære, er at når Guds fullkomne Sønn trengte å be regelmessig, har hans ufullkomne disipler mye større behov for hele tiden å se hen til Gud for å få veiledning, trøst og åndelig næring. Vi bør derfor «be uavlatelig». (1. Tessaloniker 5: 17, EN) Det betyr selvfølgelig ikke at vi bestandig må ligge på kne, men at vi hele tiden bør ha en bedende holdning. Vi bør se hen til Gud for å få veiledning når det gjelder alle livets områder, slik at vi kan handle klokt og alltid ha hans godkjennelse. — Ordspråkene 15: 24.
5. Hva kan legge beslag på tid vi bør bruke til bønn, og hva bør vi gjøre med det?
5 Nå i de «siste dager» er det mye som kan legge beslag på den tiden vi bør bruke til bønn. (2. Timoteus 3: 1) Men hvis bekymringer i forbindelse med vårt hjem eller vårt verdslige arbeid eller lignende gjør det vanskelig for oss å be regelmessig til vår himmelske Far, er vi for tynget av livets bekymringer. En slik situasjon bør vi rette på med én gang, for hvis vi ikke ber, vil vi miste troen. Enten bør vi redusere våre verdslige forpliktelser eller danne en motvekt mot livets bekymringer ved at vi mer oppriktig og oftere vender oss til Gud for å få rettledning. Vi bør være «årvåkne med hensyn til bønn». — 1. Peter 4: 7, NW.
6. Hvilken bønn skal vi studere nå, og hvorfor?
6 I det som er blitt kalt mønsterbønnen, lærte Jesus disiplene hvordan de skulle be, ikke nøyaktig hva de skulle si. Lukas’ beretning er litt annerledes enn Matteus’ beretning, for de skrev om forskjellige anledninger. Vi skal studere denne bønnen som et eksempel på hva slags bønner vi kan be som Jesu etterfølgere og Jehovas vitner.
Vår Far og hans navn
7. Hvem har det privilegium å kalle Jehova «Fader vår»?
7 «Fader vår, du som er i himmelen!» (Matteus 6: 9; Lukas 11: 2) Ettersom Jehova er menneskenes Skaper og bor i det himmelske rike, er det riktig å tiltale ham som «Fader vår, du som er i himmelen». (1. Kongebok 8: 49; Apostlenes gjerninger 17: 24, 28) Når vi sier Fader «vår», erkjenner vi at også andre har et nært forhold til Gud. Men hvem har det ubegrensede privilegium å kalle ham Far? Det er bare innviede, døpte personer som tilhører hans familie av tilbedere, som har det. Når vi kaller Jehova vår Far, viser vi at vi tror på Gud og innser at det eneste grunnlag for forlikelse med ham er full godkjennelse av Jesu gjenløsningsoffer. — Hebreerne 4: 14—16; 11: 6.
8. Hvorfor bør vi lengte etter å bruke tid til å be til Jehova?
8 Vi bør virkelig føle oss nær knyttet til vår himmelske Far. Som barn som aldri blir trett av å gå til sin far, bør vi lengte etter å bruke tid til å be til Gud. Dyp takknemlighet for hans åndelige og materielle velsignelser bør få oss til å takke ham for hans godhet. Vi bør ha lyst til å gå til ham med det som tynger oss, i tillit til at han vil sørge for oss. (Salme 55: 23) Vi kan være sikker på at hvis vi er trofaste, vil alt ordne seg til slutt, fordi han har omsorg for oss. — 1. Peter 5: 6, 7.
9. Hva er bønnen om at Guds navn må bli helliget, en anmodning om?
9 «La ditt navn holdes hellig [bli helliget, NW].» (Matteus 6: 9; Lukas 11: 2) Ordet «navn» sikter noen ganger til selve personen, og å ’hellige’ vil si å gjøre hellig, sette til side eller holde hellig. (Jevnfør Åpenbaringen 3: 4, EN.) En bønn om at Guds navn må bli helliget, er derfor i virkeligheten en anmodning om at Jehova må gå til handling for å helliggjøre seg selv. Hvordan skal han gjøre det? Ved å fjerne all den vanære som er ført over hans navn. (Salme 135: 13) For å gjøre det vil Gud fjerne det onde, opphøye seg selv og sørge for at nasjonene får sanne at han er Jehova. (Esekiel 36: 23; 38: 23) Hvis vi lengter etter å oppleve denne dagen og virkelig verdsetter Jehovas storhet, vil vi alltid nærme oss ham i den ærbødige ånd som ligger i ordene ’la ditt navn bli helliget’.
