Avvis «verdiløse ting»
«Den som jager etter verdiløse ting, mangler hjerte.» — ORDSP. 12: 11.
1. Hva slags verdifulle ting kan vi være i besittelse av, og hva er den beste måten å bruke dem på?
SOM kristne er vi alle i besittelse av verdifulle ting av et eller annet slag. Det kan dreie seg om forholdsvis god helse og fysisk styrke, medfødte mentale evner eller økonomiske midler. Fordi vi elsker Jehova, er vi glad for å kunne bruke slike ressurser i tjenesten for ham og på den måten følge den inspirerte formaningen: «Ær Jehova med dine verdifulle ting.» — Ordsp. 3: 9.
2. Hvilken advarsel gir Bibelen når det gjelder verdiløse ting, og hvordan har denne advarselen sin gyldighet i bokstavelig forstand?
2 På den annen side snakker Bibelen også om verdiløse ting og advarer oss mot å kaste bort vår tid og våre krefter på å jage etter dem. Legg for eksempel merke til det som står i Ordspråkene 12: 11: «Den som dyrker sin jord, kommer selv til å bli mettet med brød, men den som jager etter verdiløse ting, mangler hjerte.» Det er ikke vanskelig å forstå hvordan dette ordspråket har sin gyldighet i bokstavelig forstand. Hvis en mann bruker sin tid og sine krefter på å arbeide hardt for å forsørge familien sin, har han gode muligheter til å oppnå en viss trygghet. (1. Tim. 5: 8) Hvis han derimot jager etter verdiløse ting, viser han at han «mangler hjerte», at han mangler god vurderingsevne og rette motiver. En slik mann kommer høyst sannsynlig til å lide nød.
3. Hvordan kan vi anvende Bibelens advarsel mot verdiløse ting på vår tilbedelse?
3 Men hva om vi anvender prinsippet i ordspråket på vår tilbedelse? Da forstår vi at en kristen som flittig og trofast tjener Jehova, oppnår virkelig trygghet. Han kan ha tillit til at Gud vil velsigne ham nå, og han har et sikkert håp for framtiden. (Matt. 6: 33; 1. Tim. 4: 10) Men en kristen som lar seg distrahere av verdiløse ting, setter sitt forhold til Jehova og sine utsikter til å oppnå evig liv i fare. Hvordan kan vi unngå det? Vi må forstå hvilke ting i livet som er verdiløse, og være fast bestemt på å avvise dem. — Les Titus 2: 11, 12.
4. Hva er det som er verdiløse ting i generell forstand?
4 Hva er det så som er verdiløse ting? I generell forstand kan det være alt som hindrer oss i å tjene Jehova av hele vår sjel. Det kan for eksempel dreie seg om forskjellige former for avkobling. Vi har selvfølgelig behov for avkobling. Men hvis vi bruker så mye tid på «morsomme» ting at vi forsømmer den virksomheten som hører med til vår tilbedelse, blir avkobling en verdiløs ting som er skadelig for vår åndelighet. (Fork. 2: 24; 4: 6) For å unngå dette går en kristen inn for å vise likevekt ved å være nøye med hvordan han bruker sin dyrebare tid. (Les Kolosserne 4: 5.) Det finnes imidlertid verdiløse ting som er mye farligere enn avkobling. Blant disse har vi falske guder.
Avvis verdiløse guder
5. Hvordan bruker Bibelen ofte ordet «verdiløs»?
5 Det er verdt å merke seg at i de fleste bibelversene der ordet «verdiløs» forekommer, blir det brukt om falske guder. For eksempel sa Jehova til Israel: «Dere skal ikke lage dere verdiløse guder, og dere skal ikke reise dere et utskåret bilde eller en hellig støtte, og dere skal ikke sette en stein som en gjenstand til beskuelse i deres land for å bøye dere for den.» (3. Mos. 26: 1) Kong David skrev: «Jehova er stor og skal lovprises i rikt mål, og han skal fryktes mer enn alle andre guder. For alle de guder folkene har, er verdiløse guder. Men Jehova, han har dannet himlene.» — 1. Krøn. 16: 25, 26.
