Hva Bibelen sier

Finnes det et sted med evig pine?

«MENNESKENE vil brenne, brenne, brenne!» I det mørke rommet beveger taleren seg med utstrakte armer i retning av de forbløffede tilhørerne, og skjorten hans brenner. Demonstrasjonen varer heldigvis bare noen få sekunder. Ved å gjøre bruk av et brennbart pulver for å anskueliggjøre helvete på denne måten har predikanten klart å gjøre et dypt inntrykk på tilhørerne.

Mange andre religiøse lærere, særlig i kristenheten, forkynner i likhet med denne mannen at Gud har gjort i stand et tilholdssted for de onde, hvor de vil bli pint i all evighet. Men er det dette Bibelen virkelig lærer?

Kommer både onde og gode til samme sted?

I Salme 9: 18 står det ifølge den norske oversettelsen av 1978: «Til dødsriket skal de gudløse fare, alle folkeslag som glemmer Gud.» Noen bibeloversettelser, for eksempel The Jerusalem Bible og Helge Åkesons svenske oversettelse, foretrekker framfor ordet «dødsriket» å bruke ordet «sheol», et ord som er translitterert fra hebraisk. Men hva sikter egentlig dødsriket eller sheol til?

Den bibelske boken Forkynneren gir oss nyttige opplysninger om sheol. Den sier: «Alt du kan gjøre med din hånd, skal du gjøre etter beste evne. For i dødsriket [hebraisk: sheol], som du går til, er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom.» (Forkynneren 9: 10) Men kan de som er i sheol, bli pint, hvis det verken er ’arbeid eller plan, kunnskap eller visdom’ der? Nei, selvfølgelig ikke!

Det er derfor ikke overraskende å lese at selv trofaste tjenere for Gud kom til dødsriket eller sheol. Jakob trodde at han ville komme dit når han døde, og Job håpet at Gud ville gjemme ham der, slik at han ville bli befridd for sine lidelser. (1. Mosebok 42: 38; Job 14: 13) Er det fornuftig å tro at disse to trofaste tjenerne håpet på — eller til og med bad om — å få komme til et brennende helvete og bli pint der sammen med de onde? Nei, selvfølgelig ikke!

Hva er helvetes «ild»?

Men hvordan skal vi forstå Jesu ord om at de som ikke gjør Guds vilje, vil komme til «ilden som aldri slokner», eller bli kastet i «ildovnen, der en gråter og skjærer tenner»? — Markus 9: 43—48; Matteus 13: 42.

Da Jesus snakket om dette stedet, brukte han ikke ordet «hades», det greske ordet som tilsvarer det hebraiske ordet «sheol»a. Isteden brukte han ordet «gehenna». Dette ordet siktet til en søppelplass utenfor Jerusalem, som også ble kalt «Hinnom-dalen». I denne dalen ble ilden holdt ved like for å brenne opp søppel. Dette var derfor et passende uttrykk som hjalp Jesu tilhørere til å tenke på fullstendig ødeleggelse eller tilintetgjørelse ved ild og ikke på evig pine.

I Johannes’ åpenbaring fortelles det om «sjøen som brenner med ild og svovel», hvor alle de onde skal være. (Åpenbaringen 21: 8) Denne ildsjøen må da være helvete, siden de onde kommer dit, vil noen kanskje si. Men et annet sted i Åpenbaringsboken fortelles det at også døden, som vi har arvet fra Adam, og dødsriket [gresk: hades] ble kastet i den samme ildsjøen. Kan abstrakte ting som døden og dødsriket bli pint? Nei, men denne ilden kan symbolisere og symboliserer også at døden og dødsriket skal opphøre, noe som skal skje etter at de har ’gitt tilbake de døde som er i dem’, det vil si, etter de dødes oppstandelse. — Åpenbaringen 20: 13, 14.

Disse eksemplene viser at ilden er rett og slett et symbol på utslettelse eller evig tilintetgjørelse. Så det er ikke noen pine i ildsjøen eller Gehenna, like lite som det er noen pine i hades (eller sheol), hvor både trofaste tjenere for Gud og onde mennesker kommer. Men la oss undersøke dette emnet litt nærmere. Det vil hjelpe oss til enda bedre å forstå hvorfor vi ikke kan tro på Bibelen og samtidig tro på evig pine i et helvete.

Uforenelig med Guds personlighet

Hvordan ville du se på foreldre som sperret inne barna sine dag etter dag, og som til og med torturerte dem? Hvis du ville føle avsky for dem, bør du ikke også da føle avsky for en gud som ville pine barna sine i all evighet i et brennende helvete?

Noe som viser at den sanne Gud ikke er slik, er at han irettesatte israelittene som ’brente sine sønner og døtre i ilden’. Jehova understreket at han ’ikke hadde pålagt dem det, og at det aldri hadde vært i hans tanker’. (Jeremia 7: 31) Hvordan kunne vi da tro at Gud har skapt et brennende helvete for sine skapninger, når det aldri har vært i hans tanker å ha noe pinested?b Hvis vi føler avsky for grusomheter og tortur, hvor mye mer må ikke Gud, som er kjærlighet, føle avsky for det? — 1. Johannes 4: 8.

Læren om et brennende helvete er også i strid med rettferdigheten. I brevet til romerne forklarer Paulus: «Syndens lønn er døden.» (Romerne 6: 23) Dessuten sier han: «Den som er død, er rettferdiggjort fra synden.» Hvis døden fullstendig rettferdiggjør en fra synd, hvorfor skulle man da straffes med evig pine for det gale man har gjort i løpet av bare en kort levetid? — Romerne 6: 7, EN.

Bibelen viser således at det ikke finnes noe pinested med bokstavelig ild, slik helvete vanligvis oppfattes. Og denne kunnskapen gir oss muligheten til å bygge opp et forhold til Gud som ikke er basert på frykt, men på kjærlighet. Vi vil oppfordre deg til å fortsette å undersøke Bibelen og lære om hvordan du kan behage Gud på rette måte og være blant dem som blir vitne til den vidunderlige dag da hades eller sheol, menneskehetens felles grav, vil være borte for all tid. — 1. Johannes 4: 16—18.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 18]

Hvordan ville du se på foreldre som torturerte barna sine?

[Bilde på side 19]

Er det dette Bibelen mener med helvete?