Kristne manerer i en verden med dårlige manerer
«Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor fredelig sammen.» — SALME 133: 1.
1. Hva har skjedd med folks manerer?
«DE GODE manerene har lidd et nederlag de siste 25 årene,» sier journalisten Ann Landers. «Det er ikke bare det at menn ikke åpner bildøren for kvinner eller ikke tilbyr dem sitteplass på T-banen eller bussen. Det stikker dypere enn som så.» Overalt kan vi se at vi lever i en verden hvor dårlige manerer blir stadig vanligere. Folk sniker i køer, røyker i heiser hvor det er mange mennesker, spiller musikk med høy lydstyrke på offentlige steder og så videre. Situasjoner vi opplever daglig, viser at vi til tross for bedre utdannelsesmuligheter og bedre levestandard lever i en tidsalder da det å uttrykke seg vennlig og høflig nærmest er blitt avleggs og alminnelig folkeskikk stort sett er blitt glemt.
2. Hvorfor er ikke mangelen på gode manerer i vår tid overraskende?
2 Er alt dette overraskende? Egentlig ikke. Det får oss bare til å tenke på det apostelen Paulus sa under inspirasjon om folks oppførsel i «de siste dager», da det skulle «komme vanskelige tider». Han forutsa blant annet at folk skulle være «egoistiske, . . . fare med skryt, være overmodige, . . . utakknemlige, . . . ukjærlige og . . . mangle selvbeherskelse». (2. Timoteus 3: 1—3) Selv et flyktig blikk på forholdene viser at en slik oppførsel er vanlig i vår tid blant mennesker i alle aldere, i alle samfunnslag og av alle nasjonaliteter. Hvorfor er det slik? Hva er årsakene til den alminnelige mangelen på gode manerer?
Årsaker til dårlige manerer
3. Hvordan fremmer ’luften’ i denne ordning dårlige manerer?
3 Ordet ’egoistisk’ beskriver godt den «jeg-bevissthet» som gjør seg gjeldende blant dem som har vokst opp i et samfunn hvor det er blitt lagt vekt på selvsikkerhet, individualisme og selvutfoldelse. Denne ånd, som gjennomtrenger ’luften’ omkring oss, er direkte i strid med Bibelens veiledning om at de kristne ’ikke bare skal tenke på sitt eget beste, men på de andres’. (Efeserne 2: 2, 3; Filipperne 2: 4) Hva blir følgen av det? En generasjon som er oppdratt til å tenke ’gjør som du vil’, bryr seg rett og slett ikke noe særlig om hvordan deres oppførsel berører andre.
4. Hvordan blir de som trosser de vedtatte normer, betraktet i dag, og hvordan bør de kristne se på dette?
4 Noe som tidligere spilte en viktig rolle når det gjaldt å opprettholde en viss grad av høflighet blant folk, var gruppepress. Det at folk har vært redd for hva andre skulle mene, har lenge fått dem til å legge bånd på seg. Men i dag er det gjerne slik at jo mer sjokkerende og skandaløs en handlemåte er, jo mer populær blir den i manges øyne. Å ignorere de vedtatte normer blir ikke lenger betraktet som dårlig folkeskikk, men som noe kjekt og sofistikert, og de som gjør det, blir i mange tilfelle beundret. Men ordet «sofistikert» betyr blant annet «blasert, utstudert, spissfindig». Det kommer fra det samme greske rotordet som det ordet som er gjengitt med «oppdiktede» i 2. Peter 1: 16. Det er klart at de sanne kristne gjør vel i å sky en slik holdning.
5. Nevn en annen faktor som bidrar til mangelen på gode manerer.
5 «Om dommen over den onde gjerning ikke straks blir satt i verk, får menneskene mot til å gjøre det onde,» sier Forkynneren 8: 11. Her pekes det på en annen faktor som bidrar til mangelen på gode manerer i samfunnet. Fordi folk finner det så lett å slippe unna, blir de ufølsomme overfor brudd på de vedtatte normer for oppførsel. «Borgere som ville bli temmelig sjokkert over å bli offentlig identifisert som en del av det kriminelle element, har ikke desto mindre freidig brutt alle slags lover offentlig — trafikklover, narkotikalover og lover mot kasting av søppel,» står det i en lederartikkel i The New York Times. Som følge av det er både «pøbelopptreden, vandalisme og veggskriblerier» blitt en uunngåelig del av vårt daglige liv. Høflighet og respekt for andres rettigheter, eiendom og privatliv lider dermed ytterligere nederlag.
