‘Følg nøye i Jesu fotspor’

1, 2. Illustrer hvordan vi kan følge i Jesu fotspor.

SE FOR deg at du er en del av en gruppe som er på tur gjennom et farlig, snødekt landskap. En erfaren guide viser vei. Du ser fotsporene hans i snøen der han har gått. Plutselig ser du ikke guiden lenger. Men du får ikke panikk. Du og de andre i gruppen gjør så godt dere kan for å følge i fotsporene etter guiden.

² Som sanne kristne er vi på en måte på tur gjennom et farlig landskap – denne onde verden. Så glade vi er for at Jehova har gitt oss en perfekt guide – sin Sønn, Jesus Kristus! Vi kan følge nøye i hans fotspor. (1. Pet 2:21) Et bibelsk oppslagsverk sier at Peter her sammenligner Jesus med en guide. Som guiden i illustrasjonen vår har Jesus etterlatt seg fotspor som vi kan følge i. La oss se på tre spørsmål om det å følge i fotsporene hans: Hva vil det si å gjøre det? Hvorfor skal vi gjøre det? Og hvordan kan vi gjøre det?

 3. Hva vil det si å følge i noens fotspor?

³ Hva vil det si å følge i noens fotspor? I Bibelen brukes ordene «vandre» og «føtter» noen ganger om den måten en person lever på. (1. Mos 6:9; Ordsp 4:26) Det personen gjør, kan sammenlignes med fotspor som han etterlater seg når han går. Så å følge i noens fotspor betyr å følge hans eksempel, å etterligne ham.

 4. Hva vil det si å følge i Jesu fotspor?

⁴ Så hva vil det si å følge i Jesu fotspor? Kort sagt betyr det å følge hans eksempel. Den sammenhengen temaverset står i, viser at apostelen Peter drøftet Jesu eksempel når det gjaldt å utholde lidelser. (1. Pet 2:18–25) Men vi kan etterligne Jesus på mange andre måter også. Ja, hele Jesu liv – alt han sa og gjorde – er et eksempel for oss.

 5. Kan ufullkomne mennesker følge Jesu fullkomne eksempel? Forklar.

⁵ Er det virkelig mulig for oss ufullkomne mennesker å følge Jesu eksempel? Ja, det er det. Husk at Peter sa at vi skulle «følge nøye i [Jesu] fotspor» – ikke at vi skulle gjøre det perfekt. Vi følger nøye i fotsporene hans ved å gjøre så godt vi kan selv om vi er ufullkomne. Da er vi lydige mot apostelen Johannes’ oppfordring: ‘Fortsett å leve slik som Jesus levde.’ – 1. Joh 2:6; se også fotnoten.

6, 7. Hvorfor får vi et sterkere forhold til Jehova når vi følger i Jesu fotspor?

⁶ Når vi følger i Jesu fotspor, får vi et nærere forhold til Jehova. Hvorfor er det slik? For det første: Jesus gjorde alltid det som gledet Jehova. (Joh 8:29) Så når vi følger i Jesu fotspor, vil også vi glede Jehova. Og vi vet at vår himmelske Far vil nærme seg dem som går inn for å være vennene hans. – Jak 4:8.

⁷ For det andre: Jesus var et perfekt speilbilde av sin Far. Det var derfor Jesus kunne si: «Den som har sett meg, har også sett min Far.» (Joh 14:9) Vi kan etterligne Jesu egenskaper og den måten han behandlet andre på. Han syntes for eksempel inderlig synd på en spedalsk, han hadde empati med en kvinne som hadde en alvorlig sykdom, og han følte med dem som hadde mistet noen i døden. Når vi etterligner Jesus, etterligner vi Jehova. (Mark 1:40, 41; 5:25–34; Joh 11:33–35) Jo mer vi etterligner Jehovas egenskaper, jo sterkere blir vårt forhold til ham.

 8. Forklar hvorfor det å følge i Jesu fotspor vil hjelpe oss til å «seire over verden».

⁸ Når vi følger i Jesu fotspor, blir vi ikke så lett distrahert av denne onde verden. Den siste kvelden Jesus levde på jorden, kunne han si: «Jeg har seiret over verden.» (Joh 16:33) Det han mente, var at han ikke hadde latt seg påvirke av tankegangen, målene og oppførselen til folk i verden. Jesus glemte aldri hvorfor han hadde blitt sendt til jorden – for å hellige Jehovas navn. Hva med oss? Det er mange ting i denne verden som kan distrahere oss. Men hvis vi i likhet med Jesus fokuserer på å gjøre Jehovas vilje, vil vi også «seire over verden». – 1. Joh 5:5.