Guds rike og hans vilje
10. Hva betyr det når vi ber om at Guds rike må komme?
10 «La ditt rike komme.» (Matteus 6: 10; Lukas 11: 2) Det riket det siktes til her, er Jehovas overherredømme, slik det gir seg til kjenne ved den himmelske messianske regjering, som består av Jesus Kristus og de «hellige» som er forent med ham. (Daniel 7: 13, 14, 18, 27; Jesaja 9: 6, 7; 11: 1—5) Hva vil det si å be om at det må «komme»? Det vil si å be om at Guds rike må komme mot alle jordiske motstandere av Guds styre. Etter at Riket har ’knust og gjort ende på alle de jordiske rikene’, vil det gjøre hele jorden til et paradis. — Daniel 2: 44; Lukas 23: 43, NW.
11. Hva vil vi gjøre hvis vi lengter etter at Jehovas vilje skal skje i hele universet?
11 «La din vilje skje på jorden som i himmelen.» (Matteus 6: 10) Dette er en anmodning om at Gud må gjennomføre sin hensikt med jorden, blant annet fjerne sine fiender. (Salme 83: 10—19; 135: 6—10) Når vi ber om dette, viser vi at vi lengter etter at Guds vilje skal bli gjennomført i hele universet. Hvis dette ligger oss på hjertet, vil vi alltid gjøre Jehovas vilje så godt vi kan. Vi kan ikke ærlig komme med en slik bønn hvis vi ikke oppriktig bestreber oss på å la Guds vilje skje i vårt eget tilfelle. Hvis vi ber på denne måten, bør vi forvisse oss om at vi ikke gjør noe som er i strid med hans vilje, at vi for eksempel har følge med en ikke-troende eller følger verdslige veier. (1. Korinter 7: 39; 1. Johannes 2: 15—17) Vi bør isteden alltid ha i tankene følgende spørsmål: «Hva er Jehovas vilje i denne saken?» Ja, hvis vi elsker Gud av hele vårt hjerte, vil vi søke hans ledelse i alle livets gjøremål. — Matteus 22: 37.
Vårt daglige brød
12. Hvilken god virkning har det på oss at vi ber om bare det «daglige brød»?
12 «Gi oss i dag vårt daglige brød.» (Matteus 6: 11) I Lukas’ beretning leser vi: «Gi oss vårt brød for dagen i samsvar med dagens behov.» (Lukas 11: 3, NW) Når vi ber Gud skaffe til veie det som er nødvendig for å dekke det «daglige» behov for mat, styrker det troen på hans evne til å gi oss det vi trenger, fra dag til dag. Israelittene skulle sanke manna ’hver dag det de trengte’, ikke for en uke eller mer. (2. Mosebok 16: 4) Dette er ikke en bønn om delikatesser og om overflod, men om å få dekket våre daglige behov etter hvert som de oppstår. Det at vi ber om bare det daglige brød, hjelper oss også til ikke å bli griske. — 1. Korinter 6: 9, 10, NW.
13. a) Hva betyr det i vid forstand å be om det daglige brød? b) Hvilken holdning bør vi ha, selv om vi arbeider hardt og likevel bare så vidt har det vi trenger for å leve?
13 I vid forstand viser det at vi ber om det daglige brød, at vi ikke føler oss uavhengige, men hele tiden ser hen til Gud for å få mat, drikke, klær og andre nødvendige ting. Som innviede medlemmer av vår himmelske Fars familie av tilbedere stoler vi på ham, men vi sitter ikke med hendene i fanget og venter på at han mirakuløst skal sørge for oss. Vi arbeider og bruker de midler som måtte stå til rådighet, for å skaffe oss mat og andre nødvendige ting. Men vi takker med rette Gud i bønn, for bak de tingene vi får, ser vi vår himmelske Fars kjærlighet, visdom og makt. (Apostlenes gjerninger 14: 15—17; jevnfør Lukas 22: 19.) Vår flid kan kanskje føre til velstand. Men selv om vi arbeider hardt og bare så vidt har nok, bør vi være takknemlige og tilfreds. (Filipperne 4: 12; 1. Timoteus 6: 6—8) En gudfryktig person som har et alminnelig kosthold og alminnelige klær, kan være mye lykkeligere enn en som er materielt velstående. Så selv om vi har lite på grunn av omstendigheter som vi ikke er herre over, bør vi ikke miste motet. Vi kan likevel være åndelig rike. Ja, vi trenger ikke å være fattige når det gjelder tro, håp og kjærlighet til Jehova, som vi retter vår pris og takk til i oppriktig bønn.
