Hva motiverer deg til å tjene Gud?
«Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av hele din styrke.» — MARKUS 12: 30.
1, 2. Hvilken gledelig innsats blir gjort i forbindelse med forkynnelsesarbeidet?
HVA en bil egentlig er verd, kan ikke avgjøres bare ut fra hvordan den ser ut. Et nytt lag med lakk kan forbedre bilens utseende, og en spesiell stil kan virke tiltrekkende på en mulig kjøper, men det som ikke synes ved første øyekast, er langt viktigere — motorens tilstand og alle de andre detaljene som har betydning for kjøretøyets framdrift og sikkerhet.
2 Det forholder seg på lignende måte med kristne menneskers tjeneste for Gud. Jehovas vitner nedlegger et stort arbeid i tjenesten for Gud. Hvert år bruker de over en milliard timer til å forkynne det gode budskap om Guds rike. Dessuten leder de millioner av bibelstudier, og hundretusener blir døpt. Hvis du deltar i forkynnelsen av det gode budskap, har du gitt ditt bidrag — om det tilsynelatende kan være ganske lite — til denne oppløftende statistikken. Og vi får følgende forsikring: «Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme deres arbeid og den kjærlighet dere har vist til hans navn.» — Hebreerne 6: 10.
3. Hva annet enn gjerninger bør være vesentlig for kristne, og hvorfor?
3 Men den virkelige verdien av vår tjeneste — både kollektivt og individuelt sett — blir ikke målt bare i tall. Som det ble sagt til Samuel: «Menneskene ser på det ytre, men [Jehova] ser på hjertet.» (1. Samuelsbok 16: 7) Ja, det som betyr noe for Gud, er hvordan vi er i vårt indre. Selvfølgelig er gjerningene viktige. Gjerninger som springer ut fra gudhengivenhet, er til pryd for Jehovas lære og appellerer til mulige framtidige disipler. (Matteus 5: 14—16; Titus 2: 10; 2. Peter 3: 11) Men våre gjerninger sier ikke alt. Den oppstandne Jesus hadde grunn til å være bekymret for menigheten i Efesos — til tross for dens gode gjerninger. Han sa: «Jeg vet om dine gjerninger . . . Men jeg har dette imot deg, at du har forlatt den kjærlighet du først hadde.» — Åpenbaringen 2: 1—4.
4. a) Hvordan kan vår tjeneste for Gud komme til å bli et ritual vi utfører av plikt? b) Hvorfor trenger vi å foreta en selvransakelse?
4 Det er en fare for at vår tjeneste for Gud i tidens løp kan bli et slags ritual vi utfører av plikt. En kristen kvinne forteller om sin egen situasjon: «Jeg gikk ut i tjenesten, gikk på møtene, studerte og bad — men jeg gjorde alt sammen på en automatisk måte uten at følelsene mine var engasjert.» Det er selvfølgelig rosverdig når Guds tjenere anstrenger seg til tross for at de føler seg «kastet over ende» eller er «nedslått». (2. Korinter 4: 9; 7: 6) Men hvis vår kristne tjeneste blir en ren rutine, trenger vi å se nærmere på «motoren», billedlig talt. Selv de beste biler trenger regelmessig ettersyn. På samme måte trenger alle kristne å foreta en selvransakelse med jevne mellomrom. (2. Korinter 13: 5) Andre kan se våre gjerninger, men de kan ikke se drivkraften bak våre handlinger. Vi bør derfor hver for oss tenke over spørsmålet: Hva er det som motiverer meg til å tjene Gud?
Noe som kan hindre en rett motivasjon
5. Hvilket bud betegnet Jesus som det første av alle?
5 Da Jesus ble spurt om hvilken av Israels lover som var den første av alle, henviste han ikke til en befaling som gjaldt synlige handlinger, men til et påbud som hadde å gjøre med folks indre motiv: «Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av hele din styrke.» (Markus 12: 28—30) Jesus viste her hva som burde være drivkraften bak vår tjeneste for Gud, nemlig kjærlighet.
6, 7. a) Hvordan har Satan på en lumsk måte gått til angrep på familiekretsen, og hvorfor? (2. Korinter 2: 11) b) Hvordan kan oppdragelsen virke inn på ens holdning til den myndighet som blir utøvd av Gud?
6 Satan ønsker å svekke vår evne til å framelske den livsviktige egenskapen som heter kjærlighet. En av de metodene han har benyttet for å oppnå dette, er å gå til angrep på familiekretsen. Hvorfor? Fordi det er her våre første og varigste inntrykk av kjærlighet blir dannet. Satan er godt kjent med det bibelske prinsipp at det vi lærer i barndommen, kan være av verdi for oss i voksen alder. (Ordspråkene 22: 6) Han forsøker på en snikende måte å forstyrre vårt begrep om kjærlighet i ung alder. Som «denne tingenes ordnings gud» ser han sine hensikter vel tjent med at mange vokser opp i hjem som ikke er trygge tilfluktssteder preget av kjærlighet, men kampplasser preget av bitterhet, vrede og skjellsord. — 2. Korinter 4: 4; Efeserne 4: 31, 32; 6: 4, fotnote i NW, referanseutgaven; Kolosserne 3: 21.
