PERLE

En glatt, forholdsvis hard og som oftest hvitaktig kule med en svakt iriserende glans. Perler har helt fra oldtiden vært brukt til smykker. (1Ti 2: 9; Åp 17: 4; 18: 11, 12, 15, 16; 21: 2, 21) En perle består av herdet kalsiumkarbonat og blir dannet i perlemuslinger og visse andre muslinger. Når et fremmedlegeme (for eksempel et sandkorn eller en liten parasitt) kommer inn mellom muslingens kappe og skall, stimuleres muslingen til å utskille et kalkholdig stoff som kalles perlemor. Dette legger seg som et glinsende lag omkring det irriterende fremmedlegemet og blir hardt. Lag på lag av perlemor avleirer seg etter hvert omkring fremmedlegemet, som utgjør perlens kjerne. Hvis kjernen som en følge av kappens sammentrekninger fortsetter å være fri fra skallet, blir det i løpet av noen år dannet en vakker perle.

De perlene som egner seg best til smykker, kommer fra havperlemuslingene, som finnes i de fleste tropiske farvann. Man har drevet et betydelig perlefiske i Persiabukta utenfor Bahrain og i Rødehavet.

Brukt billedlig. I Bibelen hentydes det noen ganger i billedlig tale til perlers store verdi. Angående den store verdien av sann visdom sa Job: «En sekk full av visdom er mer verd enn en sekk full av perler.» (Job 28: 18) I Bergprekenen sa Jesus Kristus: «Gi ikke det som er hellig, til hunder, og kast heller ikke deres perler for svin, for at de ikke skal tråkke dem ned med føttene og snu seg om og rive dere opp.» (Mt 7: 6) Jesus mente tydeligvis at hvis mennesker viser at de er som hunder eller svin som fullstendig mangler verdsettelse av åndelige ting, så bør man ikke anstrenge seg ytterligere for å dele åndelige tanker og åndelig lære med dem. Slike fordervede mennesker ville bare tråkke på verdifulle åndelige skatter og skjelle ut eller skade en som forsøker å dele slike skatter med dem. Jesus illustrerte også hvor dyrebart himlenes rike er, ved å sammenligne det med en perle som var så verdifull at en reisende kjøpmann som lette etter fine perler, straks gikk bort og ’solgte alt han hadde, og kjøpte den’. (Mt 13: 45, 46) Derved viste Jesus at en som verdsetter den virkelige verdien av å vinne fram til himlenes rike, burde være villig til å skille seg av med alt for å oppnå det. – Jf. Mt 11: 12; Lu 13: 23–25; Flp 3: 8–11.