6. Hvorfor er falske guder verdiløse?
6 Som David var inne på, er vi omgitt av vitnesbyrd om Jehovas storhet. (Sal. 139: 14; 148: 1—10) Det var utvilsomt et stort privilegium for israelittene å stå i et paktsforhold til Jehova. Så tåpelig det var av dem å vende seg bort fra ham og bøye seg for utskårne bilder og hellige støtter! I kritiske tider viste det seg at de falske gudene virkelig var verdiløse. De kunne ikke redde seg selv, langt mindre dem som tilbad dem. — Dom. 10: 14, 15; Jes. 46: 5—7.
7, 8. Hvordan kan «Rikdom» bli som en gud?
7 I mange land i vår tid er det fremdeles vanlig at folk bøyer seg for menneskelagde billedstøtter, og slike avguder er like unyttige nå som de var i tidligere tider. (1. Joh. 5: 21) Bibelen omtaler imidlertid andre ting enn billedstøtter som guder. Tenk for eksempel på denne uttalelsen av Jesus: «Ingen kan være slave for to herrer; for enten vil han hate den ene og elske den andre, eller så vil han holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke være slaver for både Gud og Rikdom.» — Matt. 6: 24.
8 Hvordan kan «Rikdom» bli som en gud? Tenk som et eksempel på en stein som lå på marken i det gamle Israel. En slik stein kunne være nyttig når man skulle bygge et hus eller en mur. Hvis den på den annen side ble reist som «en hellig støtte» eller som «en gjenstand til beskuelse», ble den en snublestein for Jehovas folk. (3. Mos. 26: 1) På samme måte er penger nyttige. Vi trenger dem rett og slett for å kunne overleve, og vi kan gjøre god bruk av dem i tjenesten for Jehova. (Fork. 7: 12; Luk. 16: 9) Men hvis penger blir viktigere for oss enn vår kristne tjeneste, blir pengene i virkeligheten en gud for oss. (Les 1. Timoteus 6: 9, 10.) I denne verden, der folk legger så stor vekt på å oppnå velstand, må vi passe på at vi har et likevektig syn på penger. — 1. Tim. 6: 17—19.
9, 10. a) Hvordan ser en kristen på utdannelse? b) Hva er en fare ved høyere utdannelse?
9 Et annet eksempel på noe nyttig som kan bli en verdiløs ting, er verdslig utdannelse. Vi ønsker at barna våre skal bli velutdannede, slik at de kan klare seg godt i livet. Enda viktigere er det at en velutdannet kristen blir flinkere til å lese Bibelen med forståelse, komme til fornuftige konklusjoner når han resonnerer over problemer, og formidle bibelske sannheter på en klar og overbevisende måte. Å ta en god utdannelse tar tid, men det er vel anvendt tid.
10 Men hva med høyere utdannelse, som man kan få på en høyskole eller et universitet? Slik utdannelse blir i vide kretser betraktet som en forutsetning for å lykkes i livet. Men mange som tar høyere utdannelse, ender opp med et sinn som er fylt av skadelig propaganda. De kaster bort verdifulle ungdomsår som det hadde vært best å bruke i tjenesten for Jehova. (Fork. 12: 1) Det er kanskje ikke så overraskende at i land der mange har fått høyere utdannelse, er troen på Gud mindre utbredt enn noen gang. I stedet for å vende seg til denne verdens høyere utdanningsinstitusjoner for å oppnå trygghet stoler en kristen på Jehova. — Ordsp. 3: 5.
La ikke kjødelig begjær bli en gud
11, 12. Hvorfor sa Paulus om noen: «Deres gud er buken»?
11 I sitt brev til filipperne peker apostelen Paulus på noe annet som kan bli en gud. Han snakker om noen som tidligere var hans trosfeller, og sier om dem: «Det er mange — jeg har ofte nevnt dem, men nå nevner jeg dem også med gråt — som vandrer som fiender av Kristi torturpæl, og deres endelikt er tilintetgjørelse, og deres gud er buken, . . . og de har sitt sinn rettet mot ting som er på jorden.» (Fil. 3: 18, 19) Hvordan kan en persons buk, eller mage, bli en gud?
