Frykt Jehova, han som hører bønner

«Du som hører bønner. Alle mennesker kommer til deg.» — SALME 65: 3.

1. Hvorfor bør vi vente at Jehova stiller krav til dem som ønsker å nærme seg ham i bønn?

JEHOVA GUD er «evighetens Konge». Han er også den «som hører bønner», og som «alle mennesker kommer til». (Åpenbaringen 15: 3, NW; Salme 65: 3) Men hvordan skal de komme til ham? Jordiske konger fatter bestemmelser som en må følge for å få tillatelse til å tre fram for dem, for eksempel bestemmelser om klesdrakt og opptreden. Vi bør derfor regne med at evighetens Konge også stiller krav til dem som vil komme fram for ham med bønn og påkallelse. — Filipperne 4: 6, 7.

2. Hvilke spørsmål oppstår i forbindelse med bønn?

² Hva krever evighetens Konge av dem som nærmer seg ham i bønn? Hvem kan be og bli bønnhørt? Og hva kan de be om?

Hvordan vi kan nærme oss evighetens Konge

3. Hvilke eksempler på bønner som Guds tjenere i gammel tid bad, kan du nevne? Nærmet disse tjenerne seg Gud gjennom en mellommann?

³ Før Adam, en «Guds sønn», ble en synder, stod han tydeligvis i nær og fortrolig kontakt med evighetens Konge. (Lukas 3: 38; 1. Mosebok 1: 26—28) Da Adams sønn Abel ofret «de førstefødte lammene i saueflokken sin» til Gud, lot han uten tvil offeret bli ledsaget av påkallelse og lovprisning. (1. Mosebok 4: 2—4) Noah, Abraham, Isak og Jakob bygde altere og nærmet seg Jehova i bønn når de ofret. (1. Mosebok 8: 18—22; 12: 7, 8; 13: 3, 4, 18; 22: 9—14; 26: 23—25; 33: 18—20; 35: 1, 3, 7) Og de bønnene som Salomo, Esra og guddommelig inspirerte salmister bad, tyder på at israelittene nærmet seg Gud uten noen mellommann. — 1. Kongebok 8: 22—24; Esra 9: 5, 6; Salme 6: 2, 3; 43: 1; 55: 2; 61: 2; 72: 1; 80: 2; 143: 1.

4. a) Hvilken ny måte å nærme seg Gud i bønn på ble innført i det første århundre? b) Hvorfor er det spesielt passende at vi ber i Jesu navn?

⁴ I det første århundre etter Kristus ble det innført en ny måte å nærme seg Gud i bønn på. En skulle vende seg til Gud gjennom hans Sønn, Jesus Kristus, som hadde en spesiell kjærlighet til menneskeheten. I sin førmenneskelige tilværelse tjente Jesus som «verksmester» og fant glede i ting som hadde med menneskene å gjøre. (Ordspråkene 8: 30, 31, EN) Da Jesus var på jorden, hjalp han på en kjærlig måte ufullkomne mennesker åndelig sett og helbredet syke og oppreiste til og med døde. (Matteus 9: 35—38; Lukas 8: 1—3, 49—56) Framfor alt gav Jesus «sitt liv som løsepenge for mange». (Matteus 20: 28) Det er derfor høyst passende at de som benytter seg av løsepengen, nærmer seg Gud gjennom ham som elsker menneskeheten så høyt. Dette er nå den eneste måten å nærme seg den evige Konge på, for Jesus selv sa: «Ingen kommer til Faderen uten ved meg», og «hvis dere ber Faderen om noe, skal han gi dere det i mitt navn». (Johannes 14: 6; 16: 23) Å be om noe i Jesu navn betyr å anerkjenne ham som veien til ham som hører bønner.

5. Hvilken holdning har Gud til menneskeheten, og hva har det å si for våre bønner?

⁵ Vi bør spesielt sette pris på den kjærlighet Jehova viste ved å skaffe til veie løsepengen. Jesus sa: «Så høyt har Gud elsket verden [menneskeverdenen] at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Johannes 3: 16) Hvor dyp Guds kjærlighet er, blir godt beskrevet med salmistens ord: «Så høy som himmelen er over jorden, så stor er [Jehovas] nåde mot dem som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, så langt tar han våre synder bort fra oss. Som en far er barmhjertig mot sine barn, slik er [Jehova] barmhjertig mot dem som frykter ham. For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.» (Salme 103: 11—14) Så oppmuntrende det er å vite at bønnene til Jehovas innviede vitner stiger opp til en slik kjærlig Far gjennom hans Sønn!