Tilgivelse for våre synder
14. Hvilken skyld ber vi om tilgivelse for, og hva anvender Gud i denne forbindelse?
14 «Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere.» (Matteus 6: 12) Lukas’ beretning viser at den «skyld» det er snakk om, er «synder». (Lukas 11: 4) Vår nedarvede syndighet hindrer oss i å gjøre alt i samsvar med vår Fars fullkomne vilje. Disse feilene er derfor på en måte blitt vår skyld, våre forpliktelser overfor Gud, siden vi begynte å «leve ved Ånden». (Galaterne 5: 16—25; jevnfør Romerne 7: 21—25.) Vi har denne skyld fordi vi er ufullkomne og ikke fullt ut kan holde mål når det gjelder Guds normer. Men vi har det privilegium å kunne be om tilgivelse for disse syndene. Vi er glad for at Gud kan anvende verdien av Jesu gjenløsningsoffer på denne skyld, disse syndene. — Romerne 5: 8; 6: 23.
15. Hvilken holdning bør vi ha til nødvendig tukt?
15 Hvis vi regner med at Gud skal tilgi vår skyld, våre synder, må vi angre og være villig til å ta imot tukt. (Ordspråkene 28: 13; Apostlenes gjerninger 3: 19, EN) Fordi Jehova elsker oss, gir han oss den tukt vi personlig trenger, så vi kan rette på våre svakheter. (Ordspråkene 6: 23; Hebreerne 12: 4—6) Vi kan selvfølgelig være lykkelige hvis det at vi har fått større tro og kunnskap, har ført til at vårt hjerte er blitt så godt formet i samsvar med Guds lover og prinsipper at vi aldri med overlegg begår en overtredelse. Men hva om vi merker at det gale vi gjør, til en viss grad er forsettlig? Da bør vi bli dypt bedrøvet og be oppriktig om tilgivelse. (Hebreerne 10: 26—31, vers 26 fra NW) Vi bør anvende den veiledning vi har fått, og raskt korrigere vår kurs.
16. Hvorfor er det til gagn for oss å fortsette å be Gud om å tilgi våre synder?
16 Det er til gagn for oss at vi regelmessig ber Gud om å tilgi våre synder. Når vi gjør det, har vi hele tiden vår syndighet klart for oss, og det bør ha en ydmykende virkning på oss. (Salme 51: 5, 6, 9) Vi trenger at vår himmelske Far «tilgir oss syndene og renser oss for all urett». (1. Johannes 1: 8, 9) Det at vi nevner våre synder i bønn, hjelper oss dessuten til å fortsette å gjøre sterk motstand mot den. Vi blir dermed også hele tiden minnet om vårt behov for gjenløsningen og verdien av Jesu utøste blod. — 1. Johannes 2: 1, 2; Åpenbaringen 7: 9, 14.
17. Hvordan er det at vi ber om tilgivelse, til hjelp for oss i vårt forhold til andre?
17 Det at vi ber Gud om tilgivelse, hjelper oss også til å være barmhjertige, medfølende og gavmilde overfor dem som synder mot oss i stort og smått. Lukas’ beretning lyder: «Tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som har syndet mot oss.» (Lukas 11: 4) Vi kan i virkeligheten bare få Guds tilgivelse hvis vi allerede «har tilgitt dem som har skyld imot oss», personer som har syndet mot oss. (Matteus 6: 12, LB; Markus 11: 25) Jesus tilføyde: «For dersom dere tilgir mennesker den urett de gjør mot dere, skal også den Far dere har i himmelen, tilgi dere. Men om dere selv ikke tilgir, skal heller ikke han tilgi det dere har forbrutt.» (Matteus 6: 14, 15) Det at vi ber om tilgivelse for våre synder, bør få oss til å finne oss i det andre gjør, og tilgi dem. Apostelen Paulus skrev: «Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre.» — Kolosserne 3: 13; Efeserne 4: 32.
Fristelse og den onde
18. Hvorfor bør vi aldri klandre Gud for våre fristelser og prøvelser?
18 «Led oss ikke inn i fristelse.» (Matteus 6: 13; Lukas 11: 4) Disse ordene betyr ikke at Jehova Gud frister oss til å synde. Bibelen sier noen ganger at Gud gjør eller er årsak til ting som han bare tillater. (Rut 1: 20, 21; jevnfør Forkynneren 11: 5.) Men «Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen,» skrev disippelen Jakob. (Jakob 1: 13) La oss derfor aldri klandre vår himmelske Far for at han frister og prøver oss med onde ting, for det er Satan som er fristeren, og som prøver å lede oss slik at vi synder mot Gud. — Matteus 4: 3; 1. Tessaloniker 3: 5.