7 I boken Hvordan du kan oppnå et lykkelig familieliv heter det at den måten en far ivaretar sin oppgave på, «kan ha en avgjørende innvirkning på den holdning barna senere vil innta til myndighet — både den myndighet som blir utøvd av mennesker, og den som blir utøvd av Gud».a En kristen mann som har fått en streng oppdragelse av en bister far, forteller: «For meg er det lett å adlyde Jehova, men det er mye vanskeligere å elske ham.» Det er selvfølgelig viktig å være lydig, for i Guds øyne er ’lydighet bedre enn slaktoffer’. (1. Samuelsbok 15: 22) Men hva kan hjelpe oss til å komme lenger enn til bare å vise lydighet, ja, hva kan hjelpe oss til å framelske kjærlighet til Jehova, en kjærlighet som kan være drivkraften bak vår tilbedelse?
«Den kjærlighet Kristus har, tvinger oss»
8, 9. Hvordan bør Jesu gjenløsningsoffer vekke vår kjærlighet til Jehova?
8 Den kraftigste spore til å framelske helhjertet kjærlighet til Jehova er verdsettelse av Jesu Kristi gjenløsningsoffer. «Ved dette ble Guds kjærlighet tilkjennegitt i vårt tilfelle, fordi Gud utsendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle vinne liv ved ham.» (1. Johannes 4: 9) Når vi forstår og verdsetter denne kjærlighetsgjerningen, reagerer vi med selv å vise kjærlighet. «Når det gjelder oss, så elsker vi fordi han [Jehova] elsket oss først.» — 1. Johannes 4: 19.
9 Jesus tok villig imot den oppgaven å tjene som menneskenes Frelser. «Ved dette har vi lært kjærligheten å kjenne, fordi han overgav sin sjel for oss.» (1. Johannes 3: 16; Johannes 15: 13) Jesu selvoppofrende kjærlighet bør få oss til å reagere med verdsettelse. La oss illustrere dette med et eksempel: Forestill deg at noen redder deg fra å drukne. Kunne du da bare gå hjem og tørke deg og glemme hele saken? Naturligvis ikke. Du ville sikkert føle at du stod i gjeld til den som reddet deg. Du ville jo ha vedkommende å takke for at du lever. Står vi i en mindre gjeld til Jehova Gud og Jesus Kristus? Hvis det ikke hadde vært for gjenløsningen, ville vi alle så å si drukne i synd og død. Men på grunn av denne store kjærlighetsgjerningen har vi utsikt til å få leve evig på en paradisisk jord. — Romerne 5: 12, 13; 1. Peter 2: 24.
10. a) Hvordan kan vi gjøre gjenløsningen til noe som har personlig betydning for oss? b) Hvordan kan det sies at den kjærlighet Kristus har, tvinger oss?
10 Mediter over gjenløsningen. Tenk over hva den betyr for deg personlig, slik Paulus gjorde: «Det liv som jeg nå lever i kjødet, lever jeg ved den tro som er rettet mot Guds Sønn, som elsket meg og overgav seg selv for meg.» (Galaterne 2: 20) Det å reflektere på denne måten vil vekke motivasjon i ens hjerte, for Paulus skrev til korinterne: «Den kjærlighet Kristus har, tvinger oss, for . . . han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde for dem og ble oppreist.» (2. Korinter 5: 14, 15) En annen bibeloversettelse sier at Kristi kjærlighet «overvelder oss». (The Jerusalem Bible) Når vi grunner over Kristi kjærlighet, blir vi tvunget eller sterkt ansporet eller til og med overveldet. Det rører ved vårt hjerte og tilskynder oss til handling. J. B. Phillips’ oversettelse gjengir 2. Korinter 5: 14 slik: «Kristi kjærlighet er selve drivfjæren i våre handlinger.» Ingen annen slags motivasjon vil frambringe varig frukt hos oss, slik det framgår av tilfellet med fariseerne.
’Vokt dere for fariseernes surdeig’
11. Hvilken holdning hadde fariseerne til religiøse gjerninger?
11 Fariseerne berøvet tilbedelsen av Gud alt liv. I stedet for å legge vekt på kjærligheten til Gud framholdt de at folks gjerninger var målestokken for deres åndelighet. Det at de var så opptatt av detaljerte regler, fikk dem til å virke rettferdige utvendig, men innvendig var de «fulle av døde menneskers ben og all slags urenhet». — Matteus 23: 27.
