Hva Bibelen sier

Er bekymring et tegn på at man mangler tro?

«BEKYMRINGER FORBUDT.» Under denne overskriften skrev en prest på begynnelsen av 1900-tallet at det å bekymre seg for materielle ting ikke bare er galt, men også «en svært alvorlig synd». Og en som for ikke så lenge siden skrev om det å overvinne bekymring og uro, sa: «Hvis vi bekymrer oss, viser det at vi ikke stoler på Gud.»

Begge disse personene trakk sine slutninger på grunnlag av denne uttalelsen som Jesus kom med i sin bergpreken: «Slutt med å være bekymret.» (Matteus 6: 25) Ettersom så mange i dag går rundt med bekymringer, kan vi spørre: Burde en kristen som er bekymret, ha dårlig samvittighet for det? Kan det at man er bekymret, tyde på at man mangler tro?

Gud kjenner våre behov

Bibelen hjelper oss til å skille mellom dagligdagse bekymringer og den synd som mangel på tro er. Dagligdagse bekymringer eller selv en forbigående mangel på tro på grunn av menneskelig svakhet må ikke forveksles med en fullstendig mangel på tillit til Gud som utspringer fra et ondt, uimottagelig hjerte. Kristne trenger derfor ikke å bli plaget av skyldfølelse når de fra tid til annen er bekymret.

Likevel må vi passe på at bekymringene ikke tar helt overhånd, slik at de ender opp med å styre livet vårt. Legg merke til visdommen i Jesu ord: «Vær derfor aldri bekymret og si: ’Hva skal vi spise?’, eller: ’Hva skal vi drikke?’, eller: ’Hva skal vi kle oss med?’» Så fortsatte han med disse trøsterike ordene: «Deres himmelske Far vet jo at dere trenger alt dette. Fortsett da å søke først riket og hans rettferdighet, så skal alt dette andre bli gitt dere i tillegg.» — Matteus 6: 25⁠—33.