’Følg nøyaktig i hans fotspor’ — hvordan?

«JEG kunne aldri klare å være like fullkommen som Jesus var, uansett hvor ofte jeg bad, eller hvor mye jeg enn prøvde.» Åttini prosent av dem som ble intervjuet av bladet U.S. Catholic, var enig i denne uttalelsen. Det er sant at det kan virke overveldende å skulle følge i Kristi fotspor, særlig når en tenker på det bildet som kirkesamfunnene har tegnet av Kristus. En katolsk mann sa: «I det store og hele forestiller jeg meg Jesus som varm, kjærlig, omsorgsfull og tolerant, som en som ikke venter for mye av meg. Men når jeg er i kirken, blir Jesus så altfor guddommelig for meg, og jeg føler meg urolig og ydmyket på grunn av mine ufullkommenheter.»

Evangelieberetningene fremstiller imidlertid ikke Kristus som «altfor guddommelig». De viser at Jesus ble født i en familie av vanlige arbeidere, og ikke i en rik overklassefamilie. Josef, Jesu adoptivfar, var tømmermann. Det er ikke mye vi vet om Jesu barndom, men én episode forteller en hel del. Da Jesus var 12 år gammel, drog han sammen med foreldrene sine til Jerusalem for å feire påske. Dette gjorde de hvert år. Ved denne spesielle anledningen ble han ivrig engasjert i en bibelsk drøftelse, og familien hans drog av gårde uten ham. Josef og Maria, som forståelig nok var engstelige, fant ham imidlertid i templet tre dager senere. «Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål.» Videre sies det at «alle som hørte ham, undret seg over hans forstand og over de svar han gav». Tenk på det! Allerede som 12-åring var han i stand til å stille tankevekkende åndelige spørsmål. Og ikke bare det! Han kunne også gi forstandige svar. Den undervisning han hadde fått av foreldrene sine, bidrog uten tvil til dette. — Lukas 2: 41—50.

Er det mulig for deg som er ung, å følge Kristi eksempel? Ja visst! For Kristus ’etterlot oss et mønster for at vi skal følge nøyaktig i hans fotspor’. — 1. Peter 2: 21, NW.

Ungdomstiden er en fin periode i livet til å tilegne seg grunnleggende kunnskap om Gud og hans Ord. Du kjenner sannsynligvis noen som bruker altfor mye tid til å lese tegneserier og se på TV. Men hvorfor ikke heller følge i Jesu fotspor? Han fant allerede som gutt glede i å lære om Jehova. Fordi Jesus hadde kjærlighet til åndelige verdier, ’gikk han fram i visdom’. (Lukas 2: 52) Det kan du også gjøre.

Vi kan belyse dette ved hjelp av et eksempel: En lærer ved en skole i Sør-Afrika ble spurt om han kunne bevise at Bibelen er sann. Han innrømmet at det kunne han ikke. En ung gutt som var et av Jehovas vitner, var modig og sa: «Jeg er sikker på at jeg kan bevise at Bibelen er sann!» Hvordan? Han begynte å tenke på noe han nettopp hadde studert i et nummer av Vakttårnet. Da han fikk tillatelse til å snakke, begynte han å forklare betydningen av en profeti som er omtalt i Daniel, kapittel 2. Klassen ble overrasket da han begynte å utlegge for dem hvordan denne profetien hadde forutsagt rekkefølgen av verdensrikene, deres oppkomst og fall og endelige ødeleggelse ved Guds rike. Umiddelbart etterpå fulgte en fin drøftelse hvor han fikk anledning til å besvare mange spørsmål.

Han kom for å gjøre Guds vilje

Den bibelkunnskap og forståelse som Jesus tilegnet seg mens han var ung, tilskyndte ham senere til å ta et viktig skritt. «Jesus [drog] . . . til Jordan og kom til Johannes for å bli døpt av ham.» Nå var tiden inne for ham til å påta seg oppgaven som Guds tjener. Dåpen symboliserte at han fremstilte seg for å gjøre Guds vilje. — Matteus 3: 13—15.