12. Hvordan viste fariseerne at de hadde et ufølsomt hjerte, da Jesus helbredet en mann?
12 En gang helbredet Jesus i sin medfølelse en mann som hadde en vissen hånd. Så lykkelig denne mannen må ha blitt da han plutselig ble helbredet for en lidelse som utvilsomt førte med seg mye fysisk og følelsesmessig ubehag! Men fariseerne gledet seg ikke med ham. De hengte seg i stedet opp i en uvesentlig detalj — at Jesus hadde ytet sin hjelp på sabbaten. Fariseerne var så opptatt av sin formalistiske fortolkning av Loven at de fullstendig overså dens ånd. Det er lett å forstå at Jesus var «dypt bedrøvet over deres hjerters ufølsomhet». (Markus 3: 1—5) Dessuten advarte han sine disipler ved å si: «Vokt dere for fariseernes og saddukeernes surdeig.» (Matteus 16: 6) Deres handlinger og holdninger er avslørt i Bibelen til gagn for oss.
13. Hva kan vi lære av tilfellet med fariseerne?
13 Tilfellet med fariseerne lærer oss at vi må ha et fornuftig syn på gjerninger. Gjerninger er selvfølgelig av vesentlig betydning, for «troen [er] død uten gjerninger». (Jakob 2: 26) Men ufullkomne mennesker har en tendens til å bedømme andre etter hva de gjør, i stedet for etter hva de er. Av og til bedømmer vi kanskje også oss selv på denne måten. Vi blir kanskje fullstendig opptatt av prestasjoner, som om dette skulle være det eneste kriterium for vår åndelighet. Vi kan komme til å glemme betydningen av å granske våre motiver. (Jevnfør 2. Korinter 5: 12.) Vi kan komme til å bli pirkete paragrafryttere som «avsiler myggen, men sluker kamelen» — som følger lovens bokstav, men overser hensikten med den. — Matteus 23: 24.
14. Hvordan var fariseerne som et urent beger eller fat?
14 Det fariseerne ikke forstod, er at hvis et menneske virkelig elsker Jehova, vil gjerninger som vitner om gudhengivenhet, følge av seg selv. Åndeligheten strømmer ut innenfra. Jesus fordømte fariseerne på det kraftigste for deres feilaktige tenkemåte i denne henseende: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! for dere renser beger og fat utvendig, men innvendig er de fulle av rov og umåtehold. Blinde fariseer, rens først beger og fat innvendig, så det også kan bli rent utvendig.» — Matteus 23: 25, 26.
15. Nevn eksempler som viser at Jesus ser lenger enn til hvordan menneskene er i det ytre.
15 Hvordan et beger, et fat eller til og med en bygning ser ut utvendig, åpenbarer ikke alt. Jesu disipler var imponert over det vakre templet i Jerusalem, men Jesus kalte det «en røverhule» på grunn av det som foregikk inne i templet. (Markus 11: 17; 13: 1) Slik det var med templet, slik er det også med millioner av mennesker som utgir seg for å være kristne, noe kristenhetens historie viser. Jesus sa at han skulle felle den dom at enkelte som gjør «kraftige gjerninger» i hans navn, egentlig «øver lovløshet». (Matteus 7: 22, 23) Derimot sa han om en fattig enke som gav et bagatellmessig pengebeløp til templet, at hun «la i mer enn alle de som la penger i bidragsbøssene . . . hun la i av sin armod alt det hun hadde, hele sitt livsopphold». (Markus 12: 41—44) Var han inkonsekvent i sin bedømmelse? På ingen måte. I begge situasjonene dømte han i samsvar med Jehovas syn på saken. (Johannes 8: 16) Han så motivene bak gjerningene og dømte deretter.
«Enhver etter det han hadde evne til»
16. Hvorfor trenger vi ikke alltid å sammenligne vår virksomhet med det som andre kristne utretter?
16 Hvis våre motiver er rette, behøver vi ikke stadig å foreta sammenligninger. Det kommer for eksempel lite godt ut av å la seg drive av konkurransementalitet for å oppnå samme antall timer i tjenesten som en annen kristen, eller til å utrette like mye som den andre i forkynnelsesarbeidet. Jesus sa at vi skulle elske Jehova av hele vårt hjerte og sinn og av hele vår sjel og styrke — ikke av andres. Alle er forskjellige når det gjelder evner, utholdenhet og livsforhold. Hvis din situasjon tillater det, vil kjærligheten motivere deg til å bruke mye tid i tjenesten — kanskje til og med som pioner, eller heltidstjener. Hvis du kjemper med en sykdom, bruker du kanskje ikke så mye tid i tjenesten som du gjerne ville. Mist ikke motet. Troskap mot Gud blir ikke målt i timer. Hvis du har rene motiver, vil du ha grunn til å glede deg. Paulus skrev: «La hver enkelt prøve sin egen gjerning, og så skal han ha grunn til å juble i forhold til seg selv alene, og ikke i sammenligning med en annen.» — Galaterne 6: 4.