12 Det ser ut til at disse personene som Paulus kjente, begynte å legge større vekt på å tilfredsstille kjødelige begjær enn på å tjene Jehova sammen med Paulus. Noen kan bokstavelig ha spist eller drukket så mye at det utgjorde fråtsing eller drukkenskap. (Ordsp. 23: 20, 21; jevnfør 5. Mosebok 21: 18—21.) Andre kan ha valgt å dra full nytte av de mulighetene som fantes i datidens verden, slik at deres oppmerksomhet ble ledet bort fra tjenesten for Jehova. La oss passe på at et ønske om å leve det såkalte gode liv ikke får oss til å sette ned tempoet i vår helhjertete tjeneste for Jehova. — Kol. 3: 23, 24.
13. a) Hva er griskhet, og hvordan omtalte Paulus griskhet? b) Hvordan kan vi unngå griskhet?
13 Paulus nevnte også falsk tilbedelse i en annen sammenheng. Han skrev: «Død da deres lemmer som er på jorden, med hensyn til utukt, urenhet, seksuell lyst, skadelig begjær og griskhet, som er avgudsdyrkelse.» (Kol. 3: 5) Griskhet er et sterkt ønske om å skaffe seg noe man ikke har. Det kan gjelde materielle ting. Det kan også dreie seg om urett seksuelt begjær. (2. Mos. 20: 17) Er det ikke tankevekkende å få vite at slike begjær blir sidestilt med avgudsdyrkelse, tilbedelse av en falsk gud? Jesus brukte et levende billedspråk for å vise hvor viktig det er å holde slike urette begjær under kontroll for enhver pris. — Les Markus 9: 47; 1. Joh. 2: 16.
Vokt deg for ord som er verdiløse
14, 15. a) Hvordan ble mange på Jeremias tid villedet av «det som er verdiløst»? b) Hvorfor var Moses’ ord verdifulle?
14 Verdiløse ting kan innbefatte ord. For eksempel sa Jehova til Jeremia: «Det er løgn, det profetene profeterer i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem, og jeg har heller ikke gitt dem befaling eller talt til dem. Et falskt syn og spådommer og det som er verdiløst, og sitt hjertes svik taler de profetisk til dere.» (Jer. 14: 14) Disse falske profetene hevdet at de talte i Jehovas navn, men de gav uttrykk for sine egne ideer, sin egen visdom. Derfor talte de «det som er verdiløst». Disse uttalelsene utgjorde en åndelig fare. I 607 fvt. døde mange en for tidlig død for babylonske soldaters hånd fordi de hadde trodd på slike verdiløse ord.
15 I kontrast til dette sa Moses til israelittene: «Vend deres hjerter til alle de ord som jeg taler til dere som en advarsel i dag . . . For det er ikke et verdiløst ord for dere, men det betyr deres liv, og ved dette ord kan dere forlenge deres dager på den jord som dere går over Jordan til for å ta den i eie.» (5. Mos. 32: 46, 47) Ja, Moses’ ord var inspirert av Gud. De var derfor verdifulle, ja livsviktige, for nasjonens velferd. De som rettet seg etter dem, fikk et langt og godt liv. La oss alltid avvise verdiløse ord og holde fast ved verdifulle sannhetsord.
16. Hvordan ser vi på uttalelser fra vitenskapelig hold som er i strid med Guds Ord?
16 Blir det uttalt verdiløse ord i vår tid? Ja. For eksempel sier noen vitenskapsfolk at evolusjonsteorien og vitenskapelige oppdagelser på andre områder viser at det ikke lenger er nødvendig å tro på Gud, at alt kan forklares som naturlige prosesser. Burde slike hovmodige uttalelser bekymre oss? Selvfølgelig ikke! Menneskers visdom skiller seg fra Guds visdom. (1. Kor. 2: 6, 7) Men vi vet at når menneskers lære er i strid med det Gud har åpenbart, er det alltid menneskene som tar feil. (Les Romerne 3: 4.) Trass i de vitenskapelige framskritt som er blitt gjort på enkelte områder, er Bibelens vurdering av menneskers visdom fremdeles på sin plass: «Denne verdens visdom er dårskap for Gud.» Sammenlignet med Guds uendelige visdom er menneskers resonnementer verdiløse. — 1. Kor. 3: 18—20.
