Jesu liv og tjeneste
En ønskverdig overmenneskelig hersker
DA JESUS på mirakuløst vis metter flere tusen, er folket forundret. «Dette er profeten som skal komme til verden!» sier de. De trekker ikke bare den slutning at Jesus må være den profeten som skulle være større enn Moses, men også at han ville bli en høyst ønskverdig hersker. De legger derfor planer om å føre ham bort med makt og gjøre ham til konge.
Jesus er imidlertid klar over hva de har i sinne. Han drar derfor raskt av gårde for å unngå å bli tatt med makt. Han sender folket av sted, ber disiplene om å gå i båten og dra tilbake til Kapernaum. Selv går han fra dem opp i fjellet for å be. Den natten er Jesus der helt alene.
Rett før daggry ser Jesus utover sjøen og oppdager at bølgene går høyt i den sterke vinden. Det er nesten fullmåne, for det nærmer seg påske, og i måneskinnet ser Jesus båten med disiplene som kjemper seg framover gjennom bølgene. Mennene ror av all kraft.
Da Jesus ser dette, går han ned fra fjellet og begynner å gå på vannet mot båten. Etter å ha gått omkring fem—seks kilometer når han fram til disiplene. Han fortsetter imidlertid som om han vil gå forbi dem. Da de ser ham, roper de: «Det er et gjenferd!»
Jesus sier beroligende: «Det er meg. Vær ikke redde!»
Men Peter sier: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»
«Kom!» sier Jesus.
På det ordet stiger Peter ut av båten og går på vannet mot Jesus. Men da han merker hvordan det blåser, blir han redd og begynner å synke og roper: «Herre, frels meg!»
Med en gang rekker Jesus hånden ut og griper fatt i ham. «Så lite tro du har!» sier han. «Hvorfor tvilte du?»
Da Jesus og Peter har kommet opp i båten, stilner vinden, og disiplene er forundret. Men burde de være det? Dersom de hadde «fått forstand av det som var skjedd med brødene», ved å vise verdsettelse av det store miraklet Jesus hadde utført noen få timer tidligere da han mettet flere tusen med bare fem brød og to små fisker, skulle det ikke være så overraskende at han kunne gå på vannet, og at han kunne stille vinden. Nå faller disiplene på kne for Jesus og sier: «Du er i sannhet Guds Sønn.»
De er snart framme ved Gennesaret, en vakker, fruktbar slette nær Kapernaum. Her fortøyer de båten. Men da de går i land, kjenner folk Jesus igjen og går rundt i hele nabolaget for å finne dem som er syke. Da disse blir brakt til Jesus på bårene sine og bare får røre ved kanten av kappen hans, blir de helt friske.
Neste dag oppdager mengden som var vitne til at tusener ble mettet på mirakuløst vis, at Jesus er borte. Da det så kommer små båter fra Tiberias, går de om bord i dem og seiler til Kapernaum for å lete etter Jesus. Da de finner ham, spør de: «Rabbi, når kom du hit?» Jesu svar er ganske avslørende. Johannes 6: 14—25; Matteus 14: 22—36; Markus 6: 45—56.
◼ Hva ønsker folket å gjøre med Jesus etter at han mirakuløst har mettet flere tusen?
◼ Hva ser Jesus fra det fjellet han gikk opp på, og hva gjør han da?
◼ Hvorfor burde disiplene ikke bli så forundret over det som skjedde?
◼ Hva skjer etter at de når stranden?
[Helsides bilde på side 9]