17. Fortell ganske kort og med dine egne ord lignelsen om talentene.
17 Tenk over Jesu lignelse om talentene, som er nedskrevet i Matteus 25: 14—30. En mann som skulle reise utenlands, kalte til seg slavene sine og betrodde dem det han eide. «Til én gav ham fem talenter, til en annen to, til enda en annen én, til enhver etter det han hadde evne til.» Hva fant herren ut da han kom tilbake for å gjøre opp regnskapet med slavene sine? Den slaven som hadde fått fem talenter, hadde tjent fem talenter til. Og den slaven som hadde fått to talenter, hadde tjent to talenter til. Den slaven som hadde fått én talent, hadde gravd den ned og ikke gjort noe for å øke sin herres rikdom. Hvordan vurderte herren denne situasjonen?
18, 19. a) Hvorfor sammenlignet ikke herren den slaven som hadde fått to talenter, med den slaven som hadde fått fem talenter? b) Hva lærer vi om ros og sammenligninger av lignelsen om talentene?
18 La oss først se hva han mente om de slavene som hadde fått henholdsvis fem og to talenter. Til hver av disse slavene sa herren: «Vel gjort, du gode og tro slave!» Ville han ha sagt dette til slaven med de fem talentene hvis han bare hadde tjent to til? Neppe. Men på den annen side sa han ikke til den slaven som hadde tjent to talenter: ’Hvorfor tjente du ikke fem? Legg merke til din medslave og se hvor mye han har tjent for meg!’ Nei, den medfølende herren, som var et bilde på Jesus, foretok ikke sammenligninger. Han gav talentene «til enhver etter det han hadde evne til», og han ventet ikke mer tilbake enn det hver av dem kunne yte. Begge slavene fikk like mye ros, for begge arbeidet helhjertet for sin herre. Dette kan vi alle lære av.
19 Den tredje slaven ble naturligvis ikke rost. Han ble faktisk kastet ut i mørket utenfor. Ettersom han hadde fått bare én talent, ville ingen vente at han skulle tjene like mye som slaven med de fem talentene. Men han forsøkte ikke engang å tjene noe. Den vesentlige grunnen til at det ble felt en ugunstig dom over ham, var den «onde og late» innstillingen han hadde i sitt hjerte, en innstilling som røpet at han manglet kjærlighet til sin herre.
20. Hvordan ser Jehova på våre begrensninger?
20 Jehova venter av hver enkelt av oss at vi skal elske ham av hele vår styrke, men «han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv», og vissheten om dette varmer vårt hjerte. (Salme 103: 14) I Ordspråkene 21: 2 heter det at Jehova «prøver menneskenes hjerter» — og ikke statistiske oppgaver. Han forstår alle begrensninger som vi ikke har herredømme over, enten de er av økonomisk, fysisk, følelsesmessig eller annen art. (Jesaja 63: 9) Men samtidig venter han av oss at vi skal gjøre det beste ut av alle de ressurser vi måtte ha. Jehova er fullkommen, men han krever ikke fullkommenhet av sine ufullkomne tilbedere. Han er ikke urimelig og har ikke urealistiske forventninger.
21. Hvilke gode resultater vil det komme ut av at kjærlighet er drivkraften bak vår tjeneste for Gud?
21 Det at vi elsker Jehova av hele vårt hjerte og sinn og av hele vår sjel og styrke, er «langt mer verdt enn alle hele brennofre og slaktofre». (Markus 12: 33) Hvis vi er motivert av kjærlighet, vil vi gjøre alt vi kan i tjenesten for Gud. Peter skrev om forskjellige guddommelige egenskaper, blant annet kjærlighet, og sa at «hvis disse ting finnes hos dere og strømmer over, vil de hindre dere i å være uvirksomme eller uten frukt når det gjelder den nøyaktige kunnskap om vår Herre Jesus Kristus». — 2. Peter 1: 8.
[Fotnote]
a Denne boken er utgitt av Selskapet Vakttårnet.
Repetisjonsspørsmål
◻ Hva bør være drivkraften bak vår tjeneste for Gud?
◻ Hvordan tvinger Kristi kjærlighet oss til å tjene Jehova?
◻ Hva var fariseerne opptatt av, som vi må vokte oss for?
◻ Hvorfor er det uforstandig av oss alltid å sammenligne vår tjeneste med den tjeneste andre kristne utfører?
[Bilder på side 16]
Alle er forskjellige når det gjelder evner, utholdenhet og livsforhold