Et begrenset privilegium

6. Hvilken holdning må en ha når en nærmer seg Jehova i bønn?

⁶ Menneskelige konger tillater ikke at hvem som helst kommer uanmeldt inn på slottet. Å få audiens hos en konge er et begrenset privilegium. Slik forholder det seg også når det gjelder å be til evighetens Konge. De som nærmer seg ham gjennom Jesus Kristus med den rette verdsettelse av Guds herlige majestet, kan selvfølgelig regne med å bli hørt. Når en nærmer seg den evige Konge, må en ha en ærbødig, tilbedende holdning. Og de som ønsker å bli hørt, må vise «frykt for [Jehova]». — Ordspråkene 1: 7.

7. Hva vil det si å ha frykt for Jehova?

⁷ Hva vil det si å ha frykt for Jehova Gud? Det vil si at en har dyp ærbødighet for ham, samtidig som en har en sunn frykt for å mishage ham. Denne ærefrykt skriver seg fra en dyp takknemlighet for hans kjærlighet og godhet. (Salme 106: 1) Det innebærer å anerkjenne ham som evighetens Konge, som har rett og makt til å straffe dem som ikke adlyder ham, til og med med døden. De som viser at de har frykt for Jehova, kan regne med å bli hørt når de ber til ham.

8. Hvorfor hører Gud bønnene til dem som frykter ham?

⁸ Gud besvarer naturligvis ikke bønner som blir bedt av onde, troløse og selvrettferdige mennesker. (Ordspråkene 15: 29; Jesaja 1: 15; Lukas 18: 9—14) Men de som frykter Jehova, blir hørt, for de har rettet seg etter hans rettferdige normer. De har også gjort noe mer. De har innviet seg til ham i bønn og symbolisert det ved å la seg døpe i vann. For dem er derfor det å be et ubegrenset privilegium.

9, 10. Kan udøpte personer be i håp om å bli hørt?

⁹ For å bli hørt av Gud må en gi uttrykk for følelser og tanker som er i samsvar med Guds vilje. En må være oppriktig. Men det er mer som kreves. «Uten tro er det umulig å behage Gud,» skrev apostelen Paulus. «For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.» (Hebreerne 11: 6) Kan så udøpte personer oppmuntres til å be i håp om å bli hørt?

¹⁰ Kong Salomo var klar over at bønn er et begrenset privilegium. Han bad Jehova om bare å høre utlendinger som bad vendt mot Hans tempel i Jerusalem. (1. Kongebok 8: 41—43) Den hedenske utlendingen Kornelius, som levde flere hundre år senere, «bad stadig til Gud» som en «from mann». Da han fikk nøyaktig kunnskap, innviet han seg til Gud, som da gav ham den hellige ånd. Etter dette ble Kornelius og andre hedninger døpt. (Apostlenes gjerninger 10: 1—44) I dag kan hvem som helst som i likhet med Kornelius gjør fremskritt i retning av innvielse, oppmuntres til å be. Men en som ikke tar studium av Bibelen alvorlig, som ikke kjenner til de krav Gud stiller til bønn, og som ennå ikke har vist en holdning som behager Gud, kan ikke sies å frykte Jehova, å ha tro eller å søke ham. En slik person er ikke i stand til å be bønner som Gud godkjenner.

11. Hva har skjedd med noen som har gjort fremskritt mot innvielse, og hva bør de spørre seg selv om?

¹¹ Det kan se ut til at enkelte som en gang har gjort fremskritt mot innvielse, senere nøler med å ta det skritt å innvie seg. Hvis de ikke har stor nok kjærlighet til Gud i sitt hjerte til å innvie seg uforbeholdent til ham, bør de spørre seg selv om de fortsatt har det vidunderlige privilegium å be. Det har de tydeligvis ikke, for de som nærmer seg Gud, må oppriktig søke ham og også legge vinn på rettferd og ydmykhet. (Sefanja 2: 3) Enhver som virkelig frykter Jehova, er en troende som innvier seg til ham og symboliserer det ved å bli døpt. (Apostlenes gjerninger 8: 13; 18: 8) Og det er bare døpte troende som har et ubegrenset privilegium når det gjelder å nærme seg evighetens Konge i bønn.

Be med den hellige ånd

12. Når kan det sies at en person ber med den hellige ånd?

¹² Etter at en har innviet seg til Gud og symbolisert det ved å bli døpt, er en i stand til å be med den hellige ånd. Judas skrev om det: «Men dere, mine kjære, må bygge dere selv opp på deres høyhellige tro og stadig be i [med, NW] Den Hellige Ånd. Hold dere i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn, som gir dere evig liv.» (Judas 20, 21) En person ber med den hellige ånd når han ber under innflytelse av Guds ånd, Guds virksomme kraft, og i harmoni med ting som står i Guds Ord. Bibelen, som er skrevet under inspirasjon av Jehovas ånd, viser oss hvordan vi skal be, og hva vi kan anmode om i bønn. Vi kan for eksempel tillitsfullt be om at Gud må gi oss sin hellige ånd. (Lukas 11: 13) Når vi ber med den hellige ånd, viser våre bønner at vi har en hjertetilstand som Jehova elsker.

13. Hva vil vi unngå hvis vi ber med den hellige ånd, og hvilken veiledning som Jesus kom med, vil vi følge?

¹³ Når vi ber med den hellige ånd, er ikke bønnene fylt med høyttravende ord. De består ikke av formler som blir gjentatt på rams. Nei, de inneholder ikke praktisk talt meningsløs doksologi, lovprisning som ikke er oppriktig. Den slags bønner er vanlig i kristenheten og resten av Babylon den store, den falske religions verdensrike. Men de sanne kristne følger Jesu veiledning: «Når dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne: De liker å stå i synagogene og på gatehjørnene og be for å vise seg for folk. . . . Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror [feilaktig] de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. Vær ikke lik dem!» — Matteus 6: 5—8.

14. Hvilke klarsynte uttalelser har noen kommet med når det gjelder bønn?

¹⁴ Jesus og forskjellige bibelskribenter er ikke de eneste som har kommet med klarsynte uttalelser om bønn. Den engelske forfatteren John Bunyan (1628—1688) sa for eksempel: «Bønn er en oppriktig, følsom, hengiven utøsing av sjelen for Gud, gjennom Kristus, med Åndens styrke og hjelp, for å få slike ting som Gud har lovt.» Den puritanske presten Thomas Brooks (1608—1680) sa: «Gud ser ikke på dine bønners retorikk, hvor elegante de måtte være; heller ikke på dine bønners geometri, hvor lange de måtte være; heller ikke på dine bønners aritmetikk, hvor mange de måtte være; heller ikke på dine bønners logikk, hvor metodiske de måtte være; men det er bønnenes oppriktighet han ser på.» Til disse kommentarene kan vi føye Bunyans bemerkning: «Når det gjelder bønn, er det bedre å ha et hjerte uten ord enn ord uten et hjerte.» Sett nå at vi er oppriktige og oppfyller de kravene Gud stiller. Hvordan kan vi da være sikker på at evighetens Konge vil høre våre bønner?

Aldri avvist

15. Hva er kjernen i det Jesus sa i Lukas 11: 5—8?

¹⁵ Jehova Gud vender aldri det døve øret til de bønnene som hans innviede tjenere ber. Det fremgår tydelig av de oppmuntrende ordene Jesus kom med da disiplene bad ham lære dem å be. Jesus sa blant annet: «Sett at en av dere går til en venn midt på natten og ber ham: Kjære, lån meg tre brød, for en venn som er på reise, er kommet til meg, og jeg har ikke noe å by ham. Tror dere han der inne da vil svare: Ikke forstyrr meg! Døren er alt stengt, og både barna og jeg er i seng. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe. Nei, sier jeg dere: Selv om han ikke står opp og gir ham det for vennskaps skyld, så vil han iallfall gjøre det fordi han er så pågående, og gi ham alt han trenger.» (Lukas 11: 1, 5—8) Hva er poenget i denne lignelsen?

16. Hva vil Jesus at vi skal gjøre, når det gjelder bønn?

¹⁶ Jesus mente naturligvis ikke at Jehova er uvillig til å hjelpe oss. Nei, Kristus vil at vi skal stole ubetinget på Gud og elske ham så høyt at vi ber uten stans. Han tilføyde derfor: «Jeg sier til dere: Fortsett å be, og det skal bli gitt dere; fortsett å søke, og dere skal finne; fortsett å banke på, og det skal bli lukket opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for.» (Lukas 11: 9, 10, vers 9 fra NW) Vi bør derfor fortsette å be når vi blir forfulgt, når vi bekymrer oss for en dypt rotfestet svakhet vi har, eller når vi opplever andre prøvelser. Jehova er alltid rede til å hjelpe sine trofaste tjenere. Han sier aldri til oss: «Ikke forstyrr meg!»

17, 18. a) Hvordan oppmuntret Jesus oss til å be om den hellige ånd, og hvordan blir det lettere for oss å forstå det han sa? b) Hvordan sammenlignet Jesus det en jordisk far gjør, med det Gud gjør?

¹⁷ For å ha et nært forhold til Gud trenger vi hans hellige ånd, hans virksomme kraft. Jesus sa derfor videre: «Er det vel en far blant dere som vil gi sin sønn en orm når han ber om en fisk, eller gi ham en skorpion når han ber om et egg? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Faderen gi Den Hellige Ånd fra himmelen til dem som ber ham!» (Lukas 11: 11—13) I Matteus 7: 9—11 spørres det om en far ville gi sin sønn en stein istedenfor brød. Vi forstår bedre hva Jesus egentlig mente da han sa dette, hvis vi vet at brødet i Bibelens land i gammel tid hadde størrelse og form som en flat, rund stein. Det finnes noen slanger som ligner på bestemte fiskearter, og det finnes en liten hvit skorpion som ligner litt på et egg. Men hva slags far ville gi sitt barn en stein, en slange eller en skorpion hvis det bad om et brød, en fisk eller et egg?

¹⁸ Jesus sammenlignet så det en jordisk far gjør, med det Gud gjør mot dem som tilhører hans familie av tilbedere. Når vi, selv om vi er mer eller mindre onde på grunn av nedarvet syndighet, gir barna våre gode gaver, hvor mye mer bør vi ikke da regne med at vår himmelske Far gir den hellige ånd som en storslått gave til sine lojale tjenere som ydmykt ber om den!

19. a) Hva antyder Jesu ord i Lukas 11: 11—13 og Matteus 7: 9—11? b) Hvordan vil vi betrakte våre prøvelser hvis vi blir ledet av den hellige ånd?

¹⁹ Jesu ord antyder at vi bør be Gud om mer av hans hellige ånd. Hvis vi blir ledet av den, vil vi ikke ’klage over vår skjebne’ og betrakte prøvelser og skuffelser som noe som virkelig er skadelig for oss. (Judas 16) Det er nok så at «mennesket, født av en kvinne, lever kort og fylles av uro», og mange har ikke opplevd å se slutten på sine problemer eller sorger. (Job 14: 1) Men la oss aldri betrakte våre prøvelser som steiner, slanger og skorpioner som han som hører bønner, på en eller annen måte har gitt oss. Han er den personifiserte kjærlighet og setter ikke noen på prøve med onde ting. Nei, han gir oss «all god gave og all fullkommen gave». Til slutt vil han rette på alt for dem som elsker ham og frykter ham. (Jakob 1: 12—17; 1. Johannes 4: 8) De som har vært i sannheten i mange år, vet av erfaring at gjennom bønn og tro har noen av deres vanskeligste prøvelser falt heldig ut, til gagn for dem, og har økt Guds ånds frukt i deres liv. (3. Johannes 4) Er det i det hele tatt noen bedre måte vi kan lære at vi er avhengige av vår himmelske Far på, og noen bedre måte vi kan bli hjulpet til å framelske åndens frukt på? Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. — Galaterne 5: 22, 23.

20. Hvilken virkning bør Jesu ord i Lukas 11: 5—13 ha på oss?

²⁰ Jesu ord i Lukas 11: 5—13 gir oss derfor en forsikring om at Jehova elsker oss og har omsorg for oss. Det bør fylle vårt hjerte med den dypeste takknemlighet og kjærlighet. Det bør styrke vår tro og vårt ønske om å gå ofte til den evige Konges fotskammel og bli i hans kjærlige nærvær. Jesu ord forsikrer oss dessuten om at vi aldri vil bli sendt bort med uforrettet sak. Vår himmelske Far finner stort behag i at vi kaster det som tynger oss, på ham. (Salme 55: 23; 121: 1—3) Og når vi som hans trofaste, innviede tjenere ber om hans hellige ånd, gir han oss den på en gavmild måte. Dette er vår kjærlige Gud, og vi kan ha full tillit til at han hører våre bønner.

Husker du?

◻ Gjennom hvem må vi nærme oss Gud i bønn, og hvorfor?

◻ På hvilken måte er bønn et begrenset privilegium?

◻ Hva betyr det å be med den hellige ånd?

◻ Hvordan kan du ved hjelp av Bibelen bevise at de bønnene som Jehovas trofaste, døpte vitner ber, blir hørt?

[Bilde på side 14]

Akkurat som menneskelige fedre gir barna sine gode gaver, gir Jehova den hellige ånd til dem som ber ham om det