 9. Hva må vi gjøre for å holde oss på den veien som fører til evig liv?

⁹ Når vi følger i Jesu fotspor, kan vi få evig liv. Da en rik ung mann spurte hva han måtte gjøre for å få evig liv, svarte Jesus: ‘Kom og følg meg.’ (Matt 19:16–21) Jesus sa til noen jøder som ikke trodde på at han var Kristus: «Mine sauer ... følger meg. Jeg gir dem evig liv.» (Joh 10:24–29) Da Nikodemus, et medlem av Sanhedrinet, kom til Jesus fordi han hadde blitt interessert i hans lære, sa Jesus at de «som viser tro på ham», skulle «få evig liv». (Joh 3:16) Vi viser tro på Jesus når vi lever etter det han lærte både ved det han sa, og ved det han gjorde. Hvis vi gjør det, holder vi oss på den veien som fører til evig liv. – Matt 7:14.

10. Hva vil det si å lære Jesus å kjenne? (Johannes 17:3)

¹⁰ For at vi skal klare å følge nøye i Jesu fotspor, må vi lære ham å kjenne. (Les Johannes 17:3.) Å lære Jesus å kjenne er noe vi aldri blir ferdige med. Vi må bli bedre og bedre kjent med ham. Det vil si at vi må lære om hans egenskaper, tenkemåte og normer. Uansett hvor lenge vi har vært i sannheten, må vi bli enda bedre kjent med Jehova og hans Sønn.

11. Hva inneholder de fire evangeliene?

¹¹ For at vi skal bli bedre kjent med Jesus, har Jehova sørget for at de fire evangeliene er tatt med i Bibelen. Evangeliene inneholder en historisk beretning om Jesu liv og tjeneste. Disse bøkene forteller oss hva Jesus sa, hva han gjorde, og hva han følte. De hjelper oss til å «se oppmerksomt på» Jesus som vårt eksempel. (Hebr 12:3) Man kan si at de inneholder Jesu fotspor. Så ved å studere evangeliene kan vi bli bedre og bedre kjent med Jesus. Det gjør at vi kan følge nøye i hans fotspor.

12. Hva må vi gjøre for å få mest mulig ut av evangeliene?

¹² For å få mest mulig ut av evangeliene må vi gjøre mer enn å bare lese dem. Vi må bruke tid på å studere dem nøye og tenke grundig over det vi leser. (Jevnfør Josva 1:8, fotnote.) La oss se på to forslag som kan hjelpe oss til å tenke over det som står i evangeliene, og til å bruke det i vårt eget liv.

13. Hvordan kan du leve deg inn i den historien du leser?

¹³ For det første: Lev deg inn i historien. Bruk fantasien til å se for deg det som skjer, høre lydene og leve deg inn i følelsene til dem du leser om. Du kan få hjelp til det ved å bruke de studieverktøyene vi har fått gjennom Jehovas organisasjon. Se på sammenhengen – hva skjedde før og etter det du leser om? Prøv å finne mer informasjon om personene og stedene. Sammenlign det du leser, med en parallellberetning i et av de andre evangeliene. Noen ganger har én evangelieskribent tatt med en interessant detalj som en annen ikke har med.

14, 15. Hvordan kan vi bruke det vi lærer om Jesus, i vårt eget liv?

¹⁴ For det andre: Bruk det du lærer om Jesus, i ditt eget liv. (Joh 13:17) Når du har studert en historie i evangeliene, kan du spørre deg selv: Hvilket poeng i denne historien kan jeg bruke i mitt eget liv? Hvordan kan jeg bruke denne historien for å hjelpe en annen? Prøv å tenke på en du kjenner. Når det så passer, kan du snakke med ham eller henne om det fine du har lært.

¹⁵ La oss se på et eksempel på hvordan vi kan bruke disse to forslagene. Vi skal sette oss inn i historien om den fattige enken som Jesus så i templet.

16. Beskriv det som skjer i Markus 12:41.

¹⁶ Lev deg inn i historien. (Les Markus 12:41.) Se for deg det som skjer. Det er 11. nisan i år 33 – mindre enn en uke før Jesus skal dø. Jesus har undervist i templet nesten hele dagen, men de religiøse lederne har ikke gjort det lett for ham. Tidligere på dagen har noen av dem satt spørsmålstegn ved Jesu myndighet. Andre har prøvd å sette ham fast med det de trodde var vanskelige spørsmål. (Mark 11:27–33; 12:13–34) Nå har Jesus gått til en annen del av tempelområdet. Han kan se bidragsbøssene, så han er sannsynligvis i det som kalles kvinnenes forgård. Han setter seg ned og begynner å se på folk som legger penger i bidragsbøssene. Han ser mange rike som gir store bidrag. Han sitter kanskje så nært at han hører den klirrende lyden av myntene som blir sluppet i bøssene.