Å følge i Kristi fotspor innebærer også å la seg døpe. Det er et krav til de kristne. Dåpen er et hellig symbol, et ytre tegn på at en har innviet seg til Gud. Når vi går med på å arbeide for et menneske eller et firma, setter vi oss først inn i arbeidsvilkårene og arbeidsforholdene, og som regel må vi underskrive en kontrakt. Men uten underskriften ville ikke kontrakten være gyldig. Det forholder seg på lignende måte med dåpen — den gjør vår innvielse til Gud gyldig. På en måte sier vi som Jesus: «Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje, Gud.» (Hebreerne 10: 7) Således blir vi Guds tjenere! — 2. Korinter 3: 5, 6.

Men du må naturligvis, akkurat som Jesus, først tilegne deg en grunnleggende kunnskap om Gud. Jehovas vitner kan hjelpe deg — og barna dine — med dette ved et systematisk studium av Bibelen.

Han satte tjenesten på førsteplassen

Etter at Jesus var blitt døpt, la han for en stund vekt på å faste og meditere og be til Gud. Dette forberedte ham utvilsomt til den fristelsen som han snart ville bli utsatt for. Satan Djevelen tilbød ham herredømmet over «alle verdens riker». Tenk på hvilken stilling Jesus kunne ha fått hvis han hadde tatt imot Djevelens tilbud! Kristus var imidlertid klar over at han ville bare ha hatt en slik stilling en kort stund. Han avviste Djevelen øyeblikkelig og begynte isteden «å forkynne: ’Vend om, for himmelriket er nær!’». (Matteus 4: 2, 8—10, 17) Kristus var en heltidstjener for Guds rike helt til han avsluttet sin jordiske løpebane.

En kristen i dag vil heller ikke la Satans verden få lure ham til å sette seg som det viktigste mål i livet å skaffe seg en godt betalt jobb eller å gjøre karriere. Da Jesus kalte sine første disipler, «lot de [straks] garnene ligge og fulgte ham». (Markus 1: 17—21) Ville det da være forstandig av deg å bli helt oppslukt av en masse verdslige gjøremål? Jesus gir sine etterfølgere i dag befaling om å ’forkynne evangeliet om riket’. (Matteus 24: 14) Men du har kanskje en familie eller andre forpliktelser å ta deg av. Mange av Jehovas vitner benytter kveldene og helgene til å ta del i forkynnelsen, et oppdrag som påhviler dem som kristne. Noen av dem har til og med klart å ordne seg slik at de kan gjøre det på heltid!

En ung mann i Sør-Afrika hadde planer om å begynne på universitetet når han ble ferdig med skolen. Men etter at han symboliserte sin innvielse til Jehova ved å la seg døpe, følte han seg forpliktet til å begynne i heltidstjenesten. Hans far, som ikke var et av Jehovas vitner, satte seg til å begynne med imot dette. Men etter mye diskusjon gikk han til slutt med på å la sønnen få tjene ved Jehovas vitners avdelingskontor i Sør-Afrika.

Etter ni lykkelige år der giftet han seg og begynte som heltidsforkynner sammen med sin kone. Senere fikk de et barn. Til tross for det bad de Jehova om hjelp til å kunne fortsette som heltidstjenere. De husket Jesu løfte om at hvis en setter Guds rike på førsteplassen i sitt liv, så skal en få «alt det andre [de materielle nødvendigheter] i tillegg». (Matteus 6: 33) Det viste seg å være sant. «Vi har vært nøysomme og levd et enkelt liv i alle år,» sier faren, «men vi har likevel gitt datteren vår et koselig hjem og dekket alle hennes materielle behov.»

«Tålsom og ydmyk av hjertet»

«Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder,» sa Jesus, «så vil jeg gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde lett.» — Matteus 11: 28—30.