6. Hvordan virker folks travle liv inn på deres oppførsel, og hvordan var Jesus annerledes i denne forbindelse?
6 Ettersom folk vanligvis tenker på gode manerer som noe som er aktuelt ved spesielle anledninger, glemmer de dem lett når de har det travelt — og nå for tiden ser det ut som om de fleste har det travelt det meste av tiden. Dermed går de forbi hverandre uten å si et ord eller uten å fortrekke en mine. De dytter og trenger seg på når de står i kø, eller de bytter fil i ett sett når de kjører bil, for å spare noen få minutter eller sekunder. Folk er ofte så opptatt av sine personlige gjøremål eller har så mye på timeplanen at en uventet begivenhet eller gjest blir en irritasjon eller forstyrrelse. Tenk over hvor annerledes Jesus reagerte når folk kom til ham, selv om tidspunktet ikke passet så godt. — Markus 7: 24—30; Lukas 9: 10, 11; 18: 15, 16; Johannes 4: 5—26.
7. Hva må de sanne kristne være på vakt mot?
7 Selv om vi lever i en verden hvor tempoet er høyt og det er stadig mer som gjør krav på vår tid og våre krefter, vil det ikke gjøre saken bedre at vi lar slikt press få oss til å oppføre oss uhøflig. Tvert imot. En slik handlemåte fører til så mye av den meningsløse volden vi hører om, som er en følge av at folk gjengjelder uforskammethet med uforskammethet. Vi hører om krangling, slåsskamper, feider og til og med mord. Alt dette er en del av verdens ånd, og de sanne kristne må ikke være en del av verden. — Johannes 17: 14; Jakob 3: 14—16.
Gode eksempler
8. Hva blir de kristne oppmuntret til å gjøre, selv om de er omgitt av mennesker som viser liten respekt for andre?
8 Omgitt som vi er av mennesker som viser liten respekt for andre, er det lett å gi etter for presset og la være å ha gode manerer. Men vi husker Bibelens formaning om at vi ’ikke lenger skal la oss prege av den nåværende verden’, og vi kan merke oss de mange gode eksemplene i Bibelen og gå inn for å følge de høye normene for kristne manerer, til tross for den verden vi lever i. (Romerne 12: 2, 21; Matteus 5: 16) Våre gjerninger bør vise at vi er helt enig med salmisten, som sa: «Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor fredelig sammen.» — Salme 133: 1.
9. Hva viser Bibelen med hensyn til den måten Jehova opptrer på overfor mennesker?
9 Vårt fremste eksempel når det gjelder å ha gode manerer, er alles Skaper og Far, Jehova Gud. Det er vanlig at de som har en høy stilling eller har makt over andre, opptrer på en overlegen måte og forlanger at deres ønsker blir innfridd. Den øverste i universet, Jehova Gud, har alltid gode manerer når han har med andre å gjøre, som er lavere enn ham. Da han velsignet sin venn Abraham, sa han: «Løft nå dine øyne og se fra det stedet hvor du er.» Og igjen: «Se nå opp mot himmelen og tell stjernene.» (1. Mosebok 13: 14, NW; 15: 5, NW) Da Gud gav Moses et tegn på sin makt, sa han: «Stikk nå hånden inn i den øvre folden på kappen din.» (2. Mosebok 4: 6, NW) Mange år senere sa Jehova gjennom sin profet Mika til sitt folk, som til og med var gjenstridig: «Hør nå, Jakobs høvdinger, dere styresmenn i Israel! Hør nå dette, dere overhoder.» (Mika 3: 1; 3: 9, NW) Jehova talte på en vennlig måte. Viser vi at vi har «Gud som forbilde», ved å være vennlige og høflige når vi har med andre å gjøre? — Efeserne 5: 1.
10, 11. a) Hva kan sies om Jesu måte å opptre på? b) Hvordan kan vi etterligne Jesus når det gjelder å være høflige mot alle?