17. Hva gjorde den fattige enken som er nevnt i Markus 12:42?

¹⁷ Les Markus 12:42. Etter en stund kommer det en kvinne som Jesus legger merke til. Hun er en fattig enke. Livet er veldig vanskelig for henne. Hun har sannsynligvis ikke nok penger til å kjøpe helt nødvendige ting. Likevel går hun bort til en av bidragsbøssene og legger i to småmynter. Hun er diskré, og myntene lager kanskje ikke så mye lyd når de faller ned i bøssen. Jesus vet hva hun la oppi – to lepta, den minste mynten som ble brukt på den tiden. For to lepta fikk man ikke engang kjøpt en spurv, som var blant de billigste fuglene som ble brukt til mat.

18. Hva sa Jesus om enkens bidrag, ifølge Markus 12:43, 44?

¹⁸ Les Markus 12:43, 44. Denne enken gjør dypt inntrykk på Jesus. Så han kaller disiplene til seg, gjør dem oppmerksomme på enken og sier: «Denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre.» Han forklarer: «Alle disse [spesielt de rike] ga av sin overflod, men hun ga i sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av.» Da denne trofaste enken ga de siste pengene hun hadde, viste hun at hun stolte på at Jehovas «lojale kjærlighet» ville få ham til å sørge for henne. – Sal 26:3.

19. Hvilket viktig poeng lærer vi av det Jesus sa om den fattige enken?

¹⁹ Bruk det du har lært, i ditt eget liv. Spør deg selv: Hva kan jeg lære av det Jesus sa om den fattige enken? Se for deg hvordan denne enken hadde det. Hun skulle sikkert ønske at hun kunne ha gitt mer til Jehova, men hun gjorde det hun kunne. Hun ga Jehova sitt aller beste. Og Jesus visste at bidraget hennes var mye verdt for hans Far. Her er et viktig poeng: Jehova blir glad når vi gir ham vårt beste – når vi tjener ham av hele vårt hjerte og hele vår sjel. (Matt 22:37; Kol 3:23) Det prinsippet kan anvendes på hvor mye tid og krefter vi kan bruke på tilbedelsen av Jehova, blant annet på felttjenesten og møtene.

20. Hvordan kan du bruke det du har lært av historien om enken, for å hjelpe andre? Nevn et eksempel.

²⁰ Hvordan kan du bruke det du har lært av historien om enken, for å hjelpe andre? Prøv å tenke på noen som kan bli oppmuntret hvis du minner dem om at Jehova er glad for det de klarer å gjøre. Kjenner du for eksempel en eldre søster som kanskje har dårlig samvittighet eller føler seg ubrukelig fordi hun ikke lenger har helse eller krefter til å gjøre så mye i tjenesten som hun gjorde før? Eller kjenner du en bror med en kronisk og smertefull sykdom som er motløs fordi han ikke kan være til stede i Rikets sal på hvert møte? Hjelp dem ved å si noe «som er oppbyggende». (Ef 4:29) Snakk med dem om det oppmuntrende poenget vi lærte av historien om den fattige enken. Det du sier, kan minne dem om at vi gleder Jehova når vi gir ham vårt beste. (Ordsp 15:23; 1. Tess 5:11) Når du roser andre for at de gir Jehova sitt beste – uansett hvor lite det kan virke – følger du nøye i Jesu fotspor.

21. Hva har denne artikkelen motivert deg til å gjøre?

²¹ Så takknemlige vi er for at evangelieberetningene gir oss så mange detaljer om Jesu liv! Det gjør det mulig for oss å etterligne ham – å følge nøye i hans fotspor. Kanskje du kan ha et studieprosjekt som fokuserer på evangeliene, enten for deg selv eller sammen med familien. Husk at for å få mest mulig ut av et slikt studium må vi leve oss inn i historiene og bruke det vi lærer, i vårt eget liv. I tillegg til å etterligne det Jesus gjorde, må vi merke oss det han sa. I den neste artikkelen skal vi se på hva vi kan lære av det siste Jesus sa før han døde.