17. Hvordan bør vi se på uttalelser fra kristenhetens religiøse ledere og fra de frafalne?
17 Et annet eksempel på verdiløse ord finner vi blant kristenhetens religiøse ledere. De hevder at de taler i Guds navn, men de fleste av deres uttalelser er ikke basert på Bibelen, og det de sier, er i bunn og grunn verdiløst. De frafalne taler også verdiløse ord ved å hevde at de har større visdom enn den utnevnte «tro og kloke slave». (Matt. 24: 45—47) De frafalne gir imidlertid uttrykk for sin egen visdom, og deres ord er en snublestein for dem som lytter til dem. (Luk. 17: 1, 2) Hvordan kan vi unngå å bli villedet av dem?
Hvordan vi kan avvise verdiløse ord
18. På hvilke måter kan vi anvende den veiledningen vi finner i 1. Johannes 4: 1?
18 Den aldrende apostelen Johannes gav god veiledning i denne forbindelse. (Les 1. Johannes 4: 1.) I harmoni med Johannes’ veiledning oppfordrer vi alltid dem vi treffer i forkynnelsesarbeidet, til å prøve det de har lært, ved å sammenligne det med Bibelen. Dette er en god regel for oss også. Hvis noen er kritiske til sannheten eller rakker ned på menigheten, de eldste eller noen av våre brødre, godtar vi ikke deres uttalelser uten videre. I stedet spør vi oss selv: «Opptrer den som sprer denne historien, i harmoni med det Bibelen sier? Fremmer disse historiene eller beskyldningene Jehovas hensikt? Bidrar de til fred i menigheten?» Alle uttalelser som bryter ned brorskapet i stedet for å bygge det opp, er verdiløse ord. — 2. Kor. 13: 10, 11.
19. Hvordan passer de eldste på at deres ord ikke er verdiløse?
19 Når det gjelder verdiløse ord, kan også de eldste lære noe viktig. Når de er nødt til å gi veiledning, har de alltid sine begrensninger i tankene og tillater seg ikke å basere veiledningen utelukkende på sine egne kunnskaper. De bør alltid henvise til det Bibelen sier. Vi finner en fornuftig regel i noe apostelen Paulus sa: «Gå ikke ut over det som står skrevet.» (1. Kor. 4: 6) De eldste går ikke ut over det som står skrevet i Bibelen. Og som en utvidet anvendelse av dette prinsippet går de heller ikke ut over den bibelske veiledningen som står skrevet i den tro og kloke slaves publikasjoner.
20. På hvilke måter får vi hjelp til å avvise verdiløse ting?
20 Verdiløse ting — enten det dreier seg om «guder», ord eller noe annet — er svært skadelige. Av den grunn ber vi alltid om at Jehova må hjelpe oss til å se verdiløse ting som det de er, og at han må lære oss hvordan vi kan avvise dem. Når vi gjør det, sier vi i virkeligheten det samme som salmisten: «Vend mine øyne bort fra å se på det som er verdiløst; bevar meg i live på din vei.» (Sal. 119: 37) I den neste artikkelen skal vi se nærmere på verdien av å godta Jehovas veiledning.
Kan du forklare dette?
• Hvilke «verdiløse ting» i generell forstand må vi avvise?
• Hvordan kan vi unngå at penger blir som en gud?
• På hvilken måte kan det å la seg lede av kjødelige begjær bli avgudsdyrkelse?
• Hvordan kan vi avvise verdiløse ord?
[Bilde på side 3]
Israelittene ble oppfordret til å ’dyrke sin jord’ og unnlate å jage etter verdiløse ting
[Bilde på side 5]
Vi må aldri la ønsket om materielle ting få oss til å sette ned tempoet i tjenesten for Jehova
[Bilde på side 6]
De eldstes uttalelser kan ha stor verdi