Spørsmål fra leserne
◼ Johannes 18: 15 omtaler en disippel som kjente øverstepresten. Er dette den samme disippelen som «flyktet naken bort», som Markus 14: 51, 52 forteller om?
Nei, det ser ut til at den personen som kjente øverstepresten, var apostelen Johannes, mens det var disippelen Markus som «flyktet naken bort».
La oss se på beretningene i riktig rekkefølge ved å begynne i Getsemane hage. Apostlene ble redde da Jesus Kristus ble arrestert. «Da forlot alle ham og flyktet.» De neste versene i Markus’ beretning trekker fram en kontrast til dette: «En ung mann var i følge med Jesus [begynte å følge like etter ham, NW]; han hadde bare et linklede om seg. De grep ham, men han gjorde seg fri fra linkledet og flyktet naken bort.» — Markus 14: 50—52.
De 11 apostlenes umiddelbare reaksjon blir altså stilt opp som en motsetning til den ikke navngitte disippelen og hans handlemåte. Det er derfor logisk å trekke den slutning at han ikke var en av apostlene. For øvrig er det bare i det evangeliet som ble skrevet av disippelen Johannes Markus, fetter til Barnabas, denne hendelsen er nevnt. Følgelig har vi grunn til å tro at Markus var den unge mannen som fulgte etter den arresterte Jesus, men som flyktet uten linkledet sitt da pøbelflokken prøvde å gripe ham også. — Apostlenes gjerninger 4: 36; 12: 12, 25; Kolosserne 4: 10.
Senere samme natt fulgte apostelen Peter etter Jesus på trygg avstand. Her har vi visse likhetstrekk; den unge disippelen (Markus) begynte å følge etter Jesus, men stoppet. På den annen side fulgte to av apostlene som hadde flyktet, etter sin arresterte Mester senere på natten. I apostelen Johannes’ evangelium leser vi: «Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne andre disippelen kjente øverstepresten, og han kom inn på gårdsplassen foran øversteprestens bolig sammen med Jesus.» — Johannes 18: 15.
Apostelen Johannes bruker navnet «Johannes» når han omtaler døperen Johannes, men han omtaler aldri seg selv ved navn. I stedet skriver han for eksempel om «denne disippelen som vitner om disse ting og som har skrevet dette». Han sier også: «Den som har sett det, han har vitnet om det, og hans vitnesbyrd er sant. Han vet at han taler sant.» (Johannes 19: 35; 21: 24) Legg også merke til Johannes 13: 23: «En av dem, den disippel som Jesus hadde kjær, satt til bords ved siden av Jesus.» Det var rett før Jesus ble tatt til fange. Johannes omtaler også hvordan den pælfestede Jesus velger ut en av disiplene senere samme dag: «Da Jesus så sin mor og ved siden av henne den disippel han hadde kjær, sa han til sin mor: ’Kvinne, det er din sønn.’» — Johannes 19: 26, 27; jevnfør Johannes 21: 7, 20.
Dette spesielle trekket med hensyn til ikke å navngi seg selv, kommer også tydelig fram i Johannes 18: 15. I beretningen om den tomme graven i Johannes 20: 2—8 finner vi også Peter og Johannes sammen. Alt dette tyder på at apostelen Johannes var den «disippelen [som] kjente øverstepresten». Bibelen sier ingenting om hvordan den galileiske apostelen (Johannes) var blitt kjent med øverstepresten. Men siden øversteprestens tjenerskap kjente ham, fikk han og Peter slippe forbi portvakten og inn på gårdsplassen.