Når Jesus utførte mirakler, for eksempel når han drev ut demoner, tok han aldri æren for det selv, men innrømmet åpent og ærlig at han utførte miraklene «ved Guds Ånd». (Matteus 12: 28) Og selv om han hadde sine tilhøreres oppmerksomhet i den grad at «de var slått av undring over hans lære», søkte han ikke sin egen ære. (Lukas 4: 32) Isteden sa han: «Min lære er ikke min egen, den er fra ham som har sendt meg.» — Johannes 7: 16.

Sanne kristne i dag forsøker å vise den samme ydmykhet. Når de for eksempel underviser andre, henleder de ikke oppmerksomheten på seg selv. Uansett hvor dyktige de måtte være til å overbringe budskapet fra Guds Ord til andre, tar de ikke æren for det selv, men er i stedet snare til å gi Jehova og hans organisasjon æren. «Hva har du som du ikke har fått?» spør apostelen Paulus. — 1. Korinter 4: 7.

Det at Jesus var villig til å tilbakelegge tusenvis av kilometer, ikke i en vogn, men til fots som en omvandrende forkynner, vitnet også om hvilken ydmyk innstilling han hadde. Ved en anledning var Jesus og disiplene så slitne at de følte behov for å ’hvile litt’. Men da han fikk se en mengde mennesker som tørstet etter å bli åndelig oppmuntret, glemte han at han var trett, og «gav seg til å lære dem lenge og grundig». — Markus 6: 31—34.

I Lesotho i Afrika la en reisende tilsynsmann blant Jehovas vitner (en kretstilsynsmann) og to medarbeidere nylig en lignende innstilling for dagen. I hele 22 timer gikk de til fots i fjellendt terreng for å besøke noen få medkristne på et isolert sted. Kretstilsynsmannen, som var trett og sliten etter reisen, bestemte seg for å hvile den følgende dag. Men en stor folkemengde kom for å ønske ham velkommen og stille spørsmål. Enda så sliten han var, stod han opp og lærte dem om det gode budskap om Riket. Reaksjonen var så positiv at de trette og slitne reisende forkynnerne følte seg rikelig belønnet for sine anstrengelser.

Følg i hans fotspor!

Apostelen Paulus oppfordrer oss til å se «oppmerksomt på vår tros Hovedformidler og Fullender, Jesus». (Hebreerne 12: 2, NW) Det kan vi gjøre ved regelmessig å lese evangelieberetningene og meditere over måter som vi kan følge i Kristi fotspor på. Jesus viste for eksempel mot da han fordømte de hyklerske og selvrettferdige religiøse lederne, selv om han visste at de hatet ham og ønsket å få ham drept. (Matteus 23: 1—36; 26: 3, 4) Når han ble angrepet, forholdt han seg rolig og viste selvbeherskelse. (1. Peter 2: 23) Hans undervisning vitnet om hvilken menneskekunnskap han hadde, og hans evne til å uttrykke dype sannheter i et enkelt språk.

Men Jesu mest fremtredende egenskap var hans evne til å vise kjærlighet. «Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner.» (Johannes 15: 13) Ordet kjærlighet fikk også en helt ny dimensjon da han sa at vi skulle elske våre fiender. — Matteus 5: 43—48.

Hvilket unikt mønster etterlot ikke Jesus oss! Å følge i hans fotspor er ikke lett, og fra tid til annen snubler vi. Men vi må aldri gå trett. (Galaterne 6: 9) Det finnes nemlig millioner som har lykkes i sine bestrebelser for å følge i Jesu fotspor. Ja, den som leverte deg dette bladet, er uten tvil iblant dem. Han eller hun vil mer enn gjerne hjelpe deg også til å følge NØYAKTIG i Jesu fotspor.

[Uthevet tekst på side 5]

Selv da Jesus var liten, hadde han en levende interesse for åndelige spørsmål. Følger du i hans fotspor i denne henseende?

[Uthevet tekst på side 6]

Kristus avviste en verdslig karriere til fordel for tjenesten