10 Jesus Kristus, «som er i Faderens favn», er et annet fremtredende eksempel som er verdt å følge. (Johannes 1: 18) På den ene side var han øm og medfølende, på den annen side fast og bestemt, men han var aldri uhøflig eller uvennlig overfor noen. En bok om Jesus kommenterer «hans usedvanlige evne til å føle seg vel sammen med alle slags mennesker», og sier: «Både offentlig og privat omgikkes han menn og kvinner på like fot. Han følte seg vel sammen med små, uskyldige barn, og merkelig nok også med skyldbetyngede svindlere, som Sakkeus. Respektable kvinner som var vant til å være hjemme, som Maria og Marta, kunne snakke med ham med naturlig åpenhet, men kurtisaner oppsøkte ham også, som om de var forvisset om at han ville forstå dem og gjøre seg til venns med dem . . . Hans merkelige mangel på kjennskap til de skranker som hemmet vanlige mennesker, er noe av det mest karakteristiske ved ham.» — The Man From Nazareth.
11 En som har gode manerer, behandler alle med den rette respekt og omtanke, og vi gjør vel i å etterligne Jesus Kristus i denne forbindelse. De fleste klarer å være respektfulle overfor visse personer, særlig overfor personer som har en høyere stilling enn de selv. Men overfor dem som etter deres mening står under dem eller på samme nivå som dem, er de ofte utilnærmelige, kjølige og uhøflige. Det gir dem visst en følelse av at de er bedre og har makt. Men det er med rette blitt sagt at «uforskammethet er et svakt menneskes etterligning av styrke». Bibelen kommer derfor med denne oppfordringen: «Sett de andre høyere enn dere selv.» (Romerne 12: 10) Hvis vi bestreber oss på å følge dette rådet, vil det hjelpe oss til å være høflig overfor alle mennesker, akkurat som Jesus var.
12. Hva er essensen i det Jesus lærte når det gjaldt forhold mennesker imellom?
12 Denne positive, utadrettede egenskapen blir også belyst i Jesu lære, særlig i det som blir kalt den gylne regel: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» (Matteus 7: 12) Det er interessant å merke seg noe som står i «Analektene», et verk som inneholder Konfucius’ lære, som lenge har vært betraktet som den høyeste norm for moralsk oppførsel i Østen. Konfucius ble spurt av en av disiplene sine om det var ett ord som kunne tjene som prinsipp for livsførselen. «Kanskje ordet ’gjensidighet’ (shu) kan gå an,» svarte læreren og tilføyde: «Gjør ikke mot andre hva du ikke vil andre skal gjøre mot deg.» Vi kan lett se hvor mye bedre Jesu lære er i forhold til denne. Et nært, behagelig og vennskapelig forhold kan bare oppstå når en tar initiativet til å ’gjøre mot andre’ det som er godt.
Kristne manerer basert på kristen kjærlighet
13, 14. a) Hva har man sett i den senere tid når det gjelder manerer? b) Hva er motivet bak den nye interessen for gode manerer og etikette?
13 På grunn av den utbredte mangelen på gode manerer er det nå snakk om å vende tilbake til rett oppførsel. «Vi hadde et opprør mot gode manerer i 60-årene,» sier Marjabelle Stewart, en populær skribent som også underviser i dette emnet, «men en ny revolusjon er i ferd med å bringe manerene på plass igjen. Folk innser at de er viktige, og vil vite hva reglene for de selskapelige omgangsformene er.» Denne fornyede interessen gir seg utslag i den raske økningen i antall bøker, rådgivningsspalter og TV-programmer hvor det blir tatt opp alt fra hvilken gaffel en skal bruke under en gallamiddag, til hvordan en skal henvende seg til andre i dagens innviklede og hurtig skiftende samfunns- og familieforhold.
14 Men hvorfor er noen blitt mer opptatt av manerer enn de var før? «I dagens konkurransesamfunn er manerer et spørsmål om å overleve,» forklarer Stewart. Gode manerer blir med andre ord sett på som et middel som hjelper en til å holde det gående og komme seg fram her i verden. Folk leser derfor bøker og tar undervisning i etikette eller skikk og bruk for å lære hvordan de skal kle seg for å oppnå suksess, hvordan de kan gjøre et godt inntrykk, hvordan de kan bli akseptert på styremøtet, og så videre.a Et problem ved alt dette er at gode manerer er blitt noe som skal tjene ens egne interesser, som en maske en tar på under en forestilling og tar av når den er over. Det er derfor ikke overraskende at vi stadig hører om de mest sjokkerende hvitsnippforbrytelser som er begått av mennesker med den største «dannelse».
15, 16. a) Hva sier en autoritet på området om «de fineste regler for oppførsel»? b) Hvilken sammenheng er det mellom 1. Korinter 13: 4—7 og kristne manerer?
