ANNAS

(Ạnnas) [fra hebr.: som viser gunst (velvilje); nådig].

Annas ble utnevnt til øversteprest omkring år 6 eller 7 e.v.t. av Kvirinius, den romerske stattholderen i Syria, og hadde denne stillingen til omkring år 15. (Lu 2: 2) Han var derfor øversteprest da Jesus som tolvåring fikk de rabbinske lærerne i templet til å undre seg over hans forstand. (Lu 2: 42–49) Han ble avsatt som øversteprest av prokuratoren Valerius Gratus. Selv om han etter den tiden ikke lenger hadde tittelen øversteprest, fortsatte han åpenbart å utøve stor makt og innflytelse og hadde en avgjørende stemme i det jødiske hierarki. Fem av hans sønner og dessuten hans svigersønn Kaifas tjente alle i stillingen som øversteprest. I betraktning av den fremtredende stilling Annas hadde, omtaler Bibelen ham med rette som en av overprestene. (Mt 26: 3; Lu 3: 2) Da Jesus ble arrestert, ble han først ført til Annas for å bli forhørt, og deretter ble han sendt til Kaifas, hvor rettssaken ble holdt. (Joh 18: 13) Annas blir nevnt først blant Jesu Kristi apostlers fremste motstandere. – Apg 4: 6.

Annas og hans mektige og velstående familie tilhørte Levi stamme, og salget av offerdyr på tempelområdet var en av deres viktigste inntektskilder – noe som var grunn nok til at de søkte å drepe Jesus, som to ganger renset templet, som de hadde gjort til «en røverhule». (Joh 2: 13–16; Mt 21: 12, 13; Mr 11: 15–17; Lu 19: 45, 46) Enda en grunn til at Annas hatet Jesus og hans apostler, var sannsynligvis at Jesus framholdt læren om oppstandelsen, at han oppreiste Lasarus som et levende bevis for denne lærens pålitelighet, og at apostlene forkynte den samme læren, for hvis Annas var en ekte saddukeer, trodde han ikke på oppstandelsen. – Apg 23: 8; jf. 5: 17.