19. Hvordan kan vi be med hensyn til fristelse?
19 Når vi ber Jehova om ikke å lede oss inn i fristelse, ber vi ham i virkeligheten om ikke å la oss gi etter når vi blir fristet eller presset til å være ulydig mot ham. Vi kan bønnfalle vår Far om å lede våre skritt, slik at vi ikke vil møte noen fristelse som er for stor for oss. Paulus skrev i den forbindelse: «Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan klare det.» (1. Korinter 10: 13) Vi kan be Jehova om å lede oss slik at vi ikke blir fristet over evne, og om å sørge for en utvei når vi er i dypeste nød. Fristelsene kommer fra Djevelen, vårt syndige kjød og andres svakheter, men vår kjærlige Far kan lede oss slik at vi ikke gir etter.
20. Hvorfor bør vi be Jehova om å frelse oss fra «den onde»?
20 «Men frels oss fra det onde [den onde, NW].» (Matteus 6: 13) Gud kan så avgjort hindre Satan, «den onde», i å seire over oss. (2. Peter 2: 9) Og aldri har det vært større behov enn nå for å bli frelst fra Djevelen, for «hans vrede er stor, fordi han vet at han bare har en kort tid igjen». (Åpenbaringen 12: 12) Vi vet hva Satan har i sinne, men han er også klar over hvilke svakheter vi har. Vi trenger derfor å be om at Jehova må holde oss unna klørne på motstanderen, som er som en løve. (2. Korinter 2: 11; 1. Peter 5: 8, 9; jevnfør Salme 141: 8, 9.) Hvis vi for eksempel er interessert i å gifte oss, trenger vi kanskje å be Jehova om å frelse oss fra det Satan har i sinne, og fra fristelsen til å dyrke verdslige bekjentskaper som kan føre til umoral eller til at vi bryter Guds lov ved å gifte oss med en ikke-troende. (5. Mosebok 7: 3, 4; 1. Korinter 7: 39) Lengter vi etter å oppnå velstand? Da kan det være at vi trenger å be for å få hjelp til å motstå fristelser til å spille om penger eller svindle. Satan er oppsatt på å ødelegge vårt forhold til Jehova, så han vil bruke ethvert våpen i sitt lager av fristelser. Måtte vi derfor hele tiden be til vår himmelske Far, som aldri overlater de rettskafne til fristelser, og som frelser oss fra den onde.
Bønn bygger opp troen og styrker håpet
21. Hvilket gagn har vi hatt av å be om at Riket må komme?
21 Vår himmelske Far, som frelser oss fra den onde, finner glede i å velsigne oss rikelig. Men hvorfor har han i så lang tid latt sitt kjære folk be: «La ditt rike komme»? Det at vi i årenes løp har bedt om dette, har gitt oss et større ønske om at Riket må komme, og større verdsettelse av Riket. En slik bønn minner oss om hvor stort behov det er for denne godgjørende, himmelske regjering. Den gjør også at vi har klart for oss håpet om liv under Rikets styre. — Åpenbaringen 21: 1—5.
22. Hvilken holdning bør vi alltid ha til det å be til vår himmelske Far, Jehova?
22 Bønn bygger utvilsomt opp troen på Jehova. Vårt forhold til ham blir styrket når han besvarer våre bønner. La oss derfor aldri bli trett av å vende oss til ham hver dag med lovprisning, takk og påkallelse. Og måtte vi være takknemlig for det nyttige svaret Jesus kom med da disiplene sa: «Herre, lær oss å be.»
Husker du?
◻ Hva kan vi lære av Jesu ord og eksempel når det gjelder bønn?
◻ Hva bør vi regelmessig be om når det gjelder vår himmelske Far og hans navn?
◻ Hva ber vi om når vi ber om at Guds rike må komme og hans vilje må skje på jorden?
◻ Hva ber vi om når vi ber om det daglige brød?
◻ Hva betyr det når vi ber om at Jehova må tilgi oss vår skyld?
◻ Hvorfor er det viktig å be om at vi ikke må bli fristet, og om at vi må bli frelst fra Satan, den onde?
[Bilde på side 16]
Jesu disipler bad ham om å lære dem å be. Vet du hvordan vi kan ha gagn av det han lærte dem om bønn?