15 Dette er langt fra hva gode manerer bør være. Amy Vanderbilt, en respektert autoritet på området, skriver i sin bok om skikk og bruk: «De fineste regler for oppførsel finner vi i Første Korinter, kapittel 13, i den vakre redegjørelsen for kjærlighet som Paulus kom med. Disse reglene har ingenting med de fine punktene for klesdrakt eller punktene for overfladiske manerer å gjøre. De har med følelser og holdninger å gjøre, med vennlighet og omtanke overfor andre.» — New Complete Book of Etiquette.
16 Det som Amy Vanderbilt siktet til, er det som står i 1. Korinter 13: 4—7, hvor Paulus gir en detaljert beskrivelse av de forskjellige sidene ved kristen kjærlighet. Tenk over resultatene av et par punkter han nevnte. En som for eksempel er «tålmodig» og «velvillig», er overbærende og respektfull når han har med andre å gjøre. «Gjør ikke noe usømmelig» er en annen måte å si ’oppfører seg sømmelig’ på, og «sømmelig» blir definert som «skikkelig», «anstendig», «som stemmer med (god) skikk og bruk; passende». J. B. Phillips’ oversettelse (New Testament in Modern English) gjengir derfor dette slik: «Kjærligheten har gode manerer.» Det er vanskelig å forestille seg at en som legger en slik kjærlighet for dagen, blir betraktet som en som har dårlige manerer.
17. Hva viser våre manerer?
17 Det er tydelig at det er en direkte sammenheng mellom kristne manerer og kristen kjærlighet. Kristne manerer er ikke bare et middel en benytter seg av for å oppnå noe, eller noe en har når en kan ha fordel av det. Nei, våre manerer — den måten vi behandler andre på, vårt vesen, vår fremtreden og vår vanlige oppførsel — viser hvor mye vi bryr oss om andre, og hvor dyp kjærlighet vi har til dem. Enten vi er unge eller gamle, bør vi gå inn for å følge Bibelens veiledning: «Ingen må søke sitt eget beste, men den andres beste.» (1. Korinter 10: 24) Kristne manerer er en side ved den kristne kjærlighet og et kjennetegn på Jesu Kristi sanne disipler. — Johannes 13: 35.
Gode manerer til enhver tid
18. Hva bør vi være besluttet på å gjøre, til tross for det vi ser rundt oss?
18 Jesus forutsa om vår generasjon at «fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste». (Matteus 24: 12) Noe som tydelig viser at kjærligheten er blitt kald, er at så mange i vår tid er selvopptatt og ikke bryr seg om andre. Vi bør ikke la oss påvirke til å legge en slik holdning for dagen, men heller huske på det rådet Paulus kom med: «Gjengjeld ikke ondt med ondt, legg vinn på å gjøre det som er rett for alle mennesker. Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere.» (Romerne 12: 17, 18) Vi bør være besluttet på å ha gode manerer til enhver tid, enten andre setter pris på våre bestrebelser eller ikke. — Matteus 5: 43—47.
19. Hvordan berører våre manerer alle sider av livet?
19 Ja, kristne manerer er det naturlige ytre uttrykk for den kjærlighet og omtanke vi føler for andre i vårt hjerte. Akkurat som vår tale røper hvordan vi er i vårt indre, viser våre manerer hvor mye vi bryr oss om andre, eller om vi ikke bryr oss om dem i det hele tatt. (Matteus 12: 34, 35) Gode manerer bør spille en viktig rolle i alle sider av vårt liv. De bør være en del av vår levemåte. Hvordan kan vi i større utstrekning vise at vi har kristne manerer? Det skal vi ta for oss i den neste artikkelen.
[Fotnote]
a Ordet «etikette» kommer fra et fransk rotord som betyr merkelapp, etikett. Boken Word Origins and Their Romantic Stories av Wilfred Funk forklarer: «De første regler som gjaldt etikette, ble hengt opp på iøynefallende steder i militærleirene. Listen oppgav reglene for dagen . . . Kanskje vi kan si at etikette er en ’inngangsbillett’ til dannede kretser.»
Kan du forklare dette?
◻ Hvorfor er det ikke overraskende at det blir stadig mer uvanlig å ha gode manerer?
◻ Hva er noen av årsakene til at mange har dårlige manerer?
◻ Hvordan skiller kristne manerer seg ut fra verdens manerer og etikette?
◻ Hvorfor bør vi gå inn for å ha gode manerer til enhver tid?