Likkledet i Torino — ble Jesu legeme svøpt i det?

Likkledet i Torino — ble Jesu legeme svøpt i det?

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I ITALIA

Fra 18. april til 14. juni 1998 var det likkledet som angivelig ble brukt til å svøpe Jesus fra Nasarets legeme i etter hans død, utstilt i Italia i San Giovanni Battista-katedralen i Torino. Det hang i en lufttett og skuddsikker glassmonter som var fylt med en edelgass. Der ble det oppbevart under stabile klimatiske forhold.

DE BESØKENDE gikk forbi dette godt beskyttede likkledet på tre smale gallerier i ulik høyde. På denne måten kunne alle se best mulig. Besøkstiden var begrenset til to minutter, og man måtte bestille på forhånd. De følelsesmessige reaksjonene varierte mellom vill begeistring, tårevåt meditasjon og ren og skjær nysgjerrighet. Det skal ha vært omkring 2,5 millioner besøkende.

Spørsmålet «Hva betyr likkledet for deg?» ble ofte stilt. For dem som liker å drøfte religion, gav dette en anledning til å undersøke emnet nærmere og på ny å lese de sidene i Bibelen som handler om Jesu begravelse. — Se rammen på neste side.

Likkledet er et stykke lintøy som er 4,4 meter langt og 1,1 meter bredt. Det har et svakt avtrykk av en mannskropp som etter sigende led en voldsom død. Men spørsmålet er: Var det dette likkledet i Torino som ble brukt til å svøpe Jesu legeme i for over 1900 år siden?

Den historiske utvikling

«Det finnes ingen beviser for at det eksisterte et likklede i de første århundrene av den kristne tidsalder,» står det i New Catholic Encyclopedia. I Edessa, et sted i det som i dag er Tyrkia, dukket det i år 544 opp et klede med et avtrykk som ifølge tradisjonen ikke var laget av menneskehender. Det ble sagt at dette var et bilde av Jesu ansikt. I 944 ble det påstått at kledet befant seg i Konstantinopel. Men de fleste historikere tror ikke at dette var det som nå er kjent som likkledet i Torino.

På 1300-tallet var Gotfred av Charny i Frankrike i besittelse av et likklede. I 1453 overtok Ludvig, hertugen av Savoie, dette likkledet, og han flyttet det til en kirke i Chambéry, hovedstaden i dette hertugdømmet. Derifra tok Emmanuel Philibert det med til Torino i 1578.

Delte meninger

I 1988 tillot den daværende erkebiskopen av Torino, Anastasio Ballestrero, at likkledet i Torino ble undersøkt ved karbon-14-metoden for å få slått fast hvor gammelt det er. Testene, som ble utført ved tre velrenommerte laboratorier i Sveits, Storbritannia og USA, avslørte at kledet stammer fra middelalderen — at det altså er fra en tid lenge etter Kristi død. Ballestrero aksepterte dommen og kunngjorde i en offisiell erklæring: «Kirken betror vitenskapen å vurdere disse resultatene og bekrefter sin respekt og ærbødighet for dette ærverdige bilde av Kristus, som for de troende fortsetter å være gjenstand for hengivenhet.»

Den nåværende erkebiskopen, Giovanni Saldarini, uttalte: «Vi kan ikke si at dette er et avtrykk av Kristus etter at han er tatt ned fra korset.» Men samtidig hevdet han: «Det er ikke tvil om at den troende, ved hjelp av dette avtrykket, kan se bildet av den mannen som er beskrevet i evangeliene.» Den 24. mai 1998, mens likkledet var utstilt, kalte pave Johannes Paul II dette bildet «avtrykket av den torturerte kroppen til Den korsfestede».

Vi ser at det er mye som taler imot at Jesu legeme ble svøpt i likkledet i Torino. Men hvis det ble det, hva da? Passer det seg for en som vil adlyde Bibelens lære, å vise dette kledet ærbødighet?

Tenk over hva det andre av De ti bud sier ifølge en katolsk oversettelse av Bibelen: «Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke bøye deg ned for dem.» (2. Mosebok 20: 4, 5, New Jerusalem Bible) De sanne kristne legger seg apostelen Paulus’ ord på hjertet: «Vi vandrer i samsvar med tro, ikke i samsvar med det vi ser.» — 2. Korinter 5: 7; 1. Johannes 5: 21.

[Ramme på side 25]

Likkledet og evangelieberetningene

Evangelieskribentene sier at Jesu legeme ble svøpt i «rent, fint lin» etter at Josef fra Arimatea hadde tatt det ned fra pælen. (Matteus 27: 57—61; Markus 15: 42—47; Lukas 23: 50—56) Apostelen Johannes legger til: «Nikodemus . . . kom også, og han hadde med seg en rull med myrra og aloe, omkring hundre pund. De tok så Jesu legeme og bandt linbind om det sammen med krydderiene, slik skikken er hos jødene når de forbereder en begravelse.» — Johannes 19: 39—42.

Jødenes skikk var å vaske den døde og så salve liket med oljer og krydderier. (Matteus 26: 12; Apostlenes gjerninger 9: 37) Morgenen etter sabbaten hadde noen av Jesu kvinnelige venner tenkt å stelle ferdig legemet, som allerede var blitt lagt i en grav. Men da de kom til graven med sine ’krydderier for å gni ham inn med olje’, var ikke Jesu legeme i graven! — Markus 16: 1—6; Lukas 24: 1—3.

Ikke lenge etter kom Peter og gikk inn i graven. Hva så han? Øyenvitnet Johannes fortalte: «Han så linbindene ligge der, og kledet som hadde vært på hodet hans; det lå ikke sammen med linbindene, men sammenrullet på et sted for seg selv.» (Johannes 20: 6, 7) Legg merke til at det bare er linbindene og hodekledet som blir nevnt — ikke det fine linet. Ettersom Johannes spesielt nevner linbindene og hodekledet, er det ikke da sannsynlig at han også ville ha nevnt det fine linet, eller likkledet, hvis det hadde vært der?

Tenk også over dette: Hvis det var et bilde av Jesus på likklærne, er det ikke da sannsynlig at det ville ha blitt lagt merke til og vært noe folk snakket om? Likevel sier ikke Bibelen noe som helst om likklærne bortsett fra det som sies i evangeliene.

Ikke engang såkalte kristne skribenter i det tredje og det fjerde århundre, som ofte skrev om en mengde såkalte mirakler knyttet til utallige relikvier, nevnte noe om et likklede med en avtegning av Jesus. Det kan være vanskelig å forstå det, ettersom de som så kledet i det 15. og 16. århundre, ifølge jesuitten Herbert Thurston, «beskriver avtrykkene på likkledet som så tydelige og fargesterke som om de nettopp skulle ha vært laget».

[Bilderettigheter på side 23]