Veien tilbake til paradiset blir åpnet

«[Jesus] sa til ham: ’Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradiset.’» — LUKAS 23: 43, NW.

1, 2. a) Hva betyr ordet «paradis», og hvordan må Edens hage ha vært? b) Hvordan blir det hebraiske ordet for «hage» oversatt i de kristne greske skrifter?

MENNESKESLEKTEN fikk sin start i et paradis. Bibelens første bok forteller følgende om menneskets skapelse: «[Jehova] Gud formet mannen av jord fra marken og blåste livspust inn i hans nese, så mannen ble til en levende skapning [en levende sjel, EN]. [Jehova] Gud plantet en hage i Eden, et sted i øst. Der satte han mannen han hadde formet.» (1. Mosebok 2: 7, 8) Navnet «Eden» betyr glede, og Edens hage var derfor en vidstrakt og naturskjønn gledens park.

² Ordet «paradis» kommer fra et gresk ord som betyr en parklignende hage. Dette greske ordet er pa·raʹdei·sos, og det blir brukt som en oversettelse av det hebraiske substantivet gan, som betyr «hage». Bøkene fra Matteus til og med Åpenbaringen i Bibelen ble skrevet på gresk, og det greske ordet pa·raʹdei·sos ble benyttet i beretningen om hva Herren Jesus Kristus sa da han ble henrettet på en torturpæl på Golgata den 14. nisan i år 33 e.Kr.

Jesu løfte til en forbryter om et paradis

3. a) Hva ble Jesus bedt om av en vennligsinnet forbryter? b) Hva viser denne bønnen om forbryterens tro på Jesus?

³ To forbrytere ble pælfestet ved siden av Jesus. Den ene sluttet å spotte Jesus, men ikke den andre, som var pælfestet på den andre siden av ham. Den vennligsinnete forbryteren henvendte seg til Jesus og sa: «Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike.» Han gav derved uttrykk for at han trodde at Jesus skulle arve et framtidig rike til tross for at han hang der ved siden av ham. (Lukas 23: 42, NW; Markus 15: 32) Det må ha gjort dypt inntrykk på Herren Jesus. Den vennligsinnete forbryteren trodde at Jesus Kristus var uskyldig, og at han ikke fortjente den strenge straffen å bli pælfestet til offentlig vanære. (Lukas 23: 41) Han viste ved det han bad om, at han trodde at Jesus ville bli oppreist fra de døde og komme i et rike. Forbryteren viste også at han trodde at han selv kunne bli oppreist, og at Jesus ville være den som kalte ham fram fra de døde og skjenket ham nytt liv på jorden.

4. Hva svarte Jesus på forbryterens bønn, og hva viser det?

⁴ Da Jesus sa til ham: «Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradiset», slo han fast at den vennligsinnete forbryteren skulle få en oppstandelse. Det må ha vært til virkelig trøst for den av forbryterne som la tro for dagen. For at han skulle kunne bli oppreist, måtte Jesus først bli oppreist. Deretter vil Jesus gjøre bruk av den makt Gud har gitt ham til å oppvekke døde, og han vil oppreise denne forbryteren fra de døde på oppstandelsens dag, den dag da menneskeverdenen blir oppreist. — Lukas 23: 43, NW; Johannes 5: 28, 29; 1. Korinter 15: 20, 23; Hebreerne 9: 15.

5, 6. a) Hvilken innskrift fikk landshøvdingen Pontius Pilatus slått opp over hodet på den pælfestede Jesus? b) Hvilket språk snakket Jesus sannsynligvis da han henvendte seg til forbryteren?

⁵ På hvilket språk gav Jesus dette løftet? Der hvor denne begivenheten fant sted, var flere språk i bruk på den tiden. Det fremgår av den innskriften som landshøvdingen Pontius Pilatus lot sette opp over hodet på den pælfestede Jesus Kristus, slik at alle som gikk forbi og leste den, kunne vite hvem han var. Beretningen i Johannes 19: 19, 20 lyder: «Pilatus hadde skrevet en innskrift og satt på korset. Den lød: Jesus fra Nasaret, jødenes konge. Mange av jødene leste denne innskriften, for stedet der Jesus ble korsfestet, lå nær byen, og innskriften var på hebraisk, latin og gresk.»

⁶ Da Jesus ble født i Betlehem av sin jomfruelige mor, Maria, ble han født som jøde eller hebreer. I de tre og et halvt år han forkynte i sitt fødeland, må han derfor antagelig ha benyttet seg av den tidens jødiske eller hebraiske språk. Likeledes må han sannsynligvis ha talt på hebraisk da han kom med sin forsikring til den vennligsinnete forbryteren. I så fall brukte han det hebraiske ordet gan da han snakket om paradiset — det ordet som står i 1. Mosebok 2: 8. I den greske bibeloversettelsen Septuaginta blir ordet pa·raʹdei·sos benyttet i dette verset som en oversettelse av grunntekstens gan.

7. Hvordan ble Jesus herliggjort etter sin oppstandelse?

⁷ Jesus ble oppreist fra de døde på den tredje dag etter sin pælfestelse, det vil si den 16. nisan ifølge den hebraiske kalender. Førti dager senere vendte han tilbake til himmelen, sitt opprinnelige hjem, men i en mer opphøyd stilling enn før. (Apostlenes gjerninger 5: 30, 31; Filipperne 2: 9) Han ble nå ikledd udødelighet, en egenskap han fikk felles med sin himmelske Far. Jehova Gud hadde vært alene om å ha udødelighet inntil Jesus ble oppreist fra de døde på denne dagen, søndag den 16. nisan. — Romerne 6: 9; 1. Timoteus 6: 15, 16.

Gjenløsningsofferet åpner veien

8. Hva var Jehovas opprinnelige hensikt med jorden, og hva er det som viser at han fortsatt holder fast ved denne hensikten?

⁸ Alt dette var forskjellige ledd i fullførelsen av den Guds hensikt som går ut på at hele jorden skal forskjønnes og bli et verdensomspennende paradis. (1. Mosebok 1: 28; Jesaja 55: 10, 11) Apostelen Paulus omtaler Jesus som «den siste Adam» i 1. Korinter 15: 45. Dette er en hentydning til at Gud har holdt fast ved sin opprinnelige hensikt med jorden, og at noen vil fullføre den hensikt som den første Adam unnlot å oppfylle.

9. Hva tilveiebrakte Jesus for å åpne veien tilbake til paradiset?

⁹ Paulus opplyser at Jesus tilveiebrakte «en tilsvarende løsepenge». (1. Timoteus 2: 6, NW) Jesus Kristus hadde selv sagt: «Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» Derved ble det mulig for dem som viser tro på Jesus Kristus, å oppnå evig liv. — Matteus 20: 28; Johannes 3: 16.

10. a) Hva besluttet Gud angående et begrenset antall begunstigede mennesker? b) Når begynte utvelgelsen av den «lille hjord», og hvem foretok utvelgelsen?

¹⁰ Da Jesus steg opp til himmelen etter sin oppstandelse fra de døde, kunne han tre fram for Gud og frembære verdien av sitt gjenløsningsoffer til beste for menneskeslekten. Hans himmelske Far, Jehova Gud, hadde også til hensikt å ta ut «et folk av hedninger for sitt navn», et folk fra jordens forskjellige nasjoner. (Apostlenes gjerninger 15: 14, EN) Ifølge Åpenbaringen 7: 4 og 14: 1—4 skal dette folket bestå av bare 144 000 individer, den «lille hjord» som er kalt til Guds himmelske rike. (Lukas 12: 32) Utvelgelsen av disse menneskene som er spesielt begunstiget av Jehova Gud, begynte med utvelgelsen av Jesu Kristi 12 apostler. (Matteus 10: 2—4; Apostlenes gjerninger 1: 23—26) Jesus sa følgende til de menneskene som skulle utgjøre en grunnvoll i hans menighet: «Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere.» (Johannes 15: 16) De skulle gå i spissen for arbeidet og forkynne om det framtidige verdensomspennende paradis under Rikets styre.

Når tiden var inne til at Riket skulle opprettes

11. Når var tiden inne til at det messianske rike skulle bli opprettet?

¹¹ Vi ber fortsatt til Jehova i Herren Jesu Kristi navn om at Hans rike må komme. (Matteus 6: 9, 10; Johannes 14: 13, 14) Ved utløpet av «folkeslagenes tid» eller «nasjonenes fastsatte tider» (NW) var tiden inne til at det messianske rike skulle opprettes. (Lukas 21: 24) Disse ’hedningenes tider’ utløp i 1914.a

12. Hva fant sted i 1914 i overensstemmelse med Jesu profeti om visse bemerkelsesverdige begivenheter som skulle være et varsel om hans usynlige nærvær?

¹² Den første verdenskrig i menneskenes historie brøt ut i det året. Dette passer med Jesu profeti om de bemerkelsesverdige begivenhetene som skulle være et varsel om hans usynlige nærvær som konge i det rike som skal herske over jorden. Hans disipler hadde stilt ham spørsmålet: «Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme [nærvær, NW] og verdens ende?» Jesus svarte: «Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være hungersnød og jordskjelv mange steder. Men alt dette er bare begynnelsen på fødselsveene. Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» — Matteus 24: 3, 7, 8, 14; Markus 13: 10.

13. a) I hvilken forstand er forkynnelsen av Guds rike et godt budskap? b) Hvor lenge har Guds vitner på jorden bedt om at Guds rike må komme, og gikk de aldri trett av å be denne bønnen?

¹³ Det gode budskap om Jehovas rike blir nå forkynt i over 200 land, og det arbeides med å bringe det ut til enda flere områder. Dette budskapet dreier seg ikke om en verdensregjering som skal komme på et senere tidspunkt, men om et rike som allerede har trådt i kraft, et rike som hersker nå. Dette riket ble opprettet i 1914. Det danner grunnlaget for oppfyllelsen av den bønnen som Jesus uttalte for over 1900 år siden. Denne bønnen er blitt rettet til dette rikets grunnlegger helt siden han som skulle bli konge i denne regjeringen, lærte sine disipler å be om det. Rikets opphavsmann har derfor hørt denne bønnen i svært lang tid. Det har gledet ham å høre at hans vitner på jorden har bedt bønnen i hele denne tiden, for det viser at de har holdt fast ved sin tro på at Riket skulle komme. De er ikke blitt trette av å be denne bønnen til sin Far, «som er i himmelen». Den er ikke blitt en forslitt frase for dem. — Matteus 6: 9, 10.

14. Hvorfor fortsetter Jehovas vitner å forkynne det gode budskap om Guds rike?

¹⁴ Jehovas vitner tror og kunngjør at Riket ble opprettet i himmelen i 1914, og de fortsetter samtidig å forkynne evangeliet om Riket. Det gjør de fordi det opprettede rike ennå ikke har tatt sin fulle makt over jorden, men har latt denne verdens riker få fortsette å utøve sin makt og myndighet over alle de stammer og slekter som menneskeheten er oppdelt i. (Romerne 13: 1) Riket må derfor komme på en fullstendig måte ved å bli jordens eneste regjering, en regjering som har herredømme over hele jorden. — Daniel 2: 44.

15. Hva har skjedd siden pinsedagen i år 33 e.Kr. som en parallell til det at Israels konger ble salvet?

¹⁵ Jesus er den utpekte kongen i dette riket, men han hersker ikke alene. Jehova Gud har utnevnt 144 000 av sin kongelige Sønns etterfølgere til å være medarvinger med ham til Guds messianske rike. (Daniel 7: 27) Liksom kongene i fortidens Israel ble salvet av overpresten med hellig salvingsolje, har Jehova siden pinsedagen i år 33 e.Kr. sørget for at Jesu Kristi 144 000 medarvinger er blitt salvet med hans hellige ånd, og derved har han avlet dem til liv som åndeskapninger i himmelen sammen med «Kongenes Konge og Herrenes Herre». — Åpenbaringen 19: 16; jevnfør 1. Kongebok 1: 39.

Paradiset skal bli gjenopprettet av «den siste Adam»

16. Hvordan var det tilsynelatende med Rikets utsikter da Jesus ble pælfestet, men hvorfor hadde han ikke forkynt et villedende budskap?

¹⁶ Da Jesus ble pælfestet i år 33 e.Kr., må det umiddelbart ha virket lite sannsynlig at han skulle få noe rike i det hele tatt. Men han kom ikke med et villedende budskap da han forkynte om Guds rike. Den tredje dagen etter at han ble pælfestet, gjorde Rikets grunnlegger det klart at Jesu disipler ikke skulle behøve å be om et rike som det ikke var mulig å opprette. Jehova oppvekte Jesus, som skulle representere ham i det rike som bønnen dreier seg om, og han ikledde ham udødelighet.

17, 18. a) Hvilken betydning ligger det i at Jesus blir kalt «den siste Adam»? b) Hva viser det som har skjedd i verden siden 1914?

¹⁷ Jesus visste at Skaperen av det første paradiset på jorden ville pålegge ham å gjenopprette paradiset og sørge for at den verdensomspennende hagen ble befolket. I 1. Korinter 15: 45, 47 leser vi: «Det første menneske, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv. Det første menneske var fra jorden og dannet av jord, det annet menneske er fra himmelen.» Den siste Adam kom ned fra himmelen og er den som Jehova benytter til å gjenopprette paradiset her på jorden. På dette grunnlag kunne Herren Jesus si til den vennligsinnete forbryteren: «Du skal være med meg i Paradiset.» (Lukas 23: 43, NW) Det fremgår av den samtalen som fant sted den gangen, at paradiset vil bli opprettet på jorden under himlenes rike med den herliggjorte Jesus Kristus, «den siste Adam», som konge.

¹⁸ Verdensbegivenhetene siden 1914 stemmer med de profetiene Jesus Kristus uttalte, og viser at Jesus har hatt kongemakt siden da. Folk i det 20. århundre som tilhører den generasjon som har levd siden 1914, har nå i over 70 år erfart virkeliggjørelsen av de begivenhetene som blir regnet opp i Jesu profeti i Matteus, kapittel 24. Derfor må denne perioden nærme seg slutten, og paradisets gjenopprettelse på jorden må være nær forestående. — Matteus 24: 32—35; jevnfør Salme 90: 10.

En spennende, ny tid i en ny verden ligger like foran oss

19, 20. a) Hvor vil Jehova føre dem som elsker ham, etter Harmageddon? b) Hva blir det behov for å utrette like etter Harmageddon?

¹⁹ Når Jehova på en fullstendig overbevisende måte har hevdet sitt universelle overherredømme i Harmageddon-krigen, vil han føre dem som elsker ham, inn i en ny tingenes ordning, som ikke kommer til å være kjedelig eller ensformig. Menneskeheten kan vente seg en spennende tid under det sunne styre som vil bli utøvd av den messianske kongen, Jesus, Guds Sønn. Det vil bli nødvendig å utføre en omfattende gagnlig virksomhet. Alle sår på jordens overflate etter den globale konflikten mellom Jehovas himmelske hærskarer og de ondes samlede krefter vil bli fjernet. Hvert spor etter den vil bli borte.

²⁰ Hva vil skje med alt krigsutstyret som nasjonene etterlater seg? Det kommer til å dreie seg om enorme mengder ifølge den symbolske antydningen av hvor lang tid det vil ta å bli kvitt de brennbare delene av det. (Esekiel 39: 8—10) De som overlever Harmageddon, vil kanskje utnytte materialene i det som ligger igjen etter nasjonene, og sørge for at de blir brukt til nyttige formål. — Jesaja 2: 2—4.

21. Hvilken situasjon vil møte dem som overlever Harmageddon, i likhet med den situasjon som møtte dem som overlevde vannflommen, men med hvilken stor forskjell?

²¹ Noah og hans familie overlevde på en mirakuløs måte den verdensomfattende vannflommen, og noen mennesker i vår tid vil oppnå en tilsvarende velsignelse. De vil også bli stilt overfor en situasjon på jorden som tilsvarer den som Noahs familie befant seg i. Men Satan Djevelen og hans demonstyrker vil da ikke lenger forpeste de usynlige himler som omgir jorden, med sitt nærvær. De vil være satt fullstendig ut av spillet i 1000 år. (Åpenbaringen 20: 1—3) De som overlever Harmageddon, vil få den utfordrende oppgaven å underlegge seg en jord som har «Guds, Den Allmektiges store dag» bak seg. De vil stå overfor ettervirkningene av denne begivenheten. — Åpenbaringen 16: 14.

22. Hvordan vil de som overlever Harmageddon, reagere på den utfordringen som består i å utbre paradiset over hele jorden?

²² Det vil bli forholdsvis få som overlever Harmageddon-krigen, og under normale omstendigheter kunne det tenkes at den veldige oppgaven å utbre paradiset over hele jorden ville virke skremmende på dem. Men det vil ikke være tilfellet. De vil tvert imot fryde seg over oppdraget og lydig og tappert gi seg i kast med arbeidet. De vil være fullstendig klar over at jorden er Guds symbolske fotskammel, og de vil ha et oppriktig ønske om at hele kloden skal bli så vakker som det sømmer seg for et sted hvor Guds føtter skal hvile.

23. Hvilken støtte vil de overlevende få, slik at de kan være sikker på at deres arbeid med å gjenopprette paradiset vil lykkes?

²³ Det gir glede og styrke å vite at de ikke vil bli overlatt til seg selv og mangle hjelp når de går i gang med den glederike tjenesten og følger Guds befaling angående jorden. (Jevnfør Jesaja 65: 17, 21—24.) De vil få full og ubegrenset støtte av ham som lovte at paradiset skulle bli gjenopprettet, og som sa følgende den dagen han fór opp til himmelen: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord.» (Matteus 28: 18) Han er fremdeles i besittelse av denne makten, og han er i stand til å oppfylle sitt bemerkelsesverdige løfte til den vennligsinnete forbryteren, som vi skal se i den neste artikkelen.

[Fotnote]

Repetisjonsspørsmål

◻ Hvilken forsikring gav Jesus på Golgata til menneskeheten og til en bestemt forbryter?

◻ Hva er grunnlaget for at veien tilbake til paradiset er blitt åpnet?

◻ Hva unnlot den første Adam å gjøre, men hva vil «den siste Adam» utrette?

◻ Hva slags tingenes ordning vil Jehova føre sine tilbedere inn i etter Harmageddon?

[Bilde på side 13]

Artikkelen «Alle rikers ende i 1914» stod i bladet «The World Magazine